Om aktiviteten
I denne øvelsen får elevene reflektere rundt fordomsfulle utsagn: Hva ligger bak dem og hvordan virker de på oss selv og andre? Øvelsen kan benyttes på mellomtrinnet med noen tilpasninger, se forslag til justeringer fortløpende i oppgavebeskrivelsen.
Oppgaven er en bearbeidelse av et undervisningsopplegg hentet fra Keen, Ellie/ Georgescu, Mara, Europarådet/ Det Europeiske Wergelandsenteret (2014). Bookmarks – en håndbok for forebygging av hatprat på nettet gjennom menneskerettserklæringen. Oslo.
Forberedelse
Fordomstreet - Utskriftsmal
Skriv ut ett eksemplar av "Fordomstreet" til hver gruppe.
Gjennomføring
Innledning
- 1
Hva er fordommer?
Forklar at for å forstå og reagere på fordomsfulle og diskriminerende utsagn, må vi se på underliggende årsaker som for eksempel den historiske betydningen eller forbindelser til andre problemer.
For elever på mellomtrinnet kan det være en fordel å jobbe mer med forklaringer og eksempler på fordommer i forkant; pass på å ikke introdusere dem for nye fordommer, men jobb heller med utsagn de kan gjenkjenne – for eksempel «jenter er jålete». - 2
Forklar fordomstreet
Vis «fordomstreet» og fortell elevene at de skal jobbe i grupper for å identifisere bakgrunnen, årsakene og forhistoriene som fører til fordommer («røttene»). De skal også identifisere virkningene og konsekvensene av fordommer («grenene»). Du kan bruke et eksempel for å illustrere dette.
- For «røttene»: Her utforskes svar på spørsmålet «hva er bakgrunnen for fordomsfulle utsagn?»
- For «grenene»: Her utforskes svar på spørsmålet «hva kan skje som et resultat av fordomsfulle utsagn?»
Hoveddel
- 1
Sett i gang gruppene.
Del elevene inn i grupper, og gi arbeidsarket med treet til hver gruppe.
Velg et utsagn fra listen nedenfor eller et eget eksempel, og be elevene skrive teksten i feltet i «stammen» av treet. For mellomtrinnet kan det være lurt å modellere med et eksempel i plenum før elevene jobber med arbeidsarket. - 2
Fyll inn feltene
Be deretter elevene om å fullføre så mange «grener» og «røtter» som de er i stand til. Hvis de finner flere «røtter» eller «grener» enn felt på arket, kan de utvide treet ved å tegne flere felter.
Følgende eksempler på fordomsfulle utsagn kan brukes i øvelsen. Eksemplene har ulik «alvorsgrad», og kan bidra til refleksjon rundt rekkevidden av det vi sier. For mellomtrinnet er det viktig å velge utsagn som ikke introduserer nye fordommer for elevene.
- Kroppsøvingslærer: «Sistemann er en jøde»
- Facebook: «Romfolka må begynne å jobbe. Forbanna snyltere.»
- Politiker: «Samfunnet trenger kvinner som tar seg av hjemmet og familien.»
- Kommentarfelt på nett: «Muslimer er terrorister!»
- TV-kommentar: «Tyskerne spiller maskinfotball igjen.»
- På bussen: «Ungdom er late og egoistiske»
- På kafeen: «Svenskene nekter å forstå norsk.»
- Kommentar i avis: «Norge er ikke et sosialkontor for resten av verden.»
- 3
Fullført arbeidet med treet
Når elevene har fullført arbeidet med treet, kan de gå rundt og se på trærne til de andre gruppene. Legger de merke til noen interessante forskjeller mellom trærne?
Avsluttende refleksjon
Velg ut noen av røttene og ha en idémyldring om måter å håndtere dem på. Hvis elevene for eksempel har identifisert «uvitenhet» som underliggende årsak, kan det spørres om hvordan dette problemet kan løses. Hvis elevene ikke har fått med seg viktige årsaker eller virkninger, kan det være lurt å drøfte dem i fellesskap.
- Hvor lett var det å finne røttene? Fortell om eventuelle problemer eller diskusjoner innenfor gruppene.
- Spør elevene om de tror at kunnskap om årsakene til og virkningene av fordommer kan hjelpe en til å reagere når man møter slike utsagn, eller til å motarbeide dem?
