Fordommer på bakgrunn av seksualitet
Basert på heftet “Identitet, kjønn og seksualitet”, Skeiv Ungdom. Gjengitt med tillatelse.
For mange mennesker er seksualiteten en stor del av livet. Den er med oss helt fra barndommen av, og mange vil oppleve den som en sentral del av identiteten sin. Det er viktig at hver enkelt av oss står fritt til å utvikle vår egen seksualitet, uten å skamme seg over hvem man er eller hva man føler. Voksne kan bidra til at barn utvikler en sunn og trygg seksualitet ved å hjelpe dem med å reflektere over spørsmål knyttet til dette.
Hva er seksualitet?
Seksualitet er et stort tema, som vi gjerne kan dele opp i fem deler:
- Tiltrekning handler om hvem eller hva som vekker vår seksuelle interesse. Det kan for eksempel være at man tiltrekkes av hipster-stil, synes at sterke armmuskler er sexy eller at man tiltrekkes av ett eller flere kjønn. Noen av oss blir aldri tiltrukket til andre, andre av oss blir det en sjelden gang, mens andre igjen opplever ofte seksuell tiltrekning.
- Forelskelse er hvem man får varme, romantiske følelser for. På samme måte som med tiltrekning er det slik at enkelte av oss aldri blir forelska, noen av oss gjør det sjeldent, og andre av oss forelsker oss ofte.
- Seksuell praksis handler om hva man gjør med seg selv og andre, og hvordan en lever ut de seksuelle følelsene sine. Seksuell praksis må være basert på samtykke og likeverd. Alle skal ha mulighet for å uttrykke hva man har lyst til og ikke lyst til, og oppleve at grensene våre blir respektert.
- Fantasi er hva man tenker på eller forestiller seg. Det at man fantaserer om noe, betyr ikke nødvendigvis at man ønsker å gjøre det i virkeligheten.
- Identitet er hvilke ord man bruker når man skal beskrive sin egen seksualitet. Man kan for eksempel omtale seg selv som skeiv, homo, lesbisk, bi, hetero, pan, asekseksuell og aromantisk. Hva man velger å kalle seksualiteten sin, er helt opp til en selv og ingen andre.
Vi deler opp begrepet seksualitet for å vise at den er mangfoldig. Seksualiteten er ikke nødvendigvis fast, men kan endre seg i løpet av livet. Både hvem man ønsker å ha sex med, om man ønsker å ha sex og eventuelt hvordan, kan variere og endre seg med tiden. Kanskje forelsker vi oss for eksempel i personer av ett kjønn hele livet, men kjenner seksuell tiltrekning til flere kjønn i enkelte perioder. Hva og hvem vi mennesker tiltrekkes av, er individuelt, og man kan nærmest si at det finnes like mange typer seksualiteter som det finnes mennesker på kloden. Hvem vi tiltrekkes av, overlapper ikke alltid med hvem vi forelsker oss i, eller hva vi definerer oss som.
Her er noen eksempler på seksuelle identiteter (også omtalt som seksuell orientering) og hvordan de kan brukes. Det er viktig å huske på at dette ikke er alle seksuelle identiteter som finnes, og at vi alle er ulike og derfor har ulike definisjoner på hva identitetsbegrepene vi bruker om oss selv betyr.
Homo: en person som er tiltrukket av og/eller forelsker seg i noen av samme kjønn
Lesbisk: jenter som er tiltrukket av og/eller forelsker seg i andre jenter
Bi: en person som er tiltrukket av og/eller forelsker seg i flere enn ett kjønn
Pan: en person som er tiltrukket av og/eller forelsker seg i alle kjønn
Aseksuell: en person som opplever å ikke bli seksuelt tiltrukket til noen, uavhengig av kjønn
Aromantisk: en person som opplever å ikke forelske seg i noen, uavhengig av kjønn
Hetero: gutter som er tiltrukket av og/eller forelsker seg i jenter, og jenter som er tiltrukket av og/eller forelsker seg i gutter
Skeiv: et samlebegrep for alle de av oss som bryter med normene knytta til kjønn og/eller seksualitet. I tillegg er det mange av oss beskriver oss selv som skeive fordi vi bryter kjønns- og/eller seksualitetsnormer.
Heteronormen
I samfunnet vårt tas det ofte for gitt at alle er heterofile. Eventyrene tar svært sjelden for seg historier om kjærlighet mellom to av samme kjønn, eller mellom mennesker som ikke er ciskjønnet. En jente som har fått ny kjæreste, møtes som oftest med spørsmål om hva han heter. Forventningen om at alle jenter vil være sammen med gutter og motsatt, er det vi kaller for heteronormen. Heteronormen framstiller heterofil seksualitet som selvfølgelig og ønskelig, mens skeive seksualiteter blir gjort til noe litt annerledes, fremmed og mindre ønskelig.
“Eventyrene tar svært sjelden for seg historier om kjærlighet mellom to av samme kjønn, eller mellom mennesker som ikke er ciskjønnet.
Dette vises også gjennom hva som regnes som sex. Med uttrykket «å ha sex» menes ofte et samleie mellom en cismann og en ciskvinne som innebærer at penis penetrerer vagina. Andre former for seksuell praksis får gjerne en annen status og blir omtalt som «forspill», «homosex», «jentekos» eller liknende. Dette bidrar til at mange skeive seksualiteter og mangfoldet av seksuelle praksiser blir usynliggjort.
“Å være innenfor normen skaper ingen reaksjoner. Bryter man derimot med normen, merker en det godt.
De fleste som er heterofile, tenker kanskje sjelden over at samfunnet er styrt av en heteronorm. Å være innenfor normen skaper ingen reaksjoner. Bryter man derimot med normen, merker en det godt. De av oss som har en annen seksuell orientering enn heterofil, må ofte korrigere når andre tar for gitt hvem man er interessert i. Når heterofili sees på som mer ønskelig i samfunnet, skaper det et forventningspress på seksualiteten vår. Dette kan føre til skam hos de av oss som ikke er heterofile. Å bryte med heteronormen eller å være skeiv kan medføre at man må komme ut og fortelle om seksualiteten sin nesten hver gang man blir kjent med en ny person. Å hele tiden måtte forklare en del av seg er slitsomt og kan også bidra til minoritetsstress.
Undervisningsopplegg om samme tema
- Aktivitet30 min
Identitetskart - gruppetilhørighet og fordommer
Identitet, mangfold og tilhørighetFordommer og gruppetenkning - Undervisningsøkt60 - 90 min
Hva er greit å si? - Israel-kritikk og antisemittisme
Kunnskap og kritisk tenkningRasisme og andre konkrete utfordringer - Aktivitet25 - 45 min
Fordomstreet
Fordommer og gruppetenkning