Innledning til læreren

Viruset COVID-19, den såkalte koronapandemien, har spredd seg verden over. Mange er opptatt av hvordan situasjonen utvikler seg videre. I likhet med mange andre land har Norge i flere faser vedtatt drastiske tiltak for å minske smittefaren. Tiltakene endrer hverdagen til store deler av befolkningen, og for mange er endringene dramatiske.

I krisesituasjoner oppstår det et stort behov for informasjon og jakt på årsaksforklaringer og prognoser. Internett og sosiale medier bidrar til at en enorm mengde informasjon sirkulerer.

Noen typer informasjon bidrar til mistillit, frykt og panikk. Det finnes et helt spekter av informasjon som kan utløse irrasjonelle og direkte skadelige handlinger, på individuelt eller kollektivt nivå. Siden utbruddet av pandemien tidlig i 2020 har Verdens helseorganisasjon (WHO) advart mot feilinformasjonen som sirkulerer. Ifølge WHO kan feilinformasjon som sprer seg raskt, utløse en “infodemi” som også kan ha store ødeleggende konsekvenser.

Dette undervisningsopplegget gir elevene/studentene mulighet til å utforske forskjellige typer feilinformasjon knyttet til koronaepidemien, og til å reflektere rundt årsaker og virkninger av feilinformasjon. De blir kjent med måter å avsløre og motarbeide spredning av feilinformasjon på.

Undervisningsopplegget består av tre deler, som kan gjennomføres samlet eller fordeles på flere økter.

Del 1 er en introduksjon til tematikken (ca. 20 min).

Denne delen, Del 2, handler om fenomener som bidrar til at feilinformasjon sprer seg og får problematiske konsekvenser, og om årsaker til og dynamikker i spredningen av feilinformasjon (ca. 60 min).

Del 3 handler om måter å gjennomskue og motarbeide feilinformasjon på (2 x 45 min).

Det anbefales å gjennomføre del 1 av opplegget først, eller – som et minimum – å vise introduksjonsfilmen (ca. 5 min).

Hoveddel

1. Arbeidsarket «Feilinformasjon om korona: Typer og dynamikker

Last ned arbeidsarket «Feilinformasjon om korona: Typer og dynamikker» og gjør det tilgjengelig for elevene/studentene.

Del ut/send ut arbeidsarket. Gi elevene/studentene i oppgave å lese gjennom de forskjellige typene feilinformasjon og besvare spørsmålene om de enkelte fenomenene. Oppgaven kan nivådeles ved å gi ett eller to avsnitt i oppgave, i stedet for hele arbeidsarket. Eventuelt kan de ulike fenomenene fordeles blant elevene/studentene.

Hvis begrepene konspirasjonsforestillinger og konspirasjonsteori ikke er kjent for elevene/studentene fra før av, bør de forklares i forkant. Bruk f.eks. Store norske leksikons definisjon (se snl.no):

«Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda. Konspirasjonsteori er en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta.»

2. Refleksjonsspørsmål

Elevene/studentene reflekterer over og diskuterer følgende spørsmål:

Feilinformasjon i forbindelse med koronaepidemien er ikke alltid et produkt av onde hensikter. Forklar hvorfor feilinformasjon som lanseres med «gode hensikter», likevel kan være farlig.

Hvilken av formene for feilinformasjon i denne listen tror du er farligst? Finn argumenter.

3. Oppgave: myteknusing

Mange forskjellige aktører prøver å motarbeide feilinformasjon og vrangforestillinger om Korona ved å rette opp feilforestillinger.

WHO har laget en egen «myteknuser»:

Spørsmål:

Se på forestillingene om koronaepidemien som blir avslørt som feil av «myteknuserne». Hvilke av disse forestillingene har du hørt før? Hvilke trodde du på, og hvilke trodde du ikke på?

Hva er grunnen til at du tror, eller ikke tror, på informasjon om korona?

Avsluttende refleksjon

Elevene/studentene blir bedt om å besvare følgende spørsmål:

Hva er det viktigste jeg har lært om feilinformasjon under koronaepidemien?

Hva lurer jeg fortsatt på / hva har jeg lyst å finne ut?

Fortsett med del 3 av opplegget

Relevante lenker:

WHOs myteknuser