Samisk nasjonsbygging

I 2017 feiret samene hundreårsjubileet for den sosialpolitiske mobiliseringen for å gjenreise de samiske samfunnene. Med bakgrunn i landsmøtet i Trondheim i 1917 er 6. februar i dag datoen for samenes nasjonaldag. I dag finnes det et stort antall samiske kultur-, utdannings- og næringsinstitusjoner/-organisasjoner, et eget samisk parlament, offisielle nasjonale symboler som flagg, mediekanaler (hvor Ođđasat har samsendinger med Sverige og Finland), og det finnes lovgivning som skal sikre samenes urfolksrettigheter. Samene har også oppnådd en egen status internasjonalt i tilknytning til diplomatisk og politisk arbeid med urfolkssaker (Vars 2017).

Sameksistens og mangfold

Den samiske motstandskampen vitner om at de endrede vilkårene for den samiske nasjonen ikke bare kom i kraft av norske myndigheters forsoningspolitikk. Samiske rettigheter og krav om respekt for språk og kultur har også blitt kjempet frem gjennom en over hundre års lang kamp. Dette forholdet forsvinner imidlertid i debatter som har blitt ført i pressen og blant enkelte norske politikere, fordi samenes vilkår blir forstått ut fra hva norske myndigheter er villige til å gi/bevilge, ikke ut fra den samiske selvforståelsen.

Ideen om en samisk nasjon blir av enkelte oppfattet som noe truende, særlig i situasjoner hvor motstanderne har problemer med å skille mellom nasjon og stat, en begrepsforvirring som genererer et trusselbilde både hva gjelder maktforhold og økonomi. For enkelte kan det være krevende å tenke seg en nasjon uten statsgrense, men det kan argumenteres for at den samiske nasjonen bor i fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland, en samisk nasjon bygd på et grenseoverskridende fellesskap.

Identitet i tilknytning til tradisjon, språk, historie, sosiale mønstre og næringsvirksomhet er felles for både det ikke-samiske og det samiske nasjonsbyggingsprosjektet, noe som gjenspeiles i deres institusjoner og symbolikk. Kunnskap om at det norske samfunnet er komplekst og mangfoldig, er nødvendig (Røthing 2017).

En identitet vil alltid virke i et relasjonelt spenningsfelt mellom den individuelle identiteten og gruppeidentiteten, mellom tradisjon og nye impulser. I tillegg går vi inn og ut av ulike identiteter (samisk, norsk, etnisk, religiøs, kjønn og/eller klasse). Studier viser for eksempel at det ikke er et konkurranseforhold mellom det samiske og det norske, og at den samiske medborgeren enkelt kan kombinere en samisk og norsk identitet (Selle og Semb 2015). Økt forståelse av samenes selvforståelse som nasjon har potensial til å vise Norge som en flernasjonal stat, i likhet med hva som er tilfellet med en rekke andre stater i og utenfor Europa.

Litteratur

Røthing, Åse (2017), Mangfoldskompetanse. Perspektiver på undervisning i yrkesfag, Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Selle, Per, Anne Julie Semb, Kristin Strømnes og Åsta Dyrnes Nordø (2015), Den samiske medborgeren, Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Vars Laila Susanne (2017), «Samene i Norge: Fra fornorsking til forsoning?», i Nik. Brandal, Cora Alexa Døving og Ingvill Thorson Plesner (red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900-2016, Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

ILO- konvensjon nr. 169 (https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/ilokonvensjon-nr-169-om-urbefolkninger-o/id451312/)