Om Dembra

Hva er Dembra?

Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for forebygging av ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme. Kjernen i Dembra er forebygging gjennom å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenking og mangfoldskompetanse som sentrale prinsipper.

Tilbudet er rettet mot skoler og lærerutdanninger i Norge. Dembras fokus på undervisningspraksis, profesjonskompetanse, planer og skolemiljø støtter skole og lærerutdanning med å virkeliggjøre fagfornyelsen og verdiene og prinsippene i læreplanens overordnete del.

Dembra skole

Dembra tilbyr veiledning og kurs for skoler. Utgangspunktet er skolens egne behov knyttet til arbeidet med demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet. Skolen får tildelt en Dembra-veileder, og følger et løp med kartlegging, valg av satsningsområder, gjennomføring av egne aktiviteter, evaluering og videreføring.

Undervisningsopplegg og fagtekster på dembra.no er åpent tilgjengelig for alle lærere og andre som ønsker støtte til undervisningen.

Arbeidsmåten i Dembra er lagt opp etter prinsippet om skolen som profesjonsfaglig fellesskap i Overordnet del for opplæringen. Skolene får veiledning og kurs gjennom mer enn ett år. Målet er at skolen får kompetanse til selv å vurdere eksisterende så vel som nye tiltak for forebygging.

Dembra finansieres av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Deltakelse for skoler er gratis.

Les mer om gjennomføringen av Dembra ved skolen
Les mer om hvordan skolen blir en Dembra-skole

Dembra LU

Dembra for lærerutdanningen (Dembra LU) startet opp i 2018 med samarbeid med seks lærerutdanningsinstitusjoner. Disse har utviklet og gjennomført undervisning om Dembra-relaterte temaer. Oppleggene og fagtekster publiseres som en del av dembra.no, og vil være tilgjengelige både for lærerutdannere, studenter, lærere og skoleledere. I 2020 begynte et samarbeid med fem nye lærerinstitusjoner.

Følgende institusjoner deltok i Dembra LU 2018/2019:
Høgskolen på Vestlandet
OsloMet
NTNU
MF Vitenskapelig høgskole
Universitet i Agder
Universitet i Oslo

Følgende institusjoner deltar i Dembra LU 2020/2021:
Universitet i Bergen
Universitet i Stavanger
Universitet i Tromsø
Høgskolen i Innlandet
Universitet i Sørnorge

nettsiden til Dembra LU finner du mer informasjon, blant annet om programmer og fag som inngår i satsningen.

Bakgrunn

Dembra er bestilt av Utdanningsdirektoratet i 2012, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I oppdraget som lå til grunn for utviklingen av Dembra, var målet formulert slik:

«… lærerne og skolelederne skal utvikle kunnskap og arbeidsmåter som kan brukes i opplæringen for å forebygge antisemittisme, rasisme og andre former for trakassering av minoriteter i skolen. Sentrale tema skal være demokratisk beredskap, interkulturelle problemstillinger og hvordan skolens demokratiske verdigrunnlag er nedfelt i læreplanene.»

Oppdraget var et resultat av at regjeringen i 2010 satte ned en arbeidsgruppe ledet av Inge Eidsvåg som skulle komme med forslag om hvordan vi kan bekjempe antisemittisme og rasisme i skolen. I arbeidsgruppens rapport Det kan skje igjen ble det blant annet foreslått kurs for lærere og utarbeidelse av helhetlige pedagogiske program om antisemittisme og rasisme. Regjeringen fulgte opp disse anbefalingene i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Her ble betydningen av at skolen jobber systematisk og helhetlig mot rasisme og antisemittisme understreket. Kunnskapsrike lærere som kan utnytte de mulighetene som ligger i læreplanene, er avgjørende.

I 2018 fikk HL-senteret i oppgave å utvikle læringsressurser for lærerutdanningen, i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner. Prosjektet knytter sammen ulike lærerutdanningsinstitusjoner i et nettverk for fagutvikling knyttet til skolens arbeid med demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet. Dembra LU bidrar dessuten med nettverk, ressurser og faglig tenkning inn mot Dembra skole.

Hvem som står bak Dembra

Dembra ble utviklet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (ILS). Ulike freds- og menneskerettssentre bidrar med gjennomføring av Dembra i sine regioner: HL-senteret er prosjektleder og ansvarlig for gjennomføring av Dembra på østlandet. Raftostiftelsen er ansvarlige for Vest-Norge, Falstadsenteret for Trøndelag, ARKIVET Freds- og menneskerettighetssenter for Sørlandet, Nansen Fredssenter for innlandet og Narviksenteret for Nord-Norge.

HL logo liten

 

 

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)

HL-senteret er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med fokus på Holocaust og andre folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn. Senteret, som ligger på Bygdøy utenfor Oslo sentrum, arbeider forskningsbasert med blant annet temaene antisemittisme og rasisme, overfor både elever, studenter og lærere. Utvikling av undervisningsmateriell og kursing av lærere står sentralt. Senteret tar hvert år imot mer enn 8000 elever på ulike besøksopplegg.

Raftostiftelsen

Raftostiftelsen er en ideell, politisk uavhengig organisasjon som arbeider for menneskerettigheter. Stiftelsens kjerneaktiviteter er årlig utdeling av Raftoprisen, oppfølgingsprosjekter knyttet til Raftoprismottakere og undervisning i demokrati og menneskerettigheter. Raftoprisen tildeles personer og organisasjoner som står i frontlinjen i kampen for menneskerettigheter og demokrati. Stiftelsen ble etablert i 1986 for å minnes professor Thorolf Raftos arbeid for menneskerettigheter.

 

 

 

Falstadsenteret

Falstadsenteret er en tidligere fangeleir fra andre verdenskrig. Leiren fungerte som arbeidsleir, transittleir og dødsleir. I dag er Falstadsenteret museum, minnested og ett av sju freds- og menneskerettighetssenter i Norge. Hvert år besøker omkring 7000 elever og studenter fra hele Trøndelag senteret for å lære om fangehistorie knyttet til andre verdenskrig, menneskerettigheter og demokrati.

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand driver ulike aktiviteter med utgangspunkt i byggets historie som hovedkvarter for det tyske sikkerhetspolitiet på Sørlandet under andre verdenskrig. Det er et informasjonssenter for landsdelens okkupasjonshistorie og et senter for fremtidsrettet fredsarbeid. Skoleelever besøker utstillingen i Gestapokjelleren og får undervisning om hva vi kan lære av historien for å fremme verdier som demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd i dag.

 

Nansen Fredssenter

Nansen Fredssenter er et kunnskapssenter og en møteplass for dialog og fredelig konflikthåndtering. Senteret driver freds- og dialogarbeid både i Norge og internasjonalt, og har erfaring fra blant annet Vest-Balkan, Afghanistan, Irak og Polen. I Norge veileder Nansen Fredssenter skoler og kommuner i håndtering av konflikter, samt underviser og legger til rette for dialog. Senteret fremmer fred, menneskerettigheter, dialog og forsoning gjennom opplæring, dokumentasjon og formidling av erfaringsbasert kunnskap. Tilholdsstedet er Nansenskolen på Lillehammer.

Narviksenteret

Narviksenteret driver med formidling, dokumentasjon og forskning på spørsmål knyttet til krig og konflikt. Utgangspunktet er det tyske angrepet på Narvik i 1940, kampene i Nord-Norge og den påfølgende okkupasjonen, men senteret engasjerer oss også i spørsmål som ikke er direkte tilknyttet andre verdenskrig. Narviksenteret har et særlig fokus på regler i krig og menneskerettigheter.

Bidragsytere til dette nettstedet

Uzair Ahmed

Ingun Steen Andersen

Øystein Soltun Andreassen

Trine Anker

Kristine Bjørndal

Lars Gunnar Briseid

Jan Alexander Brustad

Elise Grimsrud Christensen

Cora Alexa Døving

Silje Førland Erdal

Thomas Eri

Kristin Gregers Eriksen

Reidun Faye

Dag Fjeldstad

Christopher Gambert

Benjamin Geissert

Lars Gudmundson

Aina Hammer

Åse Haraldstad

Christine Hope

Binta Jammeh

Camilla Stabel Jørgensen

Nils Korsvoll

Aslaug Kristiansen

Claudia Lenz

Lars Lien

Kirsten Hagen Meadow

Rolf Mikkelsen

Vibeke Moe

Peder Nustad

Ingvill Thorson Plesner

Ida Cathrine Ruud

Yngve Skjæveland

Herner Sæverot

Harald Syse

Sigrid Sævi

Elin Sæther

Fotokreditering

Werner Anderson
www.werneranderson.no