Hvem var «Kjerringa mot strømmen»?

Eventyret «Kjerringa mot strømmen» er omtalt som et «skjemteeventyr utformet av Peter Christen Asbjørnsen» (i Store norske leksikon). Skjemteeventyr er eventyr som først og fremst skal underholde og vekke latter. De har ofte en brodd og kan spotte/drive gjøn med «dumme» folk eller folk med makt i samfunnet. Camilla Colletts tekst fra 1879 hyller «kjerringa» i eventyret og knytter tolkningen av eventyret til kvinnesaksarbeidet i sin egen samtid, få år etter at eventyret første gang ble utgitt i bokform. André Bjerkes dikt fra 1953 er også et hyllingsdikt til kona i eventyret.

Elevene/studentene går gjennom tekstene individuelt, eller de leses høyt i plenum.

I diktet "Kjerringa mot strømmen" er det noen ord som kan være fremmed for elevene. Her finner du en liste med ordforklaringer som det er mulig å gi til elevene;

Ordforklaringer til eventyret «Kjerringa mot strømmen»

FilDokument

Ordforklaringer til eventyret «Kjerringa mot strømmen»

Ordforklaringer til eventyret «Kjerringa mot strømmen»

Last nedOrdforklaringer til eventyret «Kjerringa mot strømmen» (pdf)

For variasjon kan diktet «Kjerringa mot strømmen» presenteres med opplesning av Jan Erik Vold med jazz-akkompagnement («Den norske kanon»). Filmopptak av dette finner du her (Youtube).

Velg ut noen av spørsmålene, og/eller lag egne spørsmål. La elevene/studentene lese gjennom spørsmålene individuelt først, og deretter samtale i grupper:

1. Fra hvilken synsvinkel blir historien i eventyret fortalt? Hvem mener du er hovedpersonen? Holdt du med noen av personene? Hvorfor/hvorfor ikke?
2. Dette eventyret kan leses som en historie om to som var veldig uenige, men det kan også leses slik at kjerringa blir et symbol på noe. Hva forteller eventyret om kjerringa, både mens hun levde og etter at hun døde?
3. Hva synes du om slutten på eventyret? Hvis du ville hatt en annen slutt, hvordan skulle den vært? Lag din egen versjon av slutten på eventyret.
4. I dette eventyret tar en mann livet av kona si, men det blir liksom ikke gjort noe stort nummer av akkurat det i fortellingen. I moderne tid er eventyret «Kjerringa mot strømmen» kalt et eksempel på «skjemte-eventyr», dvs. en fortelling som skal leses humoristisk og ikke tas helt alvorlig. Hvis vi leser eventyret som en spøk, hva – eller hvem – mener dere eventyret tuller eller spøker med?
5. Kan du finne eksempler på ting det ikke var greit å le av tidligere, men som det er lov å le av i dag? Og omvendt: Har du eksempler på ting det var lov å le av før, som det ikke er greit å le av i dag?
6. I 1879, 28 år etter at «Kjerringa mot strømmen» ble utgitt første gang, skrev Camilla Collett at eventyret er et slags bilde på verden («en verdensallegori»). Hun sier også at kjerringa kjempet mot «den gamle trelldom». Hva slags trelldom snakker hun om?
7. André Bjerkes dikt «Kjerringa mot strømmen» ble utgitt i 1953, altså ca. 75 år etter Camilla Collett skrev sin tekst. Hva mener André Bjerke at kjerringa er et symbol på?
8. Hvorfor mener både Camilla Collett og André Bjerke at «kjerringa mot strømmen» er et forbilde?

9. Mener du at det finnes saker der det er viktig å være «kjerringa mot strømmen» i dag? Hvis nei, hvorfor ikke? Hvis ja, hvorfor? Finn eksempler på én eller flere personer, grupper eller organisasjoner som dere mener er «kjerringa mot strømmen» i dag.

10. Mener du at dette eventyret er «universelt», altså at det kan bli forstått likt over hele verden? Hvorfor/hvorfor ikke?