“Flukt” – meningsmotstand, perspektivtaking og dialog

Trinn: Ungdomsskole, Videregående skole, Universitet/høgskole. Fag: KRLE, Media og digitale ferdigheter, Pedagogikk, Samfunnsfag, Demokrati og medborgerskap. Ressurser: Film, multimedia, Undervisningsøkter.

Mål med økten:

Refleksjon om fremmedfrykt, innvandring og flyktninginstituttet. Bevisstgjøring rundt bruk av kilder og hvordan håndtere meningsmotstand.

Relasjon til læreplanverket:

Overordnet del 1.1 Menneskeverd og 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet. 2.5.2 Demokrati og medborgerskap

Tid:

90 minutter

Gruppestørrelse:

10-35

Basert på undervisning utviklet og gjennomført av Silje Førdal Erland, ved ILS, UiO.

Om opplegget

Undervisningsopplegget tar utgangspunkt i en episode av den norske dokumentarserien “Flukt”. Serien belyser ulike problemstillinger knyttet til innvandring og flyktninginstituttet. I denne episoden presenteres vi for erfaringene til programleder Leo Ajkic som kom til Norge som flyktning på 1990-tallet. Vi ser også at Ajkic går i dialog med personer som er både for og imot innvandring. Opplegget tar opp spørsmål knyttet til dialog, meningsmotstand og kildekritikk.

Forberedelse

Gi elevene/studentene i oppdrag å lese om det greske fascistparti Gyllent daggry og den rasisitiske Identitær-bevegelsen:

Se evt. flere artikkler på engelsk i “Relatert stoff”, øverst til høyre. 

Vis dokumentaren “Flukt” (NRK), episode 3

Episoden varer i 40 minutter. Hvis du ikke har tid til å vise episoden i undervisningstiden, kan elever/studenter få i oppgave å se episoden som hjemmelekse i forkant av klassetimen.

Reflekter rundt/ diskutér følgende spørsmål

  1. I denne episoden ser vi at Ajkic går i dialog med folk på ulike sider av innvandringsdebatten. Hva er kontroversielt i / med denne episoden?
  2. Representanten for Gyllent daggry forteller Ajkic at hans bevegelse er ofre for trusler og hærverk. Han nekter for at deres logo har noen assosiasjoner med nazistenes hakekors (min. 10:57-15:51). Hvordan skiller denne fortellingen seg fra det man kan lese om Gyllent daggry fra andre kilder? Er det noe som utelates i fortellingen til representanten for Gyllent daggry?
  3. Hvordan går Ajkic frem når han snakker med folk?
  4. Hva oppnår Ajkic med sin fremgangsmåte? Hva oppnår han ikke?
  5. Senere i episoden ser vi antirasister i demonstrasjonstog til støtte for flyktninger. Vi hører Ajkic’  stille spørsmålet: “Hvordan kan man bli enige når alle roper og ingen lytter?” Synes du Ajkic har grunnlag for sin påstand om at demonstrantene ikke lytter? Hvorfor / hvorfor ikke?
  6. Hva er hensikten med demonstrasjonstog i denne sammenheng? Kjenner du til eksempler på andre sosiale bevegelser i Norge eller utlandet som har demonstrert i gatene? Hva kan oppnås ved å kommunisere på denne måten? Hva kan være vanskelig å oppnå ved å kommunisere på denne måten?
  7. Hvem er motparten i en dialogsituasjon? Hvem er motparten i forbindelse med en politisk markering?
  8. Hva er forutsetningene for at dialog kan fungere? Hva må til?

Ytterligere spørsmål til lærerstudenter:

  1. På hvilken måte kan filmen brukes for å illustrere meningsmotstand?
  2. På hvilken måte kan filmen brukes for å trene elevenes evne til perspektivtaking?
  3. Hvilke utfordringer ser du med å bruke en dokumentar som gir plass til hatefulle synspunkter i forbindelse med undervisning? Hvordan kan man sikre at klasserommet ikke blir en plattform for hat?
  4. Skal Ajkic sitt budskap tolkes dithen at elever med menneskefiendtlige holdninger skal få anledning til å spre hatbudskap i offentligheten / i klasserommet / på skolen? Hvordan kan man som lærer opprettholde dialog med en elev samtidig som man verner resten av klassen for hat?
  5. Synes du det kan være hensiktsmessig å bruke en dokumentar som Flukt  i klasserommet? Hvorfor/ hvorfor ikke?
  6. Hvordan ville du ha brukt filmen i egen undervisning? Finn ett eller to kompetansemål i læreplanen for samfunnsfag (eller andre fag som du mener filmen kunne passe i), og lag skissen til et undervisningsopplegg.
  7. I lys av prinsipper for tilpasset opplæring, hvordan mener du denne dokumentaren kan fungere i ditt klasserom?

Tips til lærerutdannere:

Denne øvelsen kan settes sammen i en økt der man også kobler inn Christer Mattssons ideer om “empatisk nysgjerrighet” i møte med elever med ekstreme holdninger. Mattsson går ikke inn for at hat skal få fritt spillerom i klasserommet, men understreker at lærere har et ansvar for å sikre lærer-elev dialogen, også med elever med ekstreme holdninger.

  • Hvilken likheter ser du mellom Mattssons’ “empatisk nysjerrighet” og Ajkic sin fremgangsmåte? Hvilken forskjeller ser du?

Det er også mulig å la studentene bruke forumteater for å prøve ut ulike fremgangsmåter i møte med elever som kommer med hatefulle ytringer i klasserommet.

Alternativ fremgangsmåte

La elevene/studentene se episoden uten bakgrunnskunnskap om Gyllent daggry eller identitær-bevegelsen. Etter de har sett episoden, gi dem i oppdrag å finne mer ut om én av disse gruppene ved å finne frem til mer nøytrale kilder.

  • Hvordan skiller narrativene seg fra hverandre?
  • Hvorfor presenterer disse aktørene seg på en annen måte ovenfor Ajkic enn de blir presentert i media generelt?
  • Er det forsvarlig å la disse aktørene få presentere seg slik Ajkic legger opp til i sitt program? Hvorfor / Hvorfor ikke?