Skjellsordtreet

  • MÅL:

    Elevene kan reflektere rundt årsaker til og virkninger av bruk av skjellsord

    Elevene kan drøfte ulike håndteringer og alternativer til bruk av skjellsord

  • TID:

    45 min

  • UTSTYR:

    Arbeidsark med skjellsordtre

  • KOMPETANSEMÅL: Ungdomsskole Videregående skole

Intro

1. Forklar at vi alle har ulike oppfatninger av ord og språkbruk og at vi kan reagere ulikt på ting som blir sagt, enten det som blir rettet direkte mot oss eller noe vi overhører andre si til hverandre.

2. Vis «problemtreet» og fortell elevene at de skal jobbe i grupper for å identifisere noen av bakgrunnene, årsakene og forhistoriene som fører til at folk bruker skjellsord. Deretter at de også skal identifisere virkningene og konsekvensene av bruk av skjellsord. Du kan bruke et eksempel for å illustrere dette i detalj.

3. For «røttene»: her utforskes svar på spørsmålet «hvorfor skjer dette?»
For «grenene»: her utforskes svar på spørsmål «hva som kan skje som et resultat av bruk av skjellsord?».

Hoveddel

1. Del elevene inn i grupper, og gi arbeidsarket med treet til hver gruppe.
Velg et skjellsord fra listen nedenfor eller et eget eksempel som er særlig aktuelt for din klasse/ skole, og be elevene å skrive skjellsordet i feltet i «stammen» av treet. Evt. kan de ulike gruppene jobbe med hvert sitt skjellsord.

2. Be elevene deretter å fullføre så mange «grener» og «røtter» som de er i stand til. Hvis de finner flere «røtter» eller «grener» enn felt på arket kan de utvide treet ved å tegne flere felter. De skal forestille seg at skjellsordet er brukt på sosiale medier eller at noen har ytret det i klasserommet, i friminuttet eller i en annen sammenheng. De skal finne frem til virkninger som berører flere enn den som ytrer skjellsordet og den skjellsordet blir rettet mot, som for eksempel tilhørere, de som leser det på sosiale medier osv.

3. Gi gruppene ca. 15 min. til å fullføre treet sitt.
Følgende eksempler på skjellsord kan brukes i øvelsen. Eksemplene har forskjellig alvorlighetsgrad, og kan dermed bidra til refleksjon rundt rekkevidden av det vi sier uten å være bevisst på det.

a) Hore
b) Homo
c) Jævla tulling
d) Jævla jøde
e) Mongo
f) Jævla tigger
g) Muslimjævel
h) Pappskalle

Avslutning

1. Hvis elevene ikke har fått med seg viktige årsaker eller virkninger kan det være lurt å drøfte dem i fellesskap.

2. Ta ut noen av røttene og ha en idémyldring om måter å håndtere dem på. Hvis elevene for eksempel har identifisert «vi sier det på tull» som en bakgrunn, kan det stilles spørsmål om denne formen for tull kan ha virkninger som er ubevisst, og drøfte om det finnes andre måter å tulle med hverandre på.

3. Elevene kan gå rundt og se på trærne til de andre gruppene. Legger de merke til noen interessante forskjeller mellom trærne?
Som oppsummering kan følgende spørsmål diskuteres:
– Var det flere virkninger enn forventet? Hvordan varierer alvorsgradene av skjellsordene? Har det noe å si for virkningen? Fortell om eventuelle problemer eller diskusjoner innenfor gruppene.
– Tror dere refleksjon rundt bakgrunnen for og virkningene av skjellsord gjør noe med vår bruk av dem? Kan en slik refleksjonsrunde hjelpe til å reagere når man møter slike utsagn eller motarbeide dem?
– Se gjerne disse filmene om hvordan språk kan påvirke dersom elevene selv ikke finner frem til virkninger bruk av skjellsord kan få: https://www.folkehjelp.no/skjellsord

Oppgaven er en bearbeidelse av et undervisningsopplegg hentet fra Keen, Ellie/ Georgescu, Mara, Europarådet/ Det Europeiske Wergelandsenteret (2014). Bookmarks – en håndbok for forebygging av hatprat på nettet gjennom menneskerettserklæringen. Oslo.