Undervisning med og om nasjonale minoriteter

Alle som tilhører en av Norges fem nasjonale minoriteter, er norske statsborgere, og de nasjonale minoritetene har en over 100 år gammel tilknytning til landet.

Mangfoldige identiteter

Det er ingen motsetning mellom det å være norsk og det å tilhøre en nasjonal minoritet. Å jobbe med identitet som tema i skolen kan øve elever til å se identitet som noe sammensatt, komplekst og mangfoldig, og dermed at minoritetsidentitet kan være en av flere sider ved en person.

Elever fra nasjonale minoriteter definerer selv sin identitet, også om han eller hun opplever seg som del av en nasjonal minoritet. Videre er dette noe eleven kan velge å fortelle andre om, men som han eller hun kan ønske å holde privat. Det er dermed ikke gitt at elever med minoritetsbakgrunn ønsker å representere et miljø eller en gruppe eller fortelle om denne delen av sitt liv.

Dersom en elev selv tar initiativ til å fortelle om sin eller familiens identitet som nasjonal minoritet, er dette et bidrag på linje med andre identitetsfortellinger elever kan ønske å dele. For mange kan en minoritetsidentitet være forbundet med stolthet, men den kan også være forbundet med frykt for negative holdninger og fordommer.

Reising i skoleåret

Innenfor enkelte av gruppene (særlig romer og enkelte innen romanifolket/taterne) kan spørsmål om reiseperioder komme opp. Både opplæringsloven og Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter legger noen føringer her. På den ene siden skal skolene ta hensyn til særtrekk og tradisjoner som for flere av barna er en del av deres identitet som nasjonal minoritet. Prinsippet om individuell tilpasning ut fra barnets behov og forutsetninger er relevant i denne sammenheng. På den andre siden skal skolen sikre barns likeverdige rett og plikt til opplæring.

Det er viktig med en god dialog med foreldre og elever om spørsmål knyttet til reiser, for å finne gode løsninger som i praksis ivaretar barnets rettigheter til både allmenn utdanning og egen kultur.

Tolkningen og den praktiske håndteringen av dette kan likevel variere fra skole til skole. Oslo kommune innledet i 2012 prosjektet «Romloser», med mål om styrket samarbeid mellom og veiledning av skoler og romfamilier. For skoleledere og lærere som har spørsmål knyttet til rom, kan det være aktuelt å ta kontakt med Romtiltaket, som driver romlostjenesten. Uansett er det viktig med en god dialog med foreldre og elever om spørsmål knyttet til reiser, for å finne gode løsninger som i praksis ivaretar barnets rettigheter til både allmenn utdanning og egen kultur.

Nasjonale minoritetsspråk

Kvensk, romanes og romani har status som nasjonale minoritetsspråk i Norge. Det er ulike syn mellom og innad i gruppene på hvordan språket skal møtes av skolen. De fleste romske elever har romanes som morsmål og norsk som andrespråk. Slik skiller de seg fra de andre nasjonale minoritetene, som gjerne har norsk som morsmål. En del romske elever kan ha svake ferdigheter i norsk, og spørsmål om forsterket norskopplæring er derfor en aktuell problemstilling for denne elevgruppen.

Blant romanifolket/taterne er det delte meninger når det gjelder språket. Mange ønsker ikke at språket skal formidles med myndighetenes støtte gjennom skolen til den enkelte elev av romanislekt. De vil at romani bare skal brukes og formidles av romanifolket/taterne selv (Assimilering og motstand, NOU: 7 2015). Det er ikke noen mål eller planer for undervisning om romani til elever i denne gruppen i norsk skole.

Det kvenske språket har gjennomgått en revitaliseringsprosess de siste 10–15 årene. Antall språkbrukere som nå tar språket tilbake, er økende (Schall 2017). Samtidig er det færre elever i skolen som begynner med kvensk eller finsk, og et relativt stort antall faller fra underveis i skoleløpet (Norges syvende rapport angående oppfølgingen av Den europeiske pakten om regions- og minoritetsspråk, 2017). I 1997 ble skolefaget finsk som andrespråk innført. Ifølge opplæringsloven § 2-7 har elever med kvensk-finsk bakgrunn ved skoler i Troms og Finnmark rett til opplæring i finsk når minst tre elever krever det. Med innføring av Kunnskapsløftet i 2006 ble finsk og kvensk likestilt som opplæringsspråk. Elevene kan velge finsk eller kvensk (Nygaard og Bro 2015). Det foreligger begrenset undervisningsmateriell for undervisning i kvensk, men dette er under utvikling.

Skjellsord og trakassering

På skolen kan det oppstå situasjoner der elever kan bli utsatt for hets, trakassering og at navnet til minoriteten blir brukt som skjellsord. For eksempel har det de siste årene blitt rapportert om bruk av «jøde» som skjellsord og trakassering av jødiske skoleelever. Noen ganger kan man løse dette ved å ta tak i de enkelte situasjonene der og da, men ofte kan ordbruken være symptomer på negative holdninger og manglende kunnskap. Skolen kan da jobbe mer langsiktig og systematisk. Les mer om hvordan man kan jobbe med skjellsord (her og her).

Å undervise om nasjonale minoriteter

Våre fem nasjonale minoriteters historie og politikken overfor disse gruppene er en viktig del av norsk historie. I tillegg utgjør nasjonale minoriteter en sentral del av dagens mangfold blant norske statsborgere. Undervisning om nasjonale minoriteter og deres historie kan dermed inngå naturlig blant annet i historie og samfunnsfag. Det er i disse to fagene satt opp mål for undervisningen på dette området (samfunnsfag etter 7. trinn og i historie i videregående skole). I tillegg er det aktuelt med undervisning om temaer knyttet til nasjonale minoriteter i norskfaget og KRLE. En oversikt over relevante kompetansemål er utviklet av Utdanningsdirektoratet (Lenke her).

Mange lærere opplever det som viktig at undervisningen skal være aktuell, og at nyere innvandringsgrupper er mer relevante å undervise om, ofte fordi disse gruppene er mer synlige i elevenes hverdag, og rettes oppmerksomhet mot i nyhets- og mediebildet (Midtbøen mfl. 2014b). Å sette undervisning om de nasjonale minoritetene inn i en større sammenheng, kan bidra til en bedre forståelse av Norge som et etnisk mangfoldig samfunn på grunn av deres langvarige historie i landet. Videre vil kunnskap om situasjonen for nasjonale minoriteter i dagens samfunn fange opp viktige problemstillinger i vår samtid, for eksempel utbredelsen av rasistiske holdninger, ideer om hva ”norskhet” innebærer, og innsikt i forskjeller og likheter mellom ulike minoritetsgrupper når det gjelder deres rettigheter og utfordringer. Undervisning om nasjonale minoriteter er med andre ord viktig, ikke bare for å forstå historien, men også vår egen samtid (Midtbøen mfl. 2014b).

Det er forskjeller når det gjelder hvor mye de ulike minoritetsgruppene vektlegges i læremateriell. En kartlegging av norske læremidler (Midtbøen mfl. 2014a) fant at jøder (særlig i forbindelse med jødedommen) og romer er de to gruppene som nevnes oftest i læremidlene. Om de andre gruppene romanifolket/taterne, kvener og skogfinner står det vesentlig mindre. Det vil derfor være behov for å gå til andre ressurser enn lærebøkene for å finne materiale om enkelte nasjonale minoritetsgrupper.

Undervisning om nasjonale minoriteters historie og politikken overfor disse gruppene skal ikke gi grunnlag for stigmatisering eller diskriminering av mennesker som i dag identifiserer seg som nasjonal minoritet. Menneskerettighetene og andre deler av norsk lov gir et vern mot dette. Mange lærere oppfatter at undervisningen om nasjonale minoriteter er et følsomt tema, som krever bevissthet og nyanseringer (Midtbøen mfl. 2014b). Mangfoldet innad blant de enkelte nasjonale minoritetene må understrekes, både i fremstilling av historien og av dagens mangfold.

Litteratur

Midtbøen, Arnfinn, Orupabo, Julia & Røthing, Åse (2014a). Beskrivelser av etniske og religiøse minoriteter i læremidler. Rapport (2014:010) Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Midtbøen, Arnfinn, Orupabo, Julia & Røthing, Åse (2014b). Etniske og religiøse minoriteter i læremidler. Lærer- og elevperspektiver. Rapport (2014:011) Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Schall, Verena (utgis 2017). Språk, identitet og minoritetspolitikk. I: Brandal, Nik, Døving, Cora Alexa og Thorson Plesner, Ingvill (red). Nasjonale minoriteter og urfolk i Norge. Politikken og dens virkninger. Oslo: Cappelen Damm AS. 219-235.

NOU 2015: 7 Assimilering og motstand. Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Oslo.

Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk. Syvende periodiske rapport 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.