Om økten
Mål
- Refleksjon om fremmedfrykt, innvandring og flyktninginstituttet. Bevisstgjøring rundt bruk av kilder og hvordan håndtere meningsmotstand.
Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i en episode av den norske dokumentarserien “Flukt”. Serien belyser ulike problemstillinger knyttet til innvandring og flyktningers rettigheter. I denne episoden presenteres vi for erfaringene til programleder Leo Ajkic, som kom til Norge som flyktning på 1990-tallet. Vi ser også at Ajkic går i dialog med personer som er både for og imot innvandring. Opplegget tar opp spørsmål knyttet til dialog, meningsmotstand og kildekritikk.
Basert på undervisning utviklet og gjennomført av Silje Førdal Erland, ved ILS, UiO.
Gjennomføring
Innledning
Gi elevene/studentene i oppdrag å lese om det greske fascistpartiet Gyllent daggry og den opprinnelig franske Identitær-bevegelsen:
Se evt. forslag til flere ressurser nederst på siden.
Hoveddel
Vis dokumentaren «Flukt» (NRK), episode 3
Episoden varer i 40 minutter. Hvis du ikke har tid til å vise episoden i undervisningstiden, kan elever/studenter få i oppgave å se episoden som hjemmelekse i forkant av klassetimen.
Reflekter rundt/ diskutér følgende spørsmål
- I denne episoden ser vi at Ajkic går i dialog med folk på ulike sider av innvandringsdebatten. Hva kan være kontroversielt i/med denne episoden?
- Representanten for Gyllent daggry forteller Ajkic at hans bevegelse er ofre for trusler og hærverk. Han nekter for at deres logo har noen assosiasjoner med nazistenes hakekors (min. 10:57-15:51). Hvordan skiller denne fortellingen seg fra det man kan lese om Gyllent daggry fra andre kilder? Er det noe som utelates i fortellingen til representanten for Gyllent daggry?
- Hvordan går Ajkic fram når han snakker med folk?
- Hva oppnår Ajkic med sin framgangsmåte? Hva oppnår han ikke?
- Senere i episoden ser vi antirasister i demonstrasjonstog til støtte for flyktninger. Vi hører Ajkic stille spørsmålet: “Hvordan kan man bli enige når alle roper og ingen lytter?” Synes du Ajkic har grunnlag for sin påstand om at demonstrantene ikke lytter? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Hva er hensikten med demonstrasjonstog i denne sammenheng? Kjenner du til eksempler på andre sosiale bevegelser i Norge eller utlandet som har demonstrert i gatene? Hva kan oppnås ved å kommunisere på denne måten? Hva kan være vanskelig å oppnå ved å kommunisere på denne måten?
- Hvem er motparten i en dialogsituasjon? Hvem er motparten i forbindelse med en politisk markering?
- Hva er forutsetningene for at dialog skal kunne fungere? Hva må til?
Ytterligere spørsmål til lærerstudenter:
- På hvilken måte kan filmen brukes for å illustrere meningsmotstand?
- På hvilken måte kan filmen brukes for å trene elevenes evne til perspektivtaking?
- Hvilke utfordringer ser du med å bruke en dokumentar som gir plass til hatefulle synspunkter i forbindelse med undervisning? Hvordan kan man sikre at klasserommet ikke blir en plattform for hat?
- Skal Ajkics budskap tolkes dithen at elever med hatefulle og/eller fremmedfiendtlige holdninger skal få anledning til å spre hatbudskap i offentligheten / i klasserommet / på skolen? Hvordan kan man som lærer opprettholde dialog med en elev, samtidig som man verner resten av klassen mot hat?
- Synes du det kan være hensiktsmessig å bruke en dokumentar som Flukt i klasserommet? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Hvordan ville du ha brukt filmen i egen undervisning? Finn ett eller to kompetansemål i læreplanen for samfunnsfag (eller andre fag som du mener filmen kunne passe i), og lag skissen til et undervisningsopplegg.
- I lys av prinsipper for tilpasset opplæring, hvordan mener du denne dokumentaren kan fungere i ditt klasserom?
Alternativ fremgangsmåte
La elevene / studentene se episoden uten bakgrunnskunnskap om Gyllent daggry eller Identitær-bevegelsen. Etter at de har sett episoden, gi dem i oppdrag å finne ut mer om én av disse gruppene, ved å finne fram til mer nøytrale kilder.
- Hvordan skiller framstillingen av de to bevegelsene seg fra hverandre, hvis du sammenligner framstillingen av dem i filmen med andre informasjonskilder?
- Hvorfor presenterer disse aktørene seg på en annen måte ovenfor Ajkic enn når de blir presentert i media generelt?
- Kan det forsvares å la disse aktørene få presentere seg slik Ajkic legger opp til i sitt program? Hvorfor / Hvorfor ikke?
Tips til lærerutdannere:
Denne øvelsen kan settes sammen i en økt der man også kobler inn Christer Mattssons ideer om «empatisk nysgjerrighet» i møte med elever med ekstreme holdninger. Mattsson går ikke inn for at hat skal få fritt spillerom i klasserommet, men understreker at lærere har et ansvar for å sikre dialogen mellom lærer og elev, også med elever med ekstreme holdninger.
- Hvilke likheter ser du mellom Mattssons’ “empatisk nysgjerrighet” og Ajkics framgangsmåte? Hvilke forskjeller ser du? Det er også mulig å la studentene bruke forumteater for å prøve ut ulike fremgangsmåter i møte med elever som kommer med hatefulle ytringer i klasserommet.
Videre arbeid
Relevante lenker
Gyllent daggry (Store Norske Leksikon)
Ytre høyres nye, hippe ansikt (Dagsavisen)
When Prosecuting Far-Right Violence Fails (New Republic)
Greece’s Slow Justice Lets Fascist Party Prosper (Wall Street Journal)
Who are Europe’s far-right identitarians? (Politico)
How Europe’s ‘Identitarians’ are mainstreaming racism (Washington Post)
Så bemöter du extremisterna i ditt klassrum (Christer Mattsson)
