Hatprat – En øvelse om hatefulle ytringer på nett

Trinn: Videregående opplæring. Fag: Media og digitale ferdigheter, Pedagogikk, Samfunnsfag, Demokrati og medborgerskap. Ressurser: Undervisningsøkter.

Mål med økten:

Forståelse for hva hatefulle ytringer på nett er og hvilken faktorer som kan spille inn i hvordan en hatytring håndteres.

Relasjon til læreplanverket:

Overordnet del: 1.1 Menneskeverdet, 1.2 Identitet og kulturelt mangfold, 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet, 1.6 Demokrati og medvirkning, 2.1 Sosial læring og utvikling. Tverrgående temaer: Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap.

Tid:

60 minutter

Gruppestørrelse:

30-35

Øvelsen er inspirert av øvelsen “Hva er verst?”, i Bookmarks (side 98-101), utviklet av Europarådet. Videreutviklet og utprøvd av Silje Førland Erdal ved ILS, UiO.

Innledning

Det anbefales at elevene jobber i grupper på fire-fem. Skriv ut utsagnskort og diamantruter (se ressurser nederst på siden), slik at du har et sett til hver gruppe. Utsagnskortene må klippes ut og samles i to bunker, én med og én uten kontekstualisering, slik at de kan deles ut til gruppene i riktig rekkefølge.

OBS: Noen deltakere kan føle seg støtt fordi de selv tilhører gruppene som blir krenket, eller fordi de har personlige erfaringer med å utsettes for hatprat. Noen kan også bli støtt fordi de kjenner noen som har blitt krenket.

I enkelte tilfeller kan også øvelsen gi «bensin på bålet» til elever/studenter som selv har (sympati med) noen av holdningene som kommer til uttrykk i øvelsen.

Hoveddel

1. Spør elevene hva de forstår med begrepet «hatprat».

· Hvem er det som rammes?

· Har de selv sett eller opplevd hatprat på nettet, enten mot enkeltpersoner eller mot representanter for ulike grupper?

· Hvilke grupper er det som utsettes for hatprat i vårt samfunn? (f.eks kvinner, homofile, transpersoner, muslimer, jøder, svarte, folk med innvandrerbakgrunn).

· Hva føler de som utsettes for hatprat?

· Hva føler de som er vitne til at andre blir utsatt for hatprat?

 

2. Forklar at begrepet «hatprat» er brukt for å dekke et bredt spekter av innhold:

· Gjelder flere kommunikasjonsformer enn bare «prat»: det kan være musikk, video, bilder, internett-memer osv.

· Brukes i dagligtale for å beskrive alt fra trusler og sterkt dehumaniserende utsagn som krenker menneskeverdet, til noe som «bare» er sårende

· I Norge finnes det lovforbud mot hatefulle ytringer. Straffelovens §185 definerer ulovlige hatefulle ytringer som «det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) seksuelle orientering,
d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e) nedsatte funksjonsevne.

Flere har blitt dømt for hatytringer etter denne bestemmelsen (se lenker til høyre for eksempler på ytringer som har brutt loven).

3. Fordel deltakerne i grupper på fire og gi hver gruppe første bunke med utsagn (Se kort, runde 1).

4. Forklar at de har fått utdelt en bunke med hatmeldinger fra virkeligheten, og at de skal prøve å rangere disse fra «minst ille» til «verst». De «verste» eksemplene skal være de som deltakerne mener bør være helt fraværende på nettet i framtiden. Dersom du vil, kan du be deltakerne bruke et av diamant-rangeringssystemene (se ressurser under). Da kan de bare få utdelt 9 eller 12 kort, alt etter hvilken diamant de bruker. De kan også rangere ytringene på en rett linje, men det tar gjerne litt lengre tid.

5. Gruppene får 20 minutter til å jobbe med rangeringen. Når de er ferdige, kan de ta en runde i rommet for å se på diamantene til de andre gruppene.

6. Be noen av gruppene fortelle i plenum hvilke av utsagnene de rangerte høyest, og hvorfor.

7. Forklar at konteksten som en ytring er fremmet i, kan ha stor betydning for hvordan ytringen vurderes. Den samme ytringen som oppfattes som fleip i én kontekst, kan faktisk være brudd på loven i en annen. Identiteten til den som kommer med en ytring kan spille inn i hvordan ytringen vurderes.

8. Samle inn kortene samtidig som du deler ut neste bunke med utsagn (Se kort, runde 2). Forklar at de har nå fått utdelt utsagnene på nytt, men denne gangen med informasjon om konteksten for ytringene. Be dem prøve å rangere kortene fra «minst ille» til «verst» igjen, med den nye informasjonen.

9. Gruppene får 15 minutter til å jobbe med rangeringen.

10. Be noen av gruppene fortelle i plenum hvilke av utsagnene de rangerte som de verste, og hvorfor.

Tips til gjennomføring:

Mulige kriterier for hvordan vi kan vurdere hatprat: • Innholdet eller tonen i uttrykket – dette handler om språket som brukes. • Hvem er målgruppen? • Hvem er publikum? • Virkningen – hvilken effekt uttalelsen kan ha på enkeltpersoner eller samfunnet som helhet • Hvilken kontekst/sammenheng blir det ytret i? • Hvor sentral/hvilken posisjon har den som ytrer seg?

Det kan være lurt å gi deltakerne informasjon om ytringsfrihet og ytringsansvar, slik at de har et grunnlag for å diskutere hva som bør gjøres med de ulike eksemplene på hatytringer. Forholdet mellom moralske og juridiske aspekt kan også løftes fram.

Refleksjonsspørsmål

· Hva synes dere om øvelsen?

· Var det lett å vurdere de ulike eksemplene?

· Var det noen sterke uenigheter i gruppene deres?

· Så dere noen tydelige forskjeller mellom deres diamant og de andre gruppenes?

· Brukte dere noen kriterier til å avgjøre hvilke ytringer som var «verre» enn andre?

· Vurderte dere for eksempel hvem som kom med ytringen eller antall personer som kunne se den?

· Syns dere ytringer som disse bør være tillatt på internett? Hva er argumenter for og mot?

· Syns dere det bør være ulike grenser for «verre» uttrykk for hat? Burde noe være helt forbudt?

· Hvis dere mener noe burde være forbudt, hvor ville dere ha trukket linjen?

· Hvilke andre metoder kan dere komme på for å møte hatprat på nettet?

· Hvordan ville dere reagere hvis dere fant slike eksempler på hatprat på nettet?

 

Øvelsen kan avsluttes med å vise fram noen eksempler på hatytringer som faktisk har resultert i dom (se lenker under).

· Spør om elevene er overrasket over at disse ytringer resulterte i straff.

· Hvilke faktorer ble lagt vekt på av domstolen?

 

Relevante stoff

NRK: Mann dømt for hatefulle ytringer

NRK: Samerasisme-dom blir stående

Kalte Sumaya Jirde Ali «korrupt kakerlakk». Nå er hun dømt.

BUFDirs side om hatefulle ytringer.

Stopp hatprat er en kampanje av unge mennesker mot hatprat og for menneskerettigheter på nett.