Koronapandemi: Lover, regler og demokrati

Trinn: Videregående skole, Universitet/høgskole. Fag: Samfunnskunnskap, Rettslære, Norsk, Demokrati og medborgerskap. Ressurser: Undervisningsøkter.

Mål med økten:

- Å styrke kritisk bevissthet om samfunnet, og å skape refleksjon og diskusjon om koronapandemien i Norge våren 2020 og regjeringens tiltak. - Å gi kjennskap til bakgrunnen for koronaloven (fullmaktsloven) som ble innført i Norge i en periode våren 2020, til regjeringens tiltak og til debatten rundt loven.

Relasjon til læreplanverket:

Overordnet del: 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet, 1.6 Demokrati og medvirkning, 2.5.2 Demokrati og medborgerskap. For referanser til læreplaner for fag, se nedenfor.

Tid:

120-150 min.

Gruppestørrelse:

15-30

Innledning

I mars 2020 iverksatte den norske regjeringen en serie tiltak for å hindre ukontrollert smitte knyttet til koronaviruset (covid-19). De første tiltakene var hjemlet i lovverk som allerede fantes (beredskapsloven og smittevernloven).

I midten av mars fremmet regjeringen en proposisjon (et forslag) om en egen lov for Stortinget. Fullmaktsloven, som fikk navnet «koronaloven», gir regjeringen fullmakt til midlertidig å utfylle, supplere eller fravike ca. 60 norske lover. Regjeringens formål med fullmaktsloven var å gjøre det enklere å kunne innføre nødvendige tiltak raskt, for at samfunnet kunne fungere mest mulig normalt under virusangrepet.

Prosessen rundt fullmaktsloven skapte mye og hissig debatt i det norske samfunnet. Spesielt var jurister, opposisjonen på Stortinget og deler av pressen kritiske. Debatten og kritikken førte til at innholdet i regjeringens lovforslag ble betydelig strammet inn. Koronaloven, som trådte i kraft 27. mars 2020, ble gitt en varighet på én måned, med mulighet til forlengelse. Den ble senere vedtatt forlenget i én måned.

Dette opplegget er tematisk beslektet med to andre; Koronapandemi: Ytringsfrihet og sensur og Infodemi? Rykter, falske nyheter og konspirasjonsteorier om koronaepidemien.

Opplegget kan gjennomføres som en nettbasert klasseromsaktivitet. Deler av det kan også gjennomføres i grupper.

Referanser til læreplaner for fag

  • Styrke forståelsen av samfunnet gjennom utforskning av en aktuell, nasjonal problemstilling (Samfunnskunnskap Vg1/Vg2)
  • Styrke evnen til å vurdere hvordan utøving av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn (Samfunnskunnskap Vg1/Vg2)
  • Bidra til utforskning av dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for sine egne og andres meninger og verdier (Samfunnskunnskap Vg1/Vg2)
  • Trening i å bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner (Norsk Vg3)
  • Trening i å gjøre rede for de viktigste rettighetene og pliktene som arbeidstakeren og arbeidsgiveren har (Rettslære 1)
  • Styrke evnen til å kunne forklare hva som ligger i begrepet menneskerettigheter og i reglene om ytringsfrihet som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) (Rettslære 2)

Innhold i PowerPoint-presentasjonen

  • Lysbilde 2: Bakgrunnen for koronalovforslaget
  • Lysbilde 3-4: Kritikken mot lovforslaget, maktfordelingsprinsippet, debatten
  • Lysbilde 5-6: Loven, tre juridiske nøkkelord og Stortingets viktigste endringer
  • Lysbilde 7-8: To norske eksempler på straff, menneskerettslige sider ved tiltak
  • Lysbilde 9-10: Unntakstilstand og ytringsfrihet i Tyrkia, unntakslover i Ungarn
  • Lysbilde 11-12: Presentasjon av oppgaveark for Vg- og Uh-nivå

Lysbilde 5 og 6 handler om forholdet mellom lov, forskrift og hjemmel, og om hvordan Stortinget innskrenket lovens fullmakt. Disse lysbildene kan eventuelt hoppes over hvis det er mindre aktuelt å gå inn på de rettslige sidene av saken.

I de to siste lysbildene er det en ekstra kolonne lengst til høyre, som ikke følger med i selve oppgavearket. Her står noen tenkte eksempler på følger for enkeltelever eller familier. Disse kan brukes for å hjelpe elevene/studentene i gang med å tenke over om de selv er, eller kan bli, berørt av koronaloven.

Forberedelse

  • Gå gjennom PowerPoint-presentasjon Koronapandemi: Lover, regler og demokrati Forbered en introduksjon basert på lysbildene og notatene under dem. Vurder om notatene også kan passe som bakgrunn for elevene/studentene når de skal arbeide med oppgaver. Gjør i så fall notatene tilgjengelige for distribusjon.
  • Gjør arket «Noen eksempler fra koronaloven – Ungdomstrinnet / Vg1» eller tilsvarende ark for videregående trinn og høyere utdanning, tilgjengelig for distribusjon. (Se lenker nederst.)
  • Gjør aktuelle lenker til ressurser tilgjengelig for distribusjon. (Fra listen nederst eller selvvalgte lenker.)

Gjennomføring

Økt 1 – innledning (45-60 min)

Gi en ca. 20 minutters innføring med PowerPoint-presentasjonen. Bruk notatene i presentasjonen og/eller annet støttemateriell som manus.

Distribuer / legg ut arket Noen eksempler fra koronaloven – Vg eller Noen eksempler fra koronaloven – LU. Be alle lese og tenke over spørsmålene, og gjerne – om de vil – fylle ut feltene til høyre, før neste økt. (Utfylling bør være frivillig og forutsetter mulighet til å lagre arket på egen maskin eller skrive ut hjemme, men alle bør i alle fall tenke over om lovene angår dem selv.)

Reflekter/diskuter:

  • Angår noen av lovene på oppgavearket deg eller din familie, og i så fall hvordan?
  • Tenk over/diskuter mulige positive eller negative følger dersom loven(e) ble forandret over lang tid, for eksempel fem år. (Marker gjerne med stikkord i feltet til høyre.)

Økt 2 (45-60 min. i plenum, hvis gruppediskusjoner: sett av ca. 20 min. eller mer til grupper, og 25 min. eller mer til oppsummering i plenum)

Hvis økten tas i plenum: Velg ut refleksjonsspørsmål fra listen nedenfor. Fyll på med flere hvis tiden tillater det. (Spørsmålene som forutsetter lesning av artikler, vil passe best for Vg3 og oppover.) Be elevene/studentene notere ned sine egne svar og forslag.

Hvis elevene/studentene deles i mindre grupper, gi et par spørsmål til hver gruppe og be dem notere ned punkter fra diskusjonen. Beregn i så fall tid til kort rapportering og oppsummering i plenum etter gruppediskusjonene.

Åpne gjerne også for at elevene/studentene bidrar også med egne spørsmål eller dilemmaer til diskusjonen. Hvis diskusjonen foregår i grupper, be i så fall om at egne spørsmål og problemstillinger deles med alle i den siste plenumsdelen.

Refleksjonsspørsmål (Vg. nivå):

  1. Koronakrisen førte til mange begrensninger, forbud og påbud i hverdagen for alle i Norge. Hvilke regler mener du er/var mest begrensende for deg selv? Kunne du ønsket å endre noen av reglene – uten at risikoen for smitte ble større? I så fall hvordan?
  2. Har du selv fått reaksjoner på din atferd, eller har du reagert på andres atferd, under koronakrisen – for eksempel hvis du har stått for nær noen andre i en butikk, eller noen har hostet nær deg? Hva slags reaksjoner synes du passer i slike situasjoner? Er det best å være tydelig, vennlig, streng, humoristisk, sint, engstelig – eller passiv?
  3. Enkelte folk som var i hjemmeisolasjon, eller i karantene, fikk bøter på 20.000 kroner for å gå på fest. Vi vet ikke om det faktisk er flertall i den norske befolkningen for en slik straff. Burde det derfor være opp til hver enkelt å bestemme hva de kan gjøre under korona-utbruddet? Hvorfor/hvorfor ikke?
  4. Ifølge regjeringen kunne vi unngått et forbud mot å overnatte på hytter utenfor egen kommune, dersom alle hyttefolk hadde reist hjem av seg selv søndag 15. mars. I så fall ville vi kanskje hatt «frihet under ansvar» i stedet for et forbud. Mener du at frihet under ansvar kunne ha fungert i Norge under koronakrisen?
  5. Byrådet i Oslo stengte i en periode alle utesteder, fordi noen av utestedene som serverte alkohol ikke overholdt smittevern-reglene. Noen mente at slik «kollektiv avstraffelse» er veldig urettferdig. Mener du at kollektiv straff er akseptabelt i et demokrati i en krisesituasjon? Hvorfor/hvorfor ikke?
  6. Hvorfor ble det så mye debatt rundt koronaloven, når de aller fleste var enige om at landet trengte en egen lov under virusutbruddet? Hva mente kritikerne av regjeringens lovforslag at regjeringen hadde gjort feil?
  7. Både president Erdogan i Tyrkia og statsminister Orbán i Ungarn er demokratisk valgte ledere. Hva kan grunnen være til at så mange i disse landene støtter ledere som tar fra velgerne flere demokratiske rettigheter?

Tilleggsspørsmål og oppgaver for lærerutdanningen

  1. En jurist har uttalt at følgende to forhold – særlig når de kombineres – i seg selv er en fare for rettssikkerheten:
  • Samfunnet er truet, og det er nødvendig med sterke tiltak for å møte trusselen.
  • Å bekjempe trusselen har stor støtte i befolkningen, fordi folk er redde.

Hva kan juristen ha siktet til med dette utsagnet?

Kan du nevne eksempler på land i Europa der myndighetene i dag har stor støtte i befolkningen for å sette i verk tiltak som truer rettssikkerheten?

Oppgaver som krever lesning av artikler (for lærerutdanninger):

  1. Les Harald Stanghelles artikkel Den gode hensikts forbannelse.

Reflekter/diskuter:

Hva er det Stanghelle kritiserer mest i sin artikkel? Hvorfor kritiserer han regjeringen så sterkt, siden han ikke mistenker statsministeren for å ville «tuske til seg makt»? Hva er det Stanghelle og andre kritikere av regjeringens lovforslag mener sto på spill i saken om fullmaktsloven?

  1. Les Stein Sneves artikkel Kanskje er demokratiet bedre egnet…

Reflekter/diskuter:

Hvorfor mener artikkelforfatteren at demokratiske samfunn, tross alt, er bedre egnet enn diktaturer, til å håndtere krisesituasjoner? Hva er motargumentene? Hva er ditt eget syn, og hvordan begrunner du det?

  1. Les Hans Petter Gravers kronikk Rettsstaten i karantene?

Reflekter/diskuter:

Hva sikter artikkelforfatteren til når han hevder at regjeringens forslag til fullmaktslov var farlig «for våre liberale og demokratiske verdier»? Hvilke internasjonale eksempler nevner Graver når han uttrykker bekymring for økt overvåkning av befolkningen?

Graver er særlig bekymret når det gjelder lovforslagets forhold til Grunnloven. I sjette avsnitt i kronikken sier han at forslaget indirekte åpner for at «regjeringen kan vedta regler som pålegger tvungen arbeidstjeneste, frihetsberøvelse (karantene og isolasjon, men også andre former), inngrep i privatlivet, ytringsfriheten og en hel rekke andre forhold.» Hvordan forklarer Graver at lovforslaget kunne åpne for slike regler?

Last ned filer:

PowerPoint-presentasjonen Koronapandemi Lover, regler og demokrati – Innledning

Oppgaveark: Noen eksempler fra koronaloven – Vg

Oppgaveark: Noen eksempler fra koronaloven – LU

Harald Stanghelle, Aftenposten 22. mars 2020: Den gode hensikts forbannelse

Stein Sneve, Nettavisen 19. mars 2020: Kanskje er demokratiet bedre egnet…

Hans Petter Graver, Morgenbladet 19. mars 2020: Rettsstaten i karantene?

Lenker til lovtekster og leksikon-tekster

«Koronaloven» / Fullmaktsloven (Innstilling 204 L fra Stortinget, vedtatt 21. mars og 24. mars 2020. Selve lovteksten – komiteens tilrådning – står på side 11-13.)

Om maktfordelingsprinsippet (Jusleksikon.no)

Om helseberedskapsloven Wikipedia, med lenke til lovtekst)

Om smittevernloven (Store norske leksikon, med lenke til lovtekst)

Om beredskapsloven (Store norske leksikon)

Beredskapsloven – lovteksten (Lovdata)

Relatert medieinnhold

Advarer mot ny kriselov (Klar tale, NTB, 19. mars 2020)

15 jurister i kritikkopprop mot regjeringens kriselov (VG, 20. mars 2020)

«Flere kommuner trosser justisministeren» (VG 23. mars 2020)

«Demokrati under press» (D. Barrat-Due og J. Nahem, NUPI Skole 30. mars 2020)

«Sju steg på vegen mot eit illiberalt demokrati» (Jørn Ø. Sunde, Dag og Tid 15. feb. 2019)

«Ungarns Viktor Orban utnytter koronakrisen…» (Aftenposten 25. mars 2020)