«Infodemi»? – Rykter, falske nyheter og konspirasjonsteorier om koronaepidemien (Del 1)

Trinn: Ungdomsskole, Videregående skole, Universitet/høgskole. Fag: Media og digitale ferdigheter, Norsk, Samfunnsfag, Demokrati og medborgerskap. Ressurser: Undervisningsøkter.

Mål med økten:

  • Bevissthet om utfordringer koblet til informasjon i krisetider
  • Kjennskap til forskjellige typer feilinformasjon og dynamikkene de inngår i
  • Evne til å analysere kilder relatert til koronaepidemien og identifisere feilinformasjon

Relasjon til læreplanverket:

demokrati og medborgerskap, kritisk tenkning, digital kompetanse

Tid:

Del 1: 20 min
Del 1-3: 2-4 timer

Gruppestørrelse:

15-30

Introduksjon til læreren

Ettersom COVID-19, koronaepidemien, sprer seg verden over er mange mennesker opptatt av hvordan situasjonen utvikler seg. Norge har vedtatt drastiske tiltak for å minske smittefaren. Disse endrer hverdagen til hele befolkningen dramatisk. I krisesituasjoner som denne oppstår et stort behov for informasjon og en jakt på årsaksforklaringer og prognoser. Internett og sosiale medier bidrar til at en enorm mengde av informasjon sirkulerer.

Noen typer informasjon bidrar til mistillit, frykt og panikk. Det finnes et helt spekter av informasjon som kan utløse irrasjonelle og direkte skadelige handlinger, på individuelt eller kollektiv nivå. Verdens helseorganisasjon (WHO) har helt siden utbruddet av epidemien advart mot at feilinformasjonen som sirkulerer, kan utløse en “infodemi”, som også kan ha store ødeleggende konsekvenser.

Dette undervisningsopplegget gir eleven/studenten mulighet til å utforske forskjellige typer feilinformasjon relatert til koronaepidemien, og reflektere rundt årsaker og virkninger av feilinformasjon. Eleven/studenten blir kjent med måter spredning av feilinformasjon kan avsløres og motarbeides på.

Undervisningsopplegget består av tre deler.

  • Del 1 er en introduksjon til tematikken (ca 20 min).
  • I del 2 presenteres fenomener som bidrar til at feilinformasjon sprer seg og får problematiske konsekvenser. Denne delen inneholder også noen refleksjonsspørsmål rundt årsaker og dynamikker i spredning av feilinformasjon. (ca 60 min).
  • Del 3 handler om måter å gjennomskue og motarbeide feilinformasjon. (2x 45 min)

 

Del 1: Introduksjon

1. Elevene/studentene ser denne introduksjonsfilmen:

<!–

–>

2. Spørsmål for refleksjon/ samtale etter introduksjonen:

  • For noen tiår siden, da internett og sosiale medier ikke ble brukt av så mange, var det mye mindre informasjon tilgjengelig når noe dramatisk skjedde. Tror du det ville gjort det lettere eller vanskeligere å overbevise folk om at skolene må stenges og folk må holde seg hjemme?
  • Tror du feilinformasjon kan true demokratiet? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • I februar 2020 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med følgende uttalelse:

«Utbruddet og responsen på COVID-19 har vært ledsaget av en massiv ‘infodemic’ – en overdreven opptreden av informasjon – noe nøyaktig og noe ikke – som gjør det vanskelig for folk å finne pålitelige kilder og pålitelig veiledning når de trenger det.»

Drøft begrepet «infodemi»: Hvilke assosiasjoner vekker det? Kan feilinformasjon være «smittsom», og skal den motarbeides på samme måte som et virus?

 

Fortsett med del 2 av opplegget