Fordomstreet

  • MÅL:

    Elevene kan diskutere og forklare sammenhengen mellom årsakene til og virkningene av fordomsfulle og diskriminerende utsagn. Elevene kan reflektere over konsekvenser av fordomsfulle eller diskriminerende utsagn. Elevene kan diskutere måter å handtere fordomsfulle eller diskriminerende utsagn.

  • TID:

    60 min

  • UTSTYR:

    Arbeidsark og penner

  • KOMPETANSEMÅL: Ungdomsskole Videregående skole

Intro

  1. Forklar at for å forstå og reagere på fordomsfulle og diskriminerende utsagn, må vi se på underliggende årsaker som for eksempel den historiske betydningen eller forbindelser til andre problemer.
  2. Vis «problemtreet» og fortell elevene at de skal jobbe i grupper for å identifisere bakgrunnen, årsakene og forhistoriene som fører til fordommer (»røttene»). De skal også identifisere virkningene og konsekvensene av fordommer («grenene»). Du kan bruke et eksempel for å illustrere dette.
  3. For «røttene»: Her utforskes svar på spørsmålet «hva er bakgrunnen for fordomsfulle utsagn?»
    For «grenene»: Her utforskes svar på spørsmålet «hva kan skje som et resultat av fordomsfulle utsagn?»

Last ned oppgavearket her.

Fordomstreet

Hoveddel

  1. Del elevene inn i grupper, og gi arbeidsarket med treet til hver gruppe.
    Velg et utsagn fra listen nedenfor eller et eget eksempel, og be elevene å skrive teksten i feltet i «stammen» av treet.
  2. Be deretter elevene om å fullføre så mange «grener» og «røtter» som de er i stand til. Hvis de finner flere «røtter» eller «grener» enn felt på arket, kan de utvide treet ved å tegne flere felter. De skal forestille seg at utsagnet er lagt ut på nettet eller at noen for eksempel har ytret det i klasserommet, i friminuttet eller i en annen sammenheng.
  3. Gi gruppene ca. 15 min. til å fullføre treet sitt.

Følgende eksempler på fordomsfulle utsagn kan brukes i øvelsen. Eksemplene har forskjellig «alvorsgrad», og kan dermed bidra til refleksjon rundt rekkevidden av det vi sier uten å være bevisst på det.

  1. Kroppsøvingslærer: «Sistemann er en jøde»
  2. Facebook: «Romfolka må begynne å jobbe. Forbanna snyltere.»
  3. Politiker: «Samfunnet trenger kvinner som tar seg av hjemmet og familien.»
  4. Kommentarfelt på nett: «Muslimer er terrorister!»
  5. TV-kommentar: «Tyskerne spiller maskinfotball igjen.»
  6. På bussen: «Ungdom er late og egoistiske»
  7. På kafeen: «Svenskene nekter å forstå norsk.»
  8. Kommentar i avis: «Norge er ikke et sosialkontor for resten av verden.»

Avslutning

  1. Hvis elevene ikke har fått med seg viktige årsaker eller virkninger, kan det være lurt å drøfte dem i fellesskap.,
  2. Velg ut noen av røttene og ha en idémyldring om måter å håndtere dem på. Hvis elevene for eksempel har identifisert «uvitenhet» som underliggende årsak, kan det spørres om hvordan dette problemet kan løses.
  3. Elevene kan gå rundt og se på trærne til de andre gruppene. Legger de merke til noen interessante forskjeller mellom trærne?

Som oppsummering kan følgende spørsmål tas opp:

  • Hvor lett var det å finne røttene? Fortell om eventuelle problemer eller diskusjoner innenfor gruppene.
  • Tror dere at kunnskap om årsakene til og virkningene av fordommer kan hjelpe en til å reagere når man møter slike utsagn, eller til å motarbeide dem?

 

Oppgaven er en bearbeidelse av et undervisningsopplegg hentet fra Keen, Ellie/ Georgescu, Mara, Europarådet/ Det Europeiske Wergelandsenteret (2014). Bookmarks – en håndbok for forebygging av hatprat på nettet gjennom menneskerettserklæringen. Oslo.