Jigsaw – samhandlingslæring mot fordommer

Trinn: Videregående opplæring, Lærerutdanning. Fag: KRLE, Pedagogikk, Samfunnsfag, Bærekraftig utvikling, Demokrati og medborgerskap.

Mål med økten:

Å skape samhandling og ansvarliggjøring av samtlige deltakere i et gruppearbeid

Relasjon til læreplanverket:

Overordnet del 2.1 Sosial læring og utvikling og 3.1 Et inkluderende læringsmiljø

Tid:

40 - 60 min

Gruppestørrelse:

10-30

Innledning 

Jigsaw-metoden ble utviklet i USA på 1970-tallet i en kontekst der segregering mellom svarte og hvite elever ble opphevet. Svarte elever ble “busset” til hvite skoler (skoler som tidligere var forbeholdt hvite elever), men der ble de som oftest møtt med fordommer både fra medelever og lærere. 

Eliot Aronson utviklet Jigsaw-metoden for å 

  • gi alle elever anledning til å bidra og mestre (ressursperspektiv) 
  • skape gjensidig anerkjennelse og respekt gjennom samhandling 
  • bygge ned fordommer og strukturell diskriminering 

Metoden er basert på prinsippene om kooperativ læring. Metoden går ut på at elever/studenter må samhandle med hverandre, og spille hverandre gode i læringsprosessen, for å lykkes med en gitt arbeidsoppgave. Dette skjer ved at elevene/studentene deles inn i så kalte Jigsaw-grupper.  Der får de ansvar for hver sin bit av et kunnskapsgrunnlag, som samlet utgjør grunnlaget for å løse en oppgave i hele gruppen.  

Etter å ha fordypet seg individuelt i sin del av kunnskapsstoffet, samles elevene/studentene i “ekspertgrupper” (av alle som har fått utdelt samme kunnskapsbit) for å avklare eventuelle spørsmål. Når de går tilbake til sine Jigsawgrupper, presenterer de hver sin kunnskapsbit for hverandre. På grunnlag av den felles innsikten de har kommet fram til, skal gruppen løse oppgaven.  

Hoveddel 

Jigsawmetoden: steg for steg 

  1. Elevene/studentene deles i grupper. Det bør være minst 3 grupperantallet er avhengig av hvor mange biter kunnskapsgrunnlaget er delt opp i. Pass på at stoffmengden ikke blir for stor/vanskelig.
  2. Hvert medlem av gruppen får tildelt en «bit» av kunnskapen som gruppen vil trenge for å løse en oppgave
  3. Elevene/studentene fordyper seg individuelt i sin kunnskapsbit
  4. Elevene/studentene samles i «ekspertgrupper» der alle har samme kunnskapsbit, og avklarer eventuelle spørsmål
  5. Elevene går tilbake til Jigsaw-gruppene og presenterer sine kunnskapsbiter for hverandre.
    Jigsaw-gruppen løser en oppgave sammen
    https://www.youtube.com/watch?v=euhtXUgBEts 

Jigsaw-metoden og lærerens rolle 

Lærerens viktigste rolle er å være tilrettelegger for læring. Dette innebærer at hun/han må beherske og dele opp stoffet, slik at bitene er håndterbare for elevene og samlet gir den nødvendige innsikten som skal til for å løse en oppgave.  

Læreren bør kjenne gruppen og eventuelt dele inn Jigsaw og ekspertgruppene slik at de enkelte får best mulig grunnlag for å oppleve mestring. Oppgaveløsningen krever at gruppeinndelingen/gruppedynamikken «fungerer» rimelig godt. 

Eksempel: Jigsaw_opgave_gruppefiendtlighet(Claudia Lenz/MF)