Likeverdig trekantsamarbeid fra teori til praksis

«Å tenke sammen med andre»

Prosjektet startet opp i 2018, men var i gang for fullt skoleåret 2021-2022. Grunnskolen skulle bli Dembra-skole dette skoleåret, samtidig som det skulle ta imot praksisstudenter fra UiA over en lengre praksisperiode (Les mer om hva en Dembra-skole er her). Prosjektet fikk navnet: Å tenke sammen med andre.

Målet for samarbeidet var todelt: Utvikle kunnskap om planlegging og gjennomføring av et likeverdig samarbeid mellom institusjonene, og styrke profesjonskompetansen på skolen og lærerutdanningen ved å adressere elevers bruk av skjellsord og stigmatiserende ytringer.

Gjennom en prosess med felles innsats og dialog fungerte trekantsamarbeidet som en måte å fremme nærmere samarbeid mellom skolens praksis og lærerutdanningen. Prosjektleder Aslaug Kristiansen beskrev det slik:

Fra teori på lærerutdanning til studentenes praksis

Ved å koble undervisningen på lærerutdanningen ved UiA til praksisperioden ved skolen der studentene var, ble trekantsamarbeidet en arena for å utveksle erfaringer. Sentralt i samarbeidet var fokuset på å utvikle kunnskap om hvordan lærere og lærerstudenter håndterer skjellsord og stigmatiserende holdninger. Dembra-skolen valgte å bygge teamet rundt "å bygge et positivt språk". Dette ble derfor også viktig tematikk ved lærerutdanningen på UiA.

“Da institusjonene tok kontakt med Dembra og fortalte om prosjektet, så syntes vi det hørtes veldig spennende ut. Vi ønsket å lære mer om hvordan et trekantsamarbeid kan fungere i praksis”, sier Claudia Lenz som er leder for Dembra for lærerutdanningen (Les mer om hva Dembra tilbyr lærerutdanningen her). Dembra støttet prosjektet finansielt.

Søkelys på likeverdig kunnskapsutveksling

I etterkant av prosjektet har prosjektleder Aslaug Kristiansen formulert noen råd for hva en bør tenke på for et likeverdig samarbeid:

• Alle har noe de bringer inn i fellesskapet.
• Alle skal være til nytte for hverandre.
• Alle skal være pådrivere for fremdrift i prosjektet.
• Tillit er sentralt for samarbeidet.
• Alle skal lære noe nytt.

En sentral suksessfaktor i prosjektet handler om å avklare de ulike institusjonenes utgangspunkt. Institusjonene har ulike målsettinger, ulike styringsdokumenter og funksjoner, noe som kan skape både utfordringer og begrensninger for samarbeidet. En klar rolle- og ansvarsfordeling fra starten av bidro til å sikre fremdrift på prosjektet. Samarbeidet må også bygge på en enighet om at alle har noe å bringe inn i fellesskapet, på tvers av yrkesgrupper og utdanningsløp. Dette krever tillit, noe som også skaper mulighet for meningsbrytning.

I tillegg var det sentralt for suksessen i samarbeidet å understreke at partene brakte med seg ulike perspektiver og kompetanser, som prinsipielt skulle være likeverdige for gjennomføringen. Fra deltakerne som forteller om erfaringene ved prosjektet, fremheves det at en nøkkelperson som holder fremdrift er sentralt for å ikke miste motet når en travel skoledag fører til at møter utsettes. Samtidig vektlegges det i erfaringene at det å kunne bringe ulike aktører med ulike perspektiver og agendaer inn i erfaringsutveksling byr på muligheter.

Hvilke råd har deltakerne i prosjektet for lærerutdanningsinstitusjoner og skoler som skal inn i lignende samarbeid?

Her oppsummer prosjektleder Aslaug Kristiansen noen av punktene:

• Engasjerte og dedikerte aktører er gull verdt. Planlegging og iverksetting kan ta tid.
• Klare forventninger rundt samarbeidspartnerens rolle, oppgaver og ressurser vil påvirke bidragene til prosjektet. Det er lurt å avklare dette tidlige i prosessen.
• Skolehverdagen kan være travel. Forståelse for dette begge veier er sentralt, og forutsetter at en nøkkelperson kan holde fatt i prosjektet.
• Å skape fremdrift blir lettere om prosjektsdeltakerne føler seg forberedt. Sørg derfor for å konkretisere fremtidige oppgaver og ha en plan for når det bør utføres.
• Tenk sammen, og bruk god tid. I dette prosjektet benyttet vi flere heldagsmøter slik at vi fikk mulighet til å gå i dybden.