Rasisme i Norge før og nå. 20 år siden drapet på Benjamin Hermansen.

Trinn: Barneskole, Ungdomsskole. Fag: KRLE, Norsk, Samfunnsfag, Naturfag. Ressurser: Undervisningsøkter.

Mål med økten:

Elevene skal se drapet på Benjamin i 2001 i en større sammenheng, og gjenkjenne uttrykk for rasisme før og nå. Elevene skal få en bredere forståelse for begrepet rasisme, og reflektere over sin egen rolle som aktør i arbeidet med å motvirke rasisme.

Tid:

90-120 minutter

Gruppestørrelse:

10-35

Bakgrunn: Benjamin Hermansen

26. januar 2001 ble 15 år gamle Benjamin Hermansen drept av medlemmer i den nynazistiske gruppa Boot Boys. Gjerningsmennene ble dømt for forsettlig drap og medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge. Dommen la til grunn at drapet var uprovosert og rasistisk motivert, og de ble alle dømt etter tiltale.

I år er det 20 år siden drapet, og i året vi har lagt bak oss fikk den norske rasismedebatten nytt liv med Black Lives Matter. I dette undervisningsopplegget får elevene se drapet på Benjamin i en historisk sammenheng, utvide sin forståelse for rasismebegrepet og oppleve seg selv som aktør i å bekjempe rasisme i Norge i dag.

Om økten

Undervisningsopplegget består av tre deler:

  1. Innledning for å aktivere forkunnskaper om rasisme
  2. Hoveddel bestående av fire elevaktiviteter (gjør alle eller kun 1 og 4)
  3. Avslutning med reflekterende plenumssamtale
Definisjon: Hva er rasisme?
Rasisme handler om at grupper rangeres etter opphav og forskjellsbehandling ut fra denne rangeringen. Rasisme kan være villet, det kan knyttes til en ideologi. Men forskjellsbehandling ut fra hudfarge eller andre kroppslige trekk, eller (antatt) kulturell tilhørighet, kan også skje mindre bevisst. Rasisme kan ligge i handlinger og strukturer der det ikke ligger noen rasistisk intensjon bak.

I hoveddelen skal elevene analysere årsaker, virkninger og aktørperspektiver i ulike hendelser i norsk historie som kan knyttes til rasisme. Hendelsene presenteres på hendelseskort som kan lastes ned nederst på denne siden. Elevene skal også trene medborgerskap gjennom refleksjon rundt hva hver og en av oss kan gjøre og arbeid mot rasisme.

Se lærerveiledningen for tips til gjennomføring og tilpasninger.

Hensikten med undervisningsopplegget er å legge til rette for gode samtaler og refleksjon, ikke at alle kommer til enighet. Rasisme er et kontroversielt tema, og heller ikke i samfunnet er det enighet om hva som kan kalles rasisme og hva som ikke er det. Noen av hendelsene er opplagt rasistiske, mens andre er mer tvetydige. Samtalen om dette kan bidra til å utvide elevenes forståelse av rasisme.

 

Hoveddel

Innledning: Elevenes forkunnskaper

Innled med å få fram hva elevene forbinder med rasisme. Velg en av følgende.

  1. For ungdomstrinn og de eldste elevene på mellomtrinnet anbefales øvelsen Begrepsøvelse – hva vil det si? Her får elevene tilnærme seg en forståelse av rasismebegrepet gjennom å drøfte ulike tolkninger, diskutere relevante eksempler og forsøke å formulere en definisjon.
  1. For yngre elever på mellomtrinnet kan du innhente elevenes innspill og diskutere dem i plenum. Be dem skrive eksempler og forklaringer på hva rasisme er på post it-lapper (eller Padlet) og fest dem på tavla. Sorter sammen med elevene innspillene på en skala fra hverdagslige til ekstreme uttrykk for rasisme, og la dem dele sine tanker om det som er kommet frem.

For begge alternativene: I denne innledende delen av økten trenger elevene ofte hjelp til å nyansere begrepet, særlig hvis øvelsen viser at elevgruppen har en snever oppfatning av hva rasisme kan være (for eksempel ensrettet mot ekstreme rasistiske uttrykk eller hudfarge). Suppler derfor gjerne deres innspill med noen eksempler på hendelser, utsagn eller situasjoner før og nå, som er mindre opplagte, men likevel rasistiske.

 

Elevaktivitet 1: Analyse (grupper)

Elevene skal jobbe sammen i par eller små grupper. Gruppene skal sammen lese 3-4 hendelseskort og deretter analysere dem i analyseskjemaet.

For at elevene skal kunne løse oppgaven best mulig, bør øvelsen modelleres i plenum først. Bruk gjerne kortene «Benjamin Hermansen» og «Jobbsøkeren» for modellering. Gjør analysen sammen med elevene ved å følge instruksjonene som gruppene skal jobbe med etterpå:

  1. Les kortet høyt sammen.
  2. Diskuter spørsmålene i analyseskjemaet og skriv ned svarene. Hvis det er uenighet på gruppa kan dere notere flere synspunkter, men gjør dette etter at alle på gruppa har fått begrunne sine meninger.
  3. Gjenta med de andre kortene dere har fått tildelt.

Dersom klassen ikke skal gjøre elevaktivitet 2 og 3 nedenfor, kan dere nå oppsummere hendelseskortene i plenum: Gjennomgå gruppenes besvarelser. Trekk spesielt frem hendelser som elevene er uenig om enten innad på gruppene eller mellom gruppene.
Ta ellers oppsummeringen etter elevaktivitet 2 og 3.

 

Elevaktivitet 2: Sammenhenger (grupper)

Elevene skal visualisere sammenhenger mellom de ulike hendelsene. De må kunne begrunne koblingene de har gjort.

  1. Legg en hvit tråd mellom hendelser dere mener handler om rasisme.
  2. Legg en svart tråd mellom hendelser der dere mener at «vanlige folk» også hadde et ansvar.
  3. Legg en grønn tråd mellom hendelser dere mener fortsatt er relevante i dag (for eksempel at problemet/årsaken til denne hendelsen fortsatt er gjeldende).

Snakk sammen om sammenhengene i plenum. Be elevene utdype begrunnelsene, oppfordre dem til å være konkrete når de peker på sammenheng og likheter. Diskuter eventuelle uenigheter, og legg vekt på å lytte til hverandres begrunnelser.

 

Elevaktivitet 3: Rangering (grupper)
Når kortene er analysert, skal elevene rangere hendelsene på skalaen ikke rasisme – hverdagslig rasisme – ekstrem rasisme.

  1. Lag en skala der «ikke rasisme» og «ekstrem rasisme» er ytterpunkter. Midt på skalaen plasserer dere «hverdagsrasisme».
  2. Ta fram ett og ett kort og forsøk å bli enige om hvor på skalaen dere vil plassere kortet.
  3. Legg kort dere er uenig om i “kjøleskapet” (legg disse til side) for å ta det frem etter en gjennomgang i plenum.

Plenum:

  • Diskuter de ulike gruppenes rangering i plenum. Be elevene begrunne plasseringene. Prioriter å snakke om kortene som gruppene har lagt i «kjøleskapet». Hva er de uenige om? Er det andre grupper som har enes om dette kortet? Hvilke argumenter har elevene for å plassere denne hendelsen?
  • Snakk sammen: Er det mindre viktig å motarbeide den hverdagslige rasismen enn den ekstreme? Hvordan oppleves det for den som blir utsatt? Hva er det mest av i Norge i dag?

 

Elevaktivitet 4: Hva kan du gjøre? (individuelt/par)
Elevene skal nå jobbe videre individuelt eller i par. I oppgave 1 kan elevene lage tankekart, Padlet eller annet.

  1. Hvilke muligheter har du for å forhindre (stoppe?) rasisme? Hva har du lyst til å gjøre?
  2. Velg ut et hendelseskort som betyr noe for deg, og som du kan tenke deg å gjøre noe med.

Del ut arbeidsarket Hvordan skape endring? Elevene skal nå reflektere over hvilke muligheter de har for å påvirke med utgangspunkt i problematikken i dette hendelseskortet. La elevene dele sine refleksjoner i plenum.

 

Avsluttende refleksjon

  • Rasisme = rasist? Diskuter om man kan ha rasistiske holdninger eller ytre seg/handle rasistisk uten å være rasist. La elevene begrunne meningene sine og komme med eksempler.
  • Gjenta begrepsøvelsen/post it-lappøvelsen fra innledningen, eller legg til nye lapper hvis de gamle fortsatt henger fremme: Hva er rasisme/hva forbinder du med rasisme? Er det noen som har fått noen nye tanker om hva rasisme er, eller hva som kan være rasistisk?

 

Forslag til videre arbeid

  • Lag en felles definisjon av rasisme. Bruk gjerne øvelsen Begrepsøvelse – hva vil det si?
  • La elevene lage en multimodal fremstilling med egenformulert definisjon, eksempler/avisutklipp på ulike rasistiske hendelser og noen punkter/rasismevettregler som alle kan følge.
  • La elevene selv skrive hendelseskort og analysere disse i analyseskjemaet. 
  • Gjennomgå elevenes svar fra elevaktivitet 4, og se om det er noen av disse som dere sammen kan sette ut i livet.