Jøde som skjellsord
Ordet "jøde" brukt som skjellsord har lange historiske røtter i Europa og må forstås som en del av antisemittismen.
Blant elever i ungdomsskolen i Oslo har halvparten hørt ordet jøde bli brukt negativt, ifølge en kartlegging Oslo kommune gjennomførte i 2011. Mye kan tyde på at bruken av ordet varierer fra skole til skole: blant de skolene som har gjennomført Dembra er det noen skoler der elevene knapt nevner jøde som skjellsord, mens ordet på andre skoler trekkes fram omtrent like mange ganger som hore og homo.
I norsk skole er det svært få jøder, og ordet brukes altså som skjellsord også der det ikke er jødiske elever. Samtidig viser kartleggingen fra Oslo at jødiske elever er utsatt i skolen – 12 av de 36 elevene som deltok i undersøkelsen oppga at de hadde vært utsatt for negative hendelser på grunn av sin religion. Selve det at jøde brukes som skjellsord kan oppleves sårende for jøder, også når ordet ikke er rettet mot en jødisk elev. Ordet jøde er først og fremst er en nøytral betegnelse på en person med en bestemt gruppetilknytning. Dermed er det problematisk at det i det hele tatt brukes som skjellsord.
Bruken av jøde som skjellsord er koblet til den lange europeiske tradisjonen med antisemittisme og viser gjerne til klassiske antisemittiske forestillinger som gjerrighet. Les mer her om antisemittisme før og nå.
I tradisjonell høyreekstremisme (særlig nazismen) har «jøden» symbolisert «den dekadente, vestlige og kosmopolitiske nedbrytningen av nasjonal kultur og nasjonale verdier». I militant islamisme er «jøde» gjerne synonymt med «vestlig, amerikansk og israelsk imperialisme og undertrykkelse av muslimer». I boka Islamisten (2009) skriver den tidligere engelske islamisten Ed Husain: «Vi var sikre på at en jødisk-homofil sammensvergelse var på gang for å underminere arbeidet vårt.» Dessuten har «jøde» hatt en litt lignende symbolfunksjon innen venstreekstremisme, som «undertrykkende turbokapitalisme, plutokrati og vestlig/amerikansk og israelsk imperialisme».
Litteratur
Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme. Undersøkelse blant elever (trinn 8-10) i osloskolen gjennomført for Utdanningsetaten i Oslo. Perduco: 2011.
