Ytringsfrihet: Hva betyr det for deg?

I denne økta er det en fordel om elevene allerede kjenner noe av historikken bak, og innholdet i, FNs Menneskerettighetserklæring. Innled timen med å hente opp disse forkunnskapene, før du dreier fokuset over på artikkel 19: retten til menings- og ytringsfrihet.

Begynn økta med å forklare hva ytringsfrihet er.

For eksempel: «Menings- og ytringsfrihet er en av rettighetene i FNs menneskerettighetserklæring. Den sier at alle mennesker har rett til å mene hva de vil, og er fri til å ytre seg – dele sine meninger og ideer slik de ønsker – hvis de vil. Ytringsfriheten sier også at alle mennesker har rett til å finne og motta informasjon og meninger fra andre. Selv om vi har ytringsfrihet, er det likevel noen ting vi ikke har lov til å si. For eksempel er det forbudt å mobbe, true og å oppfordre andre til å bryte loven. Ytringsfriheten gjelder også barn, og er en egen artikkel i FNs barnekonvensjon, sammen med barns rett til å bli hørt.»

Alle elevene kommer med forslag etter først å ha tenkt litt individuelt over følgende spørsmål:

• Hva mener jeg noe om?
• Hvilke saker i skolehverdagen eller i samfunnet er viktige for meg?

Snakk deretter om punktene på tavla:

• Hvilke av disse sakene synes dere det er er viktig å kunne si noe om til andre?
• Hvorfor er det viktig?

Drøft følgende refleksjonsspørsmål i grupper og/eller i plenum. Tilpass til din klasses nivå, og skriftliggjør oppgavene dersom det er ønskelig. Elevene kan med fordel begrunne og komme med eksempler når de snakker sammen

La elevene jobbe i grupper på 3-4. Del ut arbeidsarket med utsagn og skjema, og la elevene sortere utsagnene i kategoriene “Greit å si”, “Ikke greit å si” og “Si det på en annen måte”. Tilpass utsagnene til din elevgruppe. 

Når gruppene er ferdige, gjennomgå svarene deres i plenum. Be elevene begrunne svarene sine og komme med forslag til omformuleringer der de mener meningen bør ytres på en annen måte. Sammen kan dere reflektere over følgende: Du har rett til å si hva du vil, men kan alltid vurdere om du må si det, og hvordan du i så fall bør si det. Er det forskjell på hva som er lov å si og hva som er greit eller klokt å si i ulike situasjoner? 

Læreren kan gjerne fremheve noen typiske fallgruver når det gjelder bruken av ytringsfriheten. For eksempel:

• Personangrep – å forsøke å få fram sin mening ved å kategorisere den/de som mener noe annet, på en negativ eller krenkende måte (for eksempel ved å si at meningsmotstanderen er dum eller feig). 
• Å angripe andres utseende eller smak – dette er noe personlig som andre enten ikke kan gjøre noe med, eller har rett til å velge helt selv.
• Å generalisere – å sette andre i bås eller si at alle i en gruppe mener noe eller er på en bestemt måte.

I denne øvelsen skal elevene jobbe sammen i grupper på 3-4. De skal formulere sin egen definisjon av hva ytringsfrihet er.

Når gruppene har ferdigstilt sin definisjon, kan de eventuelt få i oppgave å lage en plakat eller veggavis om ytringsfrihet. La definisjonen være utgangspunktet, og la elevene legge til bilder, sitater, avisklipp, tegninger og annet for å definere og tematisere ytringsfrihet. Bruk store ark, PowerPoint, Pages, Book Creator eller andre egnede digitale programmer som skolen har tilgang til. Gi arbeidet kriterier som sammenfaller med elevenes nivå og de målene dere ellers jobber med i fagene.