Min stemme: Hvordan bruker jeg den?

Trinn: Barneskole. Fag: KRLE, Norsk, Samfunnsfag. Ressurser: Undervisningsøkter.

Mål med økten:

Få kunnskap om barns rett til å ytre seg og bli hørt. Reflektere over dilemmaer tilknyttet til disse rettighetene.

Relasjon til læreplanverket:

1.1 Menneskeverd, 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet, 1.6 Demokrati og medvirkning, 2.5.1 Folkehelse og livsmestring, 2.5.2 Demokrati og medborgerskap.

Tid:

45-120 minutter

Gruppestørrelse:

10-35

Om øvelsen

Økten tar utgangspunkt i Barnekonvensjonens artikkel 12 og 13: Barns rett til å si sin mening og bli hørt og barns rett til ytringsfrihet. Elevene får samtale om spørsmål knyttet til disse rettighetene og øvelse i å ta dem i bruk. Økten kan gjennomføres i sin helhet, eller enkeltøvelser kan plukkes ut. Øvelsene egner seg for både småtrinn og mellomtrinn. For de eldste elevene på mellomtrinnet kan undervisningsopplegget Ytringsfrihet: Hva betyr den for deg? tilby mer dyptgående refleksjoner rundt ytringsfrihetens dilemmaer.

 

Innledning

Start økten med å fortelle om historikken bak og innholdet i FNs barnekonvensjon. Bruk for eksempel FN-sambandets nettsider eller andre læremidler om temaet. Fortell elevene at de i dag skal konsentrere seg om to av barnas rettigheter i denne konvensjonen: artikkel 12 – barns rett til å gi uttrykk for sin mening og artikkel 13 – barns rett til ytringsfrihet.

Fortell elevene hva disse rettighetene innebærer, for eksempel:
«I FNs Barnekonvensjon står det at alle barn har rett til å si hva de mener, og til å bli hørt når det er saker som angår dem. Det står også at barn, akkurat som voksne, har rett til ytringsfrihet. Det betyr at de har rett til å ha sine egne meninger, og at de kan si disse meningene høyt om de vil. Selv om de har ytringsfrihet, er det likevel noen ting det ikke er lov til å si. For eksempel er det forbudt å mobbe, true og å prøve å få andre til gjøre ulovlige ting. I 2003 ble rettighetene i Barnekonvensjonen en del av Norges lover – så viktige er disse rettighetene.»

Hoveddel

Refleksjon

Lag tankekart/Padlet i plenum. Alle elevene kommer med forslag etter først å ha tenkt litt individuelt over følgende spørsmål:

  • Hva er en mening? Hva mener jeg noe om?
  • Hvilke saker i livet mitt, hjemme, i skolehverdagen eller i samfunnet, er viktige for meg?

Snakk deretter om punktene på tavla, bruk de spørsmålene som passer klassens refleksjonsnivå:

  • Hvilke av disse sakene synes dere det er viktig å kunne si noe om til andre? Hvorfor?
  • Barn har rett til å bli hørt. Hva vil det si å bli hørt? Er det det samme som å bestemme?
  • Hva skal til for å bli hørt i disse sakene? (Hva må sies – hvor, hvordan? Hvem må lytte? Hva må skje?)
  • Hvordan hadde livet vært hjemme og på skolen, dersom barn ikke hadde hatt ytringsfrihet?
  • Hvordan hadde verden (eller Norge) sett ut uten ytringsfriheten?

 

Aktivitet 1: Sokrates’ tre siler

  1. Les fortellingen om Sokrates tre siler for elevene. Bruk gjerne de lesestrategiene klassen vanligvis jobber med, men pass på å stoppe underveis og forklare begreper, slik at alle får historien med seg.
  2. Snakk sammen om fortellingen:
    • Hva handler den om?
    • Hva er de tre siler: Hva vil Sokrates at mannen skal tenke over før han ytrer seg?
    • Kan de tre siler være nyttige for oss i hverdagen?
    • Kan dere komme på andre siler man kan eller bør bruke før man ytrer seg?
    • Bør man svare ja til alle silene, for å fortelle om noe/ si meningen sin?
    • Er de tre silene like viktige? Hvorfor, hvorfor ikke? Hvilken er mer eller mindre viktig enn de andre?
  3. Hva kan være eksempler på ytringer som er lovlige, men som man bør la være å si?
  4. Når kan det være nødvendig å si meningen sin, selv om andre kan bli lei seg eller sinte?
  5. Hva bør man tenke over hvis man vil si noe, selv om man vet kan gjøre andre sint eller lei seg?

 

Aktivitet 2: Ropert

  1. Lytt til sangen “Ropert” med Tuva Syvertsen (Redd barna: Rettighetsslottet), hør den gjerne et par ganger. Snakk sammen om teksten:
    • Hva handler sangen om?
    • Hva roper barna om? Hvem roper de til?
    • Hva er en ropert – og hvorfor trenger barna en slik?
    • Hva tror dere det betyr at «de voksne har store ører, men det er merkelig hvor dårlig de hører?”
    • I sangen synger de “Vi roper til vi blir hørt og noe blir gjort”. Hva betyr det at barn blir hørt; er det det samme som at de får bestemme?
    • Når er det viktig at de voksne lytter til barn, og er det noen ganger det ikke er så viktig?
    • Hva ville du ropt til de voksne hjemme, på skolen eller i samfunnet, om du fikk en ropert?
  2. Del ut arbeidsark  og la elevene skrive inn saker som det er viktig for dem å ytre seg om i feltene. De yngste elevene kan gjerne tegne i stedet for å skrive. La dem dele sakene sine i plenum. Trekk frem noen av sakene, og la dem komme med ideer til hvordan barn kan ytre seg om disse på en slik måte at de blir hørt. Hjelp dem også til å reflektere rundt ulike utfall av ytringene: Hva vil de oppnå? Hvem blir berørt? Hva skjer hvis de ikke blir hørt? For videre arbeid med disse sakene, se forslag nedenfor.

 

Forslag til videre arbeid med utgangspunkt i øvelsene:

  1. Lag veggaviser, plakater eller multimodale/digitale tekster om temaet. La elevene forsøke å komme frem til definisjoner, eksempler og bilder/tekster som kan illustrere temaet.
  2. Jobb med tekstskriving. La elevene skrive tekster om temaet, innenfor de sjangrene som passer det arbeidet dere ellers holder på med (for eksempel i tilknytning til norskfaget).
  3. La elevene sende inn bidrag til Aftenposten Si;D, til elevrådet eller til og med til skoleledelse eller politikere? Jobb med bidragene som samskriving i klassen eller grupper, eller som individuelt arbeid.
  4. Øv inn sangen “Ropert”. Lag en musikkvideo eller digital fortelling til (spill inn klassens egen versjon eller bruk den originale). Finn bilder som tematiserer ytringsfriheten og barns rett til å bli hørt, eller la elevene iscenesette og fotografere situasjoner eller tekster som passer til.
  5. Bruk arbeidsarket Sokrates tre siler til å visualisere hvordan ulike utsagn kan siles ved hjelp av silene. La elevene jobbe i grupper eller gjør øvelsen  i plenum. La dem komme med forslag til ytringer de ønsker å sile, gjerne med utgangspunkt i egne erfaringer eller relevante caser, og vurder sammen om utsagnene passerer silene. Snakk spesielt sammen om utsagn som ikke passerer alle silene, og om det likevel kan være viktig og riktig å ytre dem.