Fordommer og stereotypier

Fordommer er holdninger til andre mennesker basert på forutinntatte oppfatninger om den gruppen de blir identifisert med. Det er holdninger til andre personer ene og alene på bakgrunn av den gruppen de identifiseres med, ikke på grunn av personlige egenskaper.

Slik kan vi si at fordommer låser enkeltindivider til en gruppe, ikke basert på personens egen opplevelse av gruppetilknytning, men ut fra hvilken gruppe den som er bærer av fordommene, plasserer vedkommende i.

Alle mennesker har en hang til fordommer

Fordommer er knyttet til allmenne prosesser, til egenskaper ved vår menneskelige psykologi og vår måte å innhente kunnskap på. Dette var noe av det Gordon Allport pekte på i sin klassiker The Nature of Prejudice fra 1954. Fordommer er altså ikke noe noen har og andre går fri fra, det er heller slik at vi alle har en hang til fordommer. Fordommer er normale.

Målet trenger dermed ikke være det fordomsfrie. Det bør heller være en kombinasjon av reduksjon av fordommer, en stadig utfordring og problematisering av våre fordommer, og ikke minst en måte å håndtere vår tilbøyelighet til fordommer slik at andre mennesker i minst mulig grad rammes.

Hvilke allmenne mekanismer er det så som er involvert i fordomsproduksjon? Allport pekte på den ene siden på emosjonelle mekanismer som er knyttet til vårt behov for å høre til og vite hvem vi er. Samtidig la han vel så stor vekt på kognitive mekanismer, knyttet til vår måte å ordne og kategorisere virkeligheten på.

«Vi» og «de andre»

Mennesker er sosiale vesener som definerer seg i relasjon til andre. Vi finner vår identitet ved å vite hvem vi hører til, hvem vi er like. ”Jeg” definerer meg i forhold til et ”vi” som jeg ser meg selv som en del av. Dette er grunntanken i Tajfel og Turners sosiale identitetsteori (Tajfel og Turner 1979).

I sosialpsykologien brukes ofte den litt mer nøytrale betegnelsen inngruppe. Denne gruppen kan ha ulikt omfang, fra familiegruppen som vi har en bevissthet om å tilhøre allerede fra barnsben av, til brede grupper som nasjon og til og med menneskeheten selv. Poenget når det gjelder fordommer er behovet for å definere inn-gruppen, ”vi”, gjennom hvem de ikke er, gjennom forestillinger om en ut-gruppe, ”de andre”.

Forestillingene om ”de andre” kan være negative eller hatefulle, men trenger ikke være det (Brewer 1999). En oppfatning om ”de andre” som en fiendtlig trussel kan styrke samholdet i ”vi gruppen”, det er en kjent sak at det er mulig å skape i alle fall midlertidig fellesskap mellom ulike samfunnsgrupper ved å mane til samhold mot en ytre fiende. Men identitet og tilhørighet eksisterer også sammen med positive forestillinger om ”de andre”. Det er for eksempel fullt mulig å ha sterke og viktige familiebånd uten at man av den grunn hater alle andre familier.

Sosial identitetsteori baserer seg særlig på to måter vi vurderer gruppen vi identifiserer oss med som annerledes enn ”de andre”. For det første har vi en tendens til å vurdere gruppen vi identifiserer oss med mer positivt enn ”de andre”, såkalt inngruppe favorisering eller bias. For det andre oppfatter vi andre grupper som mer like, mer homogene enn vår egen gruppe (utgruppe homogenisering). Et slående eksempel på det siste er hvordan ordet afrikaner her i Norge kan brukes for å beskrive en persons identitet, mens betegnelsen europeer svært sjelden blir brukt. Det er begreper på samme nivå, men fra Norge er det lettere å se mangfoldet blant europeere enn mangfoldet av afrikanere.

Tendensen til å se andre grupper som mer like enn sin egen gruppe gjelder negative trekk. Dersom vi ser enkelte negative trekk ved individer som hører til vår egen gruppe, er det ofte lett å peke på mangfold og variasjon i gruppen. Det er noe som gjelder et eller flere individer, ikke gruppen som helhet. For ”de andre” derimot er det lett å slutte fra observasjoner av enkeltindivider til oppfatninger om gruppen som helhet.

Kategorisering er en del av vitenskapelig tenkemåte

For å forstå omverdenen er vi nødt til å ordne den ved å dele inn i kategorier og grupper. Utgangspunktet for kategoriseringen er generalisering – vi fester oss ved likhetene mellom ulike hunder framfor forskjellene for å danne kategorien hund.

Slik inndeling er en fundamental del av vitenskapelig tenkemåte i alle fall siden Carl von Linné lanserte sin inndeling av planteriket. Det er altså ikke noe galt med generaliseringer i seg selv. Generaliseringer om grupper av mennesker er også nyttig, om vi gjør det når vi kjøper gaver til en 3-åring eller forsøker å selge flest mulig aviser.

Stereotypier

Utfordringen oppstår når generaliseringer blir til stereotypier. En stereotypi er en fastlåst generalisering, det vil si en forestilling om en gruppe som ikke endres eller justeres i lys av nye fakta eller møter med mennesker.

Nå er det faktisk en mulighet for at et enkeltindivid kan være et unntak fra en tendens i en gruppe. Så lenge vi er åpne for å møte slike unntak, behøver det ikke være negativt å beholde de generaliserte forestillingene. Det blir problematisk stigmatisering når forestillingene om gruppen ikke endres til tross for tydelige eksempler på at de er feil.

Mottrekket til den menneskelige tendensen til stereotypisering er nysgjerrighet på nyanser og feiltolkninger, kritisk tenkning og selvrefleksjon.

Emosjonelle mekanismer gjør fordommer vanskelige å endre

Det er her de emosjonelle mekanismene i fordomsproduksjon møter de kognitive. Vi så over hvordan vi definerer oss selv, vår egen gruppe og hvem vi hører til gjennom kontrasten til ”de andre”. Det betyr at endring i bildet av ”de andre” også får konsekvenser for vårt bilde av vår egen gruppe, ja, av oss selv. Og endring av selvbilde er en langt tyngre prosess enn det å korrigere en feiltakelse om noe som ikke spiller noen rolle. Altså: stereotypier om andre er seiglivete fordi de definerer hvem vi selv er.

Et eksempel: fotball er viktig i identiteten til mange unge. Men for noen er det avskyen mot fotball som er utgangspunktet for fellesskap og identitet. Hva som er de reelle årsakene til en slik avsky, er en ting, men ofte vil disse støttes av noen forestillinger om fotballspillere, for eksempel at de er enkle og litt bøllete folk som bare er opptatt av penger. Møtet med en fotballspiller som faktisk både er reflektert og grei, roter til forestillingen om fotballspillere, men truer dermed også gruppens forestilling om seg selv, ja, det truer medlemmenes forestilling om hvem de er. Derfor skal det mye til at de faktisk medgir at fotballspillere er en mangfoldig gruppe.

Litteratur

Allport, Gordon W. (1979). The nature of prejudice. Unabridged, 25th anniversary utg. Reading, Mass.: Addison-Wesley Pub. Co

Brewer, M.B. (1999). The psychology of prejudice: ingroup love and outgroup hate? Journal of Social Issues, 55 (3), pp. 429-444

Dovidio, John. F., Glick, P. S. & Rudman, L. A. (2005). On the nature of prejudice: fifty years after Allport. Malden, MA: Blackwell Publishing.

Lenz, Claudia (2010). Konstruksjon av den andre – teoretiske og historiske perspektiver. Christhard Hoffmann, Øivind Kopperud (red.): Forestillinger om jøder – aspekter ved konstruksjonen av en minoritet. Oslo: unipub.

Tajfel, H., & Turner, J. C. (1979). An integrative theory of inter-group conflict. I W. G. Austin & S. Worchel (Red.), The social psychology of inter-group relations (ss. 33–47). Monterey, CA: Brooks/Cole.