Urfolk og nasjonale minoriteter i norgeshistorien

  • MÅL:

    Eleven kan vurdere historiske hendelser som viktige eller mindre viktige. Eleven kan gjøre et utvalg for å presentere en historisk periode. Elevene kan drøfte betydningen av en nyansert historiefremstilling.

  • TID:

    60-90 min

  • UTSTYR:

    Kort i A5-format, teip eller klesklyper, fargeblyanter/ tusjer, hyssing

  • KOMPETANSEMÅL: Ungdomsskole Videregående skole

Dette undervisningsopplegget kan anvendes på mange forskjellige måter for å oppsummere ulike historiske perioder eller temaer, som repetisjon før en vurderingssituasjon eller i mindre skala for et deltema. Hovedpoenget er at man inkluderer minoritetshistorien i så mange perioder i historieundervisningen som mulig slik at minoritetshistorie ikke blir en egen bolk, men en naturlig del av hver periode.

I norsk historie er det altså snakk om å belyse og løfte frem samer, det samiske og nasjonale minoriteter på en inkluderende måte ved å ha et kritisk blikk på andres og egen historiefremstilling. Eksempler på perioder som egner seg godt: norsk språkhistorie, mellomkrigstiden, utviklingen av velferdsstaten, urbanisering, modernisering av landbruket og teknologisk utvikling. Hvis man ønsker å inkludere minoritetsperspektiver på utviklingen av velferdsstaten, er bolig og bofasthet eksempel på noe som kan ha påvirket minoritetene.

Innledning

Innled timen med individuelt arbeid, der elevene blar igjennom lærebok, utdelt materiale og egne notater. Elevene noterer ned i stikkordsform hendelser, temaer, årstall, personer etc. som de mener er betydningsfulle for perioden. Be deretter elevene sette en tydelig strek under 5-10 stikkord de anser som viktige for å forstå perioden.

Hoveddel

Sett elevene sammen i grupper. Elevene deler sine stikkord med hverandre og begrunner valg av hovedhendelser/ viktige hendelser for perioden. Sammen som gruppe skal de velge ut et knippe stikkord for å lage sin tidslinje (ca. 5). Når stikkord er valgt ut skal hvert stikkord skrives tydelig på et kort, med en utdypende forklaring under.

Alle gruppene må så vurdere sine tidslinjer ved at læreren stiller kritiske spørsmål:

  • Hvem sin historie blir fortalt/ hvilke stemmer slipper til i tidslinjen deres?
  • Hvilke deler av historien blir ikke fortalt i tidslinjen deres? Finnes det grupper i samfunnet som ikke blir inkludert i fortellingen deres om fortida? Hvem? Hvorfor er ikke disse tatt med?
  • Hvis dere kunne legge til et ekstra kort, hva ville dere da tatt med?

Avslutning

Hver gruppe presenterer sine tidslinjer. De henges opp i klasserommet. Avslutt timen med å drøfte i plenum betydningen av å gi minoriteters historie en plass i historieundervisningen, og ha et blikk for andre perspektiver og grupperinger enn det majoritetshistorien kan gi.