Innledning til læreren

Viruset COVID-19, den såkalte koronapandemien, har spredd seg verden over. Mange er opptatt av hvordan situasjonen vil utvikle seg. I Norge har sentrale og lokale myndigheter i flere omganger vedtatt drastiske tiltak for å minske smittefaren. Tiltakene har sosiale og økonomiske følger for store deler av befolkningen, og for mange er endringene dramatiske.

I krisesituasjoner oppstår det både et stort behov for informasjon og en jakt på årsaksforklaringer og prognoser. Internett og sosiale medier bidrar til at en enorm mengde informasjon sirkulerer. I den nødvendige debatten om hvilke tiltak som er hensiktsmessige, kan feilinformasjon bli en fare både for folkehelsen og demokratiet.

Tillit, åpenhet og fri tilgang til informasjon er avgjørende for demokratiet. Noen typer informasjon bidrar til mistillit, frykt og panikk. Det finnes et helt spekter av informasjon som kan utløse irrasjonelle og direkte skadelige handlinger, på individuelt eller kollektivt nivå. Siden utbruddet av pandemien tidlig i 2020 har Verdens helseorganisasjon (WHO) advart mot feilinformasjonen som sirkulerer. Ifølge WHO kan feilinformasjon som sprer seg raskt, utløse en «infodemi» som kan ha store ødeleggende konsekvenser.

Dette undervisningsopplegget gir elevene/studentene mulighet til å utforske forskjellige typer feilinformasjon knyttet til koronapandemien, og til å reflektere rundt årsaker og virkninger av feilinformasjon. De blir kjent med måter å avsløre og motarbeide spredning av feilinformasjon på.

Undervisningsopplegget består av tre deler, som kan gjennomføres samlet eller fordeles på flere økter.

Denne delen, Del 1, er en introduksjon til temaet (ca. 20 min).

Del 2 handler om fenomener som bidrar til at feilinformasjon sprer seg og får problematiske konsekvenser, og om årsaker til og dynamikker i spredningen av feilinformasjon (60 min).

Del 3 handler om måter å gjennomskue og motarbeide feilinformasjon på (2 x 45 min).

Hoveddel

1. Elevene/studentene ser denne introduksjonsfilmen
(PPT-presentasjonen kan også brukes uten lyd).

–>

2. Spørsmål for refleksjon/ samtale etter introduksjonen:

For noen tiår siden, da internett og sosiale medier ikke ble brukt av så mange, var det mye mindre informasjon tilgjengelig når noe dramatisk skjedde. Tror du at mindre informasjon ville gjort det lettere eller vanskeligere å overbevise folk om at skolene måtte stenges og folk måtte holde seg hjemme?

Tror du feilinformasjon kan true tilliten i samfunnet og demokratiet? Hvorfor/hvorfor ikke?

I februar 2020 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med følgende uttalelse:

«Utbruddet og responsen på COVID-19 har vært ledsaget av en massiv ‘infodemic’ – en overdreven mengde informasjon – noe nøyaktig og noe ikke – som gjør det vanskelig for folk å finne pålitelige kilder og pålitelig veiledning når de trenger det.»

Drøft begrepet «infodemi»: Hvilke assosiasjoner vekker det? Kan feilinformasjon være «smittsom», og skal den motarbeides på samme måte som et virus?

Fortsett med del 2 av opplegget