«Infodemi»? – Rykter, falske nyheter og konspirasjonsteorier om Koronaepidemien (Del 3)

Trinn: Ungdomsskole, Videregående opplæring, Lærerutdanning. Fag: Media og digitale ferdigheter, Norsk, Samfunnsfag, Demokrati og medborgerskap. Ressurser: Undervisningsøkter.

Mål med økten:

- Bevissthet rundt utfordringer koblet til informasjon i krisetider - Kjennskap til forskjellige typer feilinformasjon og dynamikkene de inngår i - Evne til å analysere kilder relatert til koronainfeksjonen og identifisere feilinformasjon

Relasjon til læreplanverket:

Demokrati og medborgerskap, kritisk tenkning, digital kompetanse

Tid:

Opplegget består av forskjellige deler som kan gjennomføres samlet eller fordelt på flere økter. Del 3: 2 x 45 min

Gruppestørrelse:

15-30

Introduksjon til læreren

Ettersom COVID-19, koronaepidemien, sprer seg verden over er mange mennesker opptatt av hvordan situasjonen utvikler seg. Norge vedtatt drastiske tiltak for å minske smittefaren. Disse endrer hverdagen til hele befolkningen dramatisk. I krisesituasjoner som denne, oppstår et stort behov for informasjon og en jakt på årsaksforklaringer og prognoser. Internett og sosiale medier bidrar til at en enorm mengde av informasjon sirkulerer.

Noen typer informasjon bidrar til mistillit, frykt og panikk. Det finnes et helt spekter av informasjon som kan utløse irrasjonelle og direkte skadelige handlinger, på individuelt eller kollektiv nivå. Verdens helseorganisasjon (WHO) har helt siden utbruddet av epidemien advart mot at feilinformasjonen som sirkulerer, kan utløse en “infodemi”, som også kan ha store ødeleggende konsekvenser.

Dette undervisningsopplegget gir eleven/studenten mulighet til å utforske forskjellige typer feilinformasjon relatert til koronaepidemien, og reflektere rundt årsaker og virkninger av feilinformasjon. Eleven/studenten blir kjent med måter spredning av feilinformasjon kan avsløres og motarbeides på.

 

Undervisningsopplegget består av tre deler.

  • Del 1 er en introduksjon til tematikken (ca 20 min).
  • I del 2 presenteres fenomener som bidrar til at feilinformasjon sprer seg og får problematiske konsekvenser. Denne delen inneholder også noen refleksjonsspørsmål rundt årsaker og dynamikker i spredning av feilinformasjon. (ca 60 min).
  • Del 3 handler om måter å gjennomskue og motarbeide feilinformasjon. (2x 45 min)

Dette er del 3

Forberedelse:

Det anbefales å gjennomføre del 1 og del 2 først, eller ihvertfall å vise introduksjonsfilmen

Læreren laster ned arbeidsark avdekke feilinformasjon SIFT-metoden og gjør det tilgjengelig for elevene.

 

Fremgangsmåte:

  1. Elevene/studentene går gjennom de enkelte skrittene i arbeidsarket avdekke feilinformasjon SIFT metoden

Vis eventuelt videoen fra faktisk.no i tillegg, som beskriver samme fremgangsmåte: https://youtu.be/yqxw8IA7-Rg

For engelsk undervisning: metoden forklares her https://infodemic.blog/

2. Nå skal elevene/studentene anvende SIFT-metoden..

Oppgave a)

Forberedelse: Eleven får tilgang til skjermdump fra now8news

I flere land har tiltakene i forbindelse med Korona utløst hamstring av matvarer. I noen tilfeller har det oppstått slåsskamp om dopapir i butikkene. Så spredde en nyhet seg i sosiale medier om at det har blitt funnet koronavirus i toalettpapir.

Her er en skjermdump fra en av sidene som spredde denne nyheten:

Foreta en SIFT-analyse for å sjekke sannhetsgehalten i denne nyheten.

Spørsmål til refleksjon:

  • Hvor troverdig er now8news? Hvordan prøver den å fremstå som troverdig?
  • «Memen» med «breaking news» om Korona i toalettpapir har også blitt brukt som satire. Hvorfor tror du noen folk tror på denne nyheten, mens andre umiddelbart synes den er latterlig?

———————————————

Oppgave b)

Forberedelse: Elevene/studentene får tilgang til artikkel fra Human Rights Service.

Her er en artikkel fra organisasjonen Human Rights Service der de kritiserer den norske regjeringen for å nedprioritere norske eldre til fordel for asylsøkere.

https://www.rights.no/2020/03/strakstiltak-for-a-sikre-asylsokere-mens-vi-skal-la-eldre-do/

Analyser innlegget:

  • Hvordan presenteres informasjonen i dette innlegget? Hvordan vil du beskrive språket og tonen i artikkelen?
  • Hvilke påstander legges frem i artikkelen, og hvordan belegges de?
  • Prøv å finne andre kilder som sier noe om de tingene som omtales i artikkelen (i dette tilfellet: prioritering av pasientgrupper i koronabehandlingen og boligsituasjonen for asylsøkere under koronakrisen).
  • Vurderer du artikkelen som troverdig, og bidrar den med relevant opplysning i koronakrisen?
  • Hva tror du forfatterne vil oppnå med artikkelen?
  • Tenk på de forskjellige fenomenene som har blitt presentert i del 2 av dette opplegget (rykte, falske nyheter, konspirasjonsteorier etc) – hvilken kategori ville du plassert dette innlegget i?

 

3. Avslutning

Elevene/studentene bes om å besvare følgende spørsmål

  • Hva er det viktigste jeg har lært om feilinformasjon under koronaepidemien?
  • Hva lurer jeg forsatt på / hva har jeg lyst å finne ut?