"Myteknuser-håndboka" - En metode for presentasjon av fordommer

En metode for presentasjon av fordommer

John Cook og Stephan Lewandowsky har i samarbeid med 20 andre forskere utarbeidet en konkret metode for formidling om myter og feilaktige forestillinger, “The debunking handbook” fra 2020. Metoden er utarbeidet for presentasjon gjennom tekst, med særlig henblikk på å gjendrive klimafornekting. Men den kan være nyttig også for planlegging av undervisning om fordommer. Her er oppbyggingen de foreslår, tilpasset elever:

1. Nøkkelfakta som overskrift – det første eleven møter.
2. Underbygging av nøkkelfakta.
3. Myten eller fordommen.
4. Informasjon om feilslutningen som ligger bak myten eller fordommen.

Denne oppbygningen egner seg best der fordommen det gjelder, står i kontrast til et lett sammenfattbart faktum. Et eksempel kan være at norske jøder generelt betrakter seg selv som norske, og har sterk lojalitet til Norge. Dette er et faktum som står i kontrast til fordommen om at norske jøder er mer lojale til Israel enn til Norge. Både faktumet og fordommen kan enkelt forklares nærmere, slik metoden tilsier.

Cook og Lewandowsky bruker sosialpsykologisk forskning for å underbygge metoden de foreslår. De viser til ulike former for bumerang-effekt: det vil si at forsøk på å forklare det feilaktige ved en myte, kan slå tilbake og forsterke troen på myten. For det første vil det å nevne myten bidra til å gjøre den kjent (“familiarity backfire effect”). Hvis man må nevne myten, er det viktig at hoveddelen av informasjon likevel handler om sannheten. For det andre kan en lett forståelig myte være mer attraktiv enn komplekse årsaksforklaringer. Blant annet at det ikke er sånn at jo flere motargumenter, jo bedre – mange motargumenter kan også virke overlessende, slik at det er myten som fester seg. Det er bedre med noen få velvalgte argumenter enn mange. For det tredje er det vanskelig å endre myter og fordommer som er knyttet til menneskers virkelighetssyn. I slike tilfeller inntrer ofte det som kalles bekreftelsesbias (“confirmation bias”): Mennesker har en tendens til å lete etter og tro på informasjon som kan bekrefte eget verdensbilde. Motsatt har vi lett for å avvise informasjon som avviser verdensbildet vårt.

Bekreftelsesbias er kanskje den største utfordringen for undervisning om fordommer. Allerede Allport pekte på at fordommer har en affektiv side som nettopp er knyttet til virkelighetsforståelsen til mennesker. Derfor er fordommer ikke lette å endre. Cook og Lewandowsky peker på at denne effekten er sterkest hos personer som allerede har sterke overbevisninger. Det at elevene utvikler evne til kritisk tenkning, refleksjon og undring, kan antagelig gjøre dem bedre i stand til å ta inn over seg informasjon som avkrefter fordommer.

Cook og Lewandowsky nevner to strategier for å nå frem med informasjon som kommer i konflikt med noens verdensbilde. Den første strategien er å stimulere mottakerens selvtillit; gi vedkommende god selvfølelse. Den andre strategien er “framing”, det å ramme inn og formulere budskapet på en måte som ikke virker så truende.