Emosjoner og engasjement: samfunnsfagundervisning for ungdom uten egne minner om 22. juli-terroren
Elever som i dag går på ungdomsskolen, har ingen minner fra terroren 22. juli 2011. På bakgrunn av dette er det av interesse å utforske hvordan disse elevene kan engasjeres i undervisning om hendelsene. Læreplanen i samfunnsfag er helt tydelig på at faget skal bidra til at elevene har kunnskap om terrorhandlingen 22. juli 2011 (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 4). Undervisning om terrorisme kan forebygge ekstremisme, samt å forberede elevene på å bli gode demokratiske medborgere. Denne studien har sett nærmere på hvordan vitnefortellinger fra 22. juli-terroren og ekskursjoner potensielt kan være en ressurs for å engasjere ungdomsskoleelevene, i tillegg til å få elevene til å bli emosjonelt investert i tematikken. På bakgrunn av dette er studiens problemstilling: Hvordan opplever ungdomsskoleelever at bruken av ekskursjoner og vitnefortellinger i undervisningen kan være en ressurs for deres engasjement og emosjonelle investering i 22. juli-terroren i samfunnsfag? For å besvare denne problemstillingen blir kvalitative forskningsmetoder anvendt. Forskningsdesignet er en kombinasjon av observasjon av klasser i en samfunnsfagtime og besøk på 22. juli-senteret, samt intervjuer med elever om deres opplevelser av undervisningen. Studien bygger på en rekke teoretiske perspektiver. Teori om emosjoner og sensitive tema i undervisningen står sentralt. I tillegg vil perspektivtaking og historisk empati bli vektlagt. Minneteori og teori om dialogisk undervisning vil også redegjøres for i det teoretiske rammeverket. Teorien har blitt satt i sammenheng med datamaterialet for å utforske problemstillingen. På bakgrunn av denne analysen vises det til fire hovedfunn: 1) Elevene opplever i stor grad 22. juli-terroren som fjernt, men flere av elevene understreker temaet som mindre fjernt etter undervisningsopplegget og ekskursjon til 22. juli-senteret. 2) Følelser åpner opp for kunnskapskonstruksjon for elevene, og elevene beskriver en rekke følelser som oppsto i møtet med undervisning om terroren. 3) Å lære om 22. juli-terroren gjennom samtaler om vitnefortellinger oppleves som nyttig for å bli emosjonelt investert og engasjert i temaet. 4) Ekskursjoner engasjerer elevene, i tillegg til at elevene beskriver en opplevelse av å bli emosjonelt berørt av terroren etter ekskursjonen. På bakgrunn av disse funnene pekes det på noen implikasjoner som kan ha betydning for samfunnsfagundervisning. Det konkluderes med at elevene i denne studien opplevde at ekskursjoner og vitnefortellinger har mulighet til å engasjere dem, og få dem til å bli emosjonelt investert i undervisning om 22. juli-terroren.
