Politisk deltakelse i et flerkulturelt samfunn - en kvantitativ studie av forskjeller og likheter i politisk deltakelse mellom elever med og uten innvandrerbakgrunn.
Formålet med denne studien er å undersøke om forventet politisk deltakelse varierer mellom elever med og uten innvandrerbakgrunn, og om det er variasjon i hvilke faktorer som har en betydning for deres deltakelse. I denne studien benytter jeg tre ulike mål på politisk deltakelse; formell deltakelse, lovlig utenomparlamentarisk deltakelse og ulovlig utenomparlamentarisk deltakelse. Dette er basert på Ekman og Amnås (2012) typologi av begrepet. Elevenes bakgrunn klassifiseres i tre ulike kategorier: elever uten innvandrerbakgrunn, norskfødte elever med innvandrerforeldre og innvandrerelever. Jeg besvarer problemstillingen ved å gjennomføre bivariate og multiple regresjonsanalyser for å undersøke om det er forskjeller i elevenes politiske deltakelse. Deretter gjennomførte jeg stratifiserte regresjonsanalyser for å undersøke om betydningen av demokratikunnskap, politisk mestringstro og åpent klasseromsklima for politisk deltakelse varierer avhengig av elevenes innvandrerbakgrunn. Datamaterialet er fra den norsken delen av ICCS-undersøkelsen fra 2022. Funnene diskuteres i lys av tidligere forskning om politisk deltakelse og demokratiundervisning, samt teorier innenfor demokrati, medborgerskap og politisk sosialisering. Analysene viser at innvandrerelever og norskfødte elever med innvandrerforeldre kun forventer å delta mindre enn elever uten innvandrerbakgrunn i formell politisk deltakelse. Innvandrerelever forventer å delta mer enn elever uten innvandrerbakgrunn i lovlig utenomparlamentarisk deltakelse. På dette området er det derimot ingen forskjell mellom norskfødte elever med innvandrerforeldre og elever uten innvandrerbakgrunn. Funnene mine viser også at innvandrerelever og norskfødte elever med innvandrerforeldre forventer å delta i ulovlig deltakelse i større grad enn elever uten innvandrerbakgrunn, men denne forskjellen drives i stor grad av forskjeller i demokratikunnskap og politisk mestringstro. Videre viser funnene mine at det er litt variasjon i hvilke faktorer som har en betydning for elevenes politiske deltakelse. For innvandrerelever er politisk mestringstro den viktigste forklaringsfaktoren for å mobilisere elevene til fremtidig formell deltakelse, mens for norskfødte elever med innvandrerforeldre og elever uten innvandrerbakgrunn er det demokratikunnskap som er viktigst. Politisk mestringstro er, uavhengig av elevenes innvandrerbakgrunn, den eneste variabelen som har en positiv betydning for alle tre målene på politisk deltakelse. Kunnskap om demokratiet har derimot en negativ sammenheng med både lovlig og ulovlig utenomparlamentarisk deltakelse for alle tre elevgruppene. Åpent klasseromsklima hadde ikke en sterk sammenheng med de tre målene på politisk deltakelse for noen av de tre elevgruppene.
