Konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning

I denne FoU-satsingen ønsker vi å utvikle læringsressurser for lærerutdanning og videregående opplæring som svarer på kompleksiteten i konspirasjonstematikken. Vi har fokus på tverrfaglige tilnærminger og en kombinasjon av pedagogiske og fagdidaktiske perspektiver som skal bidra til å lage ressurser av høy kvalitet. Dembra gjennomfører FoU-en på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Mange lærere er opptatt av konspirasjonsteorier. Konspirasjonsteorier er et element i mange av de antidemokratiske bevegelsene som har vært på fremmarsj de siste årene. Ulike kriser og internett har bidratt til nye varianter og økende spredning av konspirasjonsteorier.

Forestillinger om fiendtlige krefter som utøver kontroll kan bidra til synkende oppslutning om demokratiske prosesser og institusjoner. Slike forestillinger kan dermed bli et hinder for demokratiske løsninger som er forankret i reell demokratisk debatt. Mistillit mot «offisielle» sannheter er et vesentlig element i konspirasjonstenkningen. Forskningen om konspirasjonsteorier minner allikevel om at det er viktig å skille mellom rasjonell kritikk mot illegitim maktutøvelse og generaliserte forestillinger om «mørke krefter bak kulissene.»

På den andre siden finnes det faktisk illegitim maktutøvelse av aktører som opererer utenom nettopp demokratiske beslutningsprosesser - så: hvor går grensen mellom maktkritikk og konspirasjonstenkning? Hvordan oppdage og møte konspirasjonsforestillinger? Og hvordan forebygge årsakene for en grunnleggende konspirasjonsmentalitet?

Med utgangspunkt i skolens demokratiske samfunnsmandat inngår innsikt i logikken bak konspirasjonstenkning og mekanismene som bidrar til oppslutning om konspirasjonsteorier i både lærernes profesjonskompetanse og den kritiske forståelsen elevene skal oppnå. Dette gjelder også bevissthet om forskjellen mellom legitim maktkritikk og konspirasjonstenkning.

Prosjektet startet våren 2023 og avsluttes høsten 2024.