Samene - Norges urfolk
Om samene og samiske språk, institusjoner og symboler
Temaer
- Urfolk og nasjonale minoriteter
I 1990 ratifiserte Norge ILO-konvensjon nr. 169. Konvensjonen definerer urfolk som mennesker i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige før en erobring, kolonisering eller fastsettelse av statsgrense fant sted. Samene er den eneste gruppen i Norge som fyller disse vilkårene.
Urfolk
Internasjonalt finnes det ingen generell akseptert definisjon av begrepet urfolk. Det finnes likevel noen typiske kjennetegn for grupper som har denne statusen:
- De er ikke det dominerende folket i det samfunnet de er en del av, selv om de bodde i området fra langt tilbake og før statens grense ble fastlagt.
- De har en egen kultur basert på naturressursene.
- De har en kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen.
- Urfolk utgjør ofte en minoritet i befolkningen, men ikke alltid. I flere stater i Latin-Amerika utgjør urfolk et betydelig flertall av befolkningen.
“En vanlig misforståelse om begrepet urfolk er at betegnelsen kun skal brukes om de første menneskene som bodde på et område, og at det er kun denne gruppen som kan få spesielle rettigheter knyttet til urfolksstatusen.
Derimot er det sentrale at gruppene har en tilknytning til et bestemt område før de nåværende statsgrensene ble etablert, men at de ikke ble behandlet som likeverdige i statsdannelsen. Slik det blir uttrykt i ILO-konvensjonen, er det vesentlige hva som har skjedd siden 1600/1700-tallet, og ikke forbindelsen mellom den nåværende befolkningen og steinalderfolkene for 10 000 år siden.
Samene
I 1990 ratifiserte Norge ILO-konvensjon nr. 169. Konvensjonen definerer urfolk som mennesker i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige før en erobring, kolonisering eller fastsettelse av statsgrense fant sted. Gruppene kjennetegnes også ved at de har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og/eller politiske institusjoner (Regjeringen).
I Norge fremkommer det klart at samene utfyller vilkårene for ILO-konvensjon 169, en urfolksstatus som gjelder hele den samiske befolkningen i Norge. Urfolksrettighetene skal sikre at samene får like muligheter som ikke-samer til å dyrke sin kultur, opprettholde sin livsform og mulighet til å sikre fellesskapet for fremtiden.
Selv om samene er en nasjonal minoritet i folkerettslig forstand, har de valgt å beholde urfolksstatusen slik den ble avklart gjennom paragraf 110a i Grunnloven og sameloven .
Samiske språk og bosettingsområder
Det samiske språket er ikke kun ett språk. De tradisjonelle samiske språkene i Norge er sørsamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk og skoltesamisk. Forskjellen mellom for eksempel nordsamisk og sørsamisk er omtrent som forskjellen mellom norsk og islandsk.
Det historiske samiske bosetningsområdet kalles Sápmi på nordsamisk, Saepmie på sørsamisk og Sábme på lulesamisk. Området har ingen formelle grenser, men det er vanlig å innlemme Nord-Norge, trøndelagsfylkene og noen områder direkte sør for Trøndelag .
Samiske institusjoner og nasjonale symboler
I 1989 ble Sametinget opprettet, med bakgrunn i norske myndigheters erkjennelse av den undertrykkende fornorskingspolitikken. Samene ble utsatt for statlige overgrep som nesten utryddet kulturen og språket. Sametinget er også et resultat av at samene har kjempet for sine egne tradisjoner og rettigheter. (https://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Bakgrunn).
For å registrere seg i Sametingets valgmanntall, må man erklære at man oppfatter seg selv som same. I tillegg må ett av følgende kriterier oppfylles:
- Har samisk som hjemmespråk.
- Har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk.
- Er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall.
I likhet med det ikkesamiske samfunnet har samene i Norge nasjonale symboler som nasjonaldag, nasjonalsang og samisk flagg. Samenes nasjonaldag er 6. februar, som feires med bakgrunn i samenes første internasjonale møte i Trondheim i 1917. Samenes nasjonalsang heter Sámi soga lávlla ("Samefolkets sang"). Teksten er skrevet av Isak Saba, mens melodien er komponert av Arne Sørlie. Det samiske flagget ble vedtatt av Samekonferansen i Åre i Sverige i 1986, og det er utarbeidet flere offisielle flaggdager (https://snl.no/samer).
Samene som overnasjonalt fellesskap
Selv om samene i Norge juridisk er underlagt den norske Grunnloven, samarbeider samer i Norge med samer i Sverige og Finland med bakgrunn i felles kultur, næringsveier og språk. I motsetning til Norge har ikke Sverige og Finland ratifisert ILO-konvensjon nr. 169. Sverige anerkjenner samene som urfolk, men formelt er samene i Sverige en nasjonal minoritet. I Finland er urfolksstatusen deres nedfelt i grunnloven, men Riksdagen ønsker ikke å ratifisere ILO-konvensjonen med bakgrunn i at de ikke vil godkjenne en ny definisjon på hvem som er same i lovens mening. Det finnes også samer i Russland, men gruppen står juridisk svakt i det russiske samfunnet. I motsetning til i Norge, Sverige og Finland finnes det ikke noe sameting i Russland.
Litteratur
Sametinget: www.sametinget.no
Regjeringen.no: Hvem er urfolk? www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk
Snl.no: Samer. www.snl.no/samer
Undervisningsopplegg om samme tema
- Undervisningsøkt40 - 60 min
Begrepsøvelse: Urfolk og nasjonale minoriteter
Urfolk og nasjonale minoriteter - Undervisningsøkt120 - 180 min
Nussir-saken
Kunnskap og kritisk tenkningUrfolk og nasjonale minoriteterDemokrati, medborgerskap og myndiggjøring - Undervisningsøkt60 - 90 min
Urfolk og nasjonale minoriteter i norgeshistorien
Urfolk og nasjonale minoriteter