Åpningstalen fra Dembra-konferansen: - som 10-åringer flest er man i utvikling.
Den 2.-3. november gikk Dembras siste nasjonale jubileumskonferanse av stabelen. Temaet for konferansen var "hvordan møte utfordringer med rasisme, kjønn og ekstremisme i skole og samfunn?". Dette er temaer som var relevante da Dembra ble startet opp, og som er relevante i dag.
“"Jeg tror ingen på det tidspunktet kunne forestille seg hvor relevant og viktig dette arbeidet skulle komme til å bli i det videre." - Sindre Lysø, statssekretær for kunnskapsministeren.
Dette sitatet er fra åpningstalen til Sindre Lysø. Konferansen som foregikk på Quality hotel Gardemoen, hadde fullsatte saler da over 50 bidragsytere holdt foredrag, panelsamtaler og diverse workshops. (Les mer om konferansen og programmer her.)
Åpningstalen til Sindre Lysø
Her følger hele talen til Sindre Lysø fra jubileumskonferansen, gjengitt med tillatelse.
Kjære alle sammen - det er en glede å få være til stede her på konferansen i anledning 10-års-jubileet for Dembra. Gratulerer med dagen!
I 2010 var det stor diskusjon om holdninger blant unge, særlig i kjølvannet av rapporter om hetsing av jødiske skolebarn.
12. januar 2011 leverte Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen sitt rapport, «Det kan skje igjen».
I den rapporten ble det blant annet foreslått at «Alle 9. og 10.trinn bør ha et obligatorisk program mot rasisme og antisemittisme».
Det ble den spede begynnelsen til Dembra - det som nå er å regne som et nasjonalt tilbud til skoler og lærerutdanninger over hele landet, kanalisert gjennom freds- og menneskerettighetssentrene.
Rapporten som la grunnlaget for Dembra kom i januar 2011. Jeg tror ingen på det tidspunktet kunne forestille seg hvor relevant og viktig dette arbeidet skulle komme til å bli i det videre.
Mens denne konferansen pågår, er det krig i Ukraina, der millioner av mennesker har mistet sine kjære, og lever i frykt for hva framtiden vil bringe.
Vi har de siste dagene sett de grusomste bilder fra terror og krig mellom Israel og Hamas, der barn og ungdom på begge sider blitt såret, drept og traumatisert. Mange for livet.
Vi ser tendenser til at volden sitter løsere mange steder, og vi har opplevd både i Norge, men også i våre naboland at ganske unge mennesker begår voldshandlinger.
Det alle barn og ungdommer som rammes av pågående uroligheter og konflikter har til felles, er at de en gang skal overta styringen av den verden vi lever i.
Den 22.juli 2011 forandret oss for alltid. Da gikk den høyreekstreme terroristen til angrep mot folk på jobb i regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya der 69 AUFere ble drept. Vi sa til hverandre «Aldri mer 22.juli».
10.august 2019 gikk en ny høyreekstrem terrorist til angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum og drepte sin stesøster Johanne Ihle Hansen.
25. juni 2022 fikk mange mennesker som var ute for å feire kjærligheten, tryggheten sin revet vekk i et nytt terrorangrep på London Pub i Oslo.
“Vi har som samfunn i Norge de siste årene måttet erkjenne noe vondt og vanskelig, men uhyre viktig: Personene som står bak voldelig ekstremisme, er ikke «noen andre». De har vokst opp i de samme nabolagene, spilt på de samme fotballagene og vært i de samme klasserommene som resten av oss.
Den norske skolen er en fellesskole. Der møtes elever på tvers av bakgrunn og opplevelser, og der kommer alle samfunnets uttrykk til syne.
Skolen er utrolig viktig for å bygge opp kommende voksne som skal leve i samfunn med andre der man kan forholde seg kritisk til informasjon og ta aktivt standpunkt mot hat og ekstremisme.
Med det bakteppet vi ser er det nå viktigere enn før at barn og unge lærer at mennesker har lik verdi, uansett hvor du kommer fra, hvilken gruppe – økonomisk sjikt – man kommer fra.
“Demokratisk beredskap bygges gjennom kunnskap og refleksjon, men ikke minst gjennom sosiale erfaringer, opplevelse av likeverdig samarbeid og meningsbrytning. Derfor er utviklingen av en demokratisk og inkluderende skolekultur viktig.
En åpen og demokratisk skolekultur som omfatter relasjoner mellom ledelsen, lærere, elever og foreldre er et nødvendig utgangspunkt for et systematisk og helhetlig forebyggings- og skoleutviklingsarbeid.
En viktig suksessfaktor for gode og engasjerende Dembra-opplegg, i tillegg til alle de dyktige lærerne vi har, er samarbeidspartnerne som freds- og menneskerettighetssentrene utgjør rundt om i landet. Dette samarbeidet gjør at man kan knytte opplæringen til relevante historiske hendelser og til dagsaktuelle temaer.
Overordnet del av læreplanen fremhever at skolens danningsoppdrag ikke kan skilles fra arbeid med kompetanse og dybdelæring i fagene.
Utviklingen av Dembra-ressursene har gjennom årene vært en kontinuerlig prosess, styrt av hvilke utfordringer skolen til enhver tid har blitt stilt overfor. I dag dekker de mange temaer, slik som gruppefiendtlighet, hat, rasisme, diskriminering, ekstremisme – og ved utgangen av 2024 vil konspirasjonsteorier og konspirasjonshandlinger - supplere de allerede mangfoldige ressursene.
Materialet er også styrket, gjennom at vi nå har fått oversatt de digitale ressursene til nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.
“Det er utrolig viktig at ansatte i skolen og lærerutdanningene får relevant støtte og veiledning, slik at de har tilstrekkelig kompetanse til å møte utfordringene som møter dem i klasserommet.
Gjennom Dembra får lærerne økt kompetanse om hvordan håndtere - og elevene utviklet trygge rammer til å stille alle spørsmål de måtte ha. Elevene blir bevisste på at ord skaper holdninger, og at holdninger fort kan bli til handlinger.
Det er bare et drøyt år siden ytringsfrihetskonferansen, «Ytringsfrihet – et rom for alt og alle?» På konferansen ble det stilt mange viktige og vanskelige spørsmål – og det ble belyst mange av de dilemmaene man står overfor og som jeg vet at lærerne i skolen er opptatt av:
Hvordan oppleves dagens ytringsklima for ulike mennesker? Hvem deltar, og hvilke muligheter og begrensninger finnes for unge stemmer. Hvor går egentlig grensene for ytringsfrihet i internettets tidsalder? Hvordan forholder vi oss til de ekstreme ytringene? Er det mulig for skolen å sørge for et fritt ytringsrom, samtidig som enhver elevs behov for trygghet og inkludering blir ivaretatt?
Jeg tror ikke vi skal undervurdere hvor mye det betyr at elevene lærer å leve i et «uenighetsfellesskap", hvor de må respektere ulike synspunkter. Dette er verdifull kunnskap for livet etterpå.
Vi skal ha de samme rammene for ytringsfrihet i klasserommene våre som i samfunnet vårt ellers. Det betyr at vi skal jobbe for en fri debatt og et bredt meningsmangfold. Samtidig skal vi stå opp mot hat, rasisme og diskriminering.
Lærere skal ha frihet til å bringe frem det kontroversielle. Det som er vanskelig og komplisert. Hvis de mener det er relevant for undervisningen. Og lærere må kjenne støtte for at dette gjøres.
Jeg mener det er en styrke at elever utfordres, også der det kan være vanskelig eller sårt. Hvis de ikke har kjent på det i et trygt rom som skolen, har de ingen forutsetninger for å møte det de vil bli utfordret på senere i livet.
Elever må kunne utfordres – og lære seg å håndtere – ulike politiske oppfatninger, kulturelle motsetninger og kontroversielle temaer, uten at det skal lande i en diskusjon om krenkelse. Så lenge ramma er bygget på at det er trygt og godt, bør de tåle det meste.
Å få brynt seg på ulike meninger er utrolig viktig for oss mennesker. Dette skaper mer toleranse og mer forståelse.
Vi fjerner frykt for det ukjente og bygger ned fordommer. Sakte, men sikkert smuldrer grobunnen for ekstreme holdninger – og handlinger - opp.
“Dembra har betydd mye i årene det har eksistert. Og som 10-åringer flest er man i utvikling: Det er ingen tvil om at arbeidet kommer til å bli enda viktigere i årene som kommer.
Tusen takk til dere alle sammen for jobben dere har lagt ned, og alt dere gjør for å utdanne elever og bygge trygge samfunn. Gratulerer med dagen!
- Sindre Lysø, statssekretær for kunnskapsministeren (gjengitt med tillatelse).
Publisert:
Sist oppdatert:
Forfatter
Jenny Almenningen
