Homo og hore som skjellsord

«Hore» og «homo» ser ut til å være de to vanligste skjellsordene blant norske ungdomskolelever. Det viser blant annet kartleggingene som er gjennomført på 15 skoler i forbindelse med Dembra.

Homo og hore som skjellsord

Hilde Slåtten har forsket på bruken av homo som skjellsord blant norske ungdommer på 9. trinn. Hun har blant annet funnet at gutter bruker homorelaterte skjellsord mer enn jenter og at slike ord oftere brukes om noen man kjenner enn om ukjente.

Ord som homse brukes særlig når noen bryter normene for kjønnene, for eksempel når en gutt gjør eller sier noe feminint. Denne bruken er vanligere enn for å rakke ned på noen eller småerte. Slåtten finner også at ungdom bruker homoskjellsord om heterofile mer enn de bruker dem om personer de mener er homofile.

Ordet hore viser til normen om at kvinner skal være tilbakeholdne seksuelt. Hore kan brukes som skjellsord om jenter som oppfattes som mer seksuelt tilgjengelige, mer «løsaktige» eller vendt mot gutter enn normen. Ordet har altså en kontrollfunksjon over kvinners seksualitet. Men ordet brukes også på andre måter blant ungdom i dag. I en kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing blant barn og unge fra 2007 peker Hannah Helseth på at hore i tillegg kan brukes i venninnegjengen, gjerne som intimitetsord. Denne typen bruk varierer imidlertid fra skole til skole, kanskje knyttet til forhold som sosioøkonomisk status og elevsammensetning.

Å kalle hverandre for «hore» og «homo» kan sikkert virke uskyldig for en del ungdommer. Men ordene reflekterer også en dypere mening av kontroll over kjønn og seksualitet. Ordene kan såre dypt og alvorlig. Men også den bruken som ungdommer selv kanskje oppfatter som uskyldig, er med å sette grenser for utfoldelse og frihet. Derfor er det viktig at skolen støtter opp om klare normer mot bruken av slike skjellsord. I kartleggingen som er gjennomført på 15 Dembra-skoler på Østlandet svarer et overveldende flertall av elevene at bruken av hore, homo og jøde var enten uakseptabelt eller ubehagelig. Dette kan tyde på at lærere har et godt utgangspunkt for å skape oppslutning om at disse ordene ikke skal brukes som skjellsord.

Som skjellsord viser ordene homo og hore også til noe utover normer for maskulinitet og kvinners kjønnsliv. Ved siden av å inngå i fordommer og fiendtlighet mot homofile, symboliserer «homo» som skjellsord også den likestilte, moderne og ikke nødvendigvis så muskuløse (heterofile) mannen. Skepsisen mot den moderne mannen kan også ses i sammenheng med fremveksten av det postmoderne samfunnet, der kroppsarbeidet i stor grad er borte og høy utdannelse og hjernearbeid er det som gir status. Innenfor både tradisjonell høyreekstremisme (nazisme, fascisme) og militant jihadisme/ islamisme/ salafisme er machomannen og patriarkatet tydelige idealer. Mannen skal kjempe og forsørge familien og kvinnen skal oppdra barn. Den likestilte «homo»-mannen assosieres med liberalisme, vestlig dekadanse og moralsk forfall. Tilsvarende betyr «hore» en frigjort, egenrådig, (seksuelt) likestilt og «vestlig» jente eller kvinne.

Den utstrakte bruken av «hore» og «homo» blant ungdommer kan sies å inngå i en kamp om kjønnsroller og om kontroll over kjønnene. Ekstremister er åpenbart ikke alene om å være opptatt av kjønnsroller, men det er verdt å merke seg den sentrale posisjonen kjønnsroller har i mange former for ekstremistisk tankegods. Mange ekstremistgrupper er, i godt selskap med andre, i sterk opposisjon til det liberale demokratiets kjønnsroller. Etter 1990 har det også vokst frem ekstremistmiljøer og islamofobe miljøer som har som mål å beskytte liberale kjønnsroller mot islam, som de ser på som en totalitær ideologi på linje med nazismen. Trenden er et typisk eksempel på hvordan ekstremistgrupper blir motpoler, og således utgjør en fare for økt polarisering av et samfunn.

Litteratur

Helseth, Hannah (2007). «Kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing blant barn og unge.» Høgskolen i Nesna.

Slåtten, Hilde, Norman Andersen og Ingrid Holsen (2009). «Nei til ”Homo!” og ”Hore!” i ungdomsskulen: Lærarrettleiing om førebygging og handtering av kjønnsrelatert mobbing, homofobisk erting og seksuell trakassering.» Hemil-senteret, Bergen.

Slåtten, Hilde (2016). «Gay-related name-calling among young adolescents: exploring the importance of the context.» Universitetet i Bergen.