Medborgerskap

Hva er medborgerskap? Og: Hvem er en medborger?

Det finnes mange definisjoner av medborgerskap, som alle har en felles kjerne: Å være en del av et felleskap der «menneskenes felles anliggender forhandles og avgjøres» (H. Arendt, The Human Condition).

Medborgerskap forutsetter, med andre ord, at det finnes en sfære for meningsutveksling og beslutningstaging, altså en politisk eller offentlig sfære som er tilgjengelig for deltagelse. Å være en medborger, henger altså sammen med å ha rettigheter og frihet, og er dermed det motsatte av å være en undersått.

Medborgerskap som status og rolle

Men så blir neste spørsmål: Hva er forutsetningene for å være en medborger? Holder det at man befinner seg på et territorium eller lever i et samfunn, eller trenger man en formell status, for eksempel et statsborgerskap?

Stray (2011) beskriver en forskjell mellom medborgerskap som status og rolle. Det første innebærer formelle rettigheter, for eksempel koblet til statsborgerskap. Det andre handler om faktisk deltakelse i demokratiske prosesser, som ikke begrenses til det formelt politiske.

Man trenger ikke å ha pass fra landet man bor i for å engasjere seg i demokratiske prosesser, i lokale initiativer eller i organisasjoner som jobber på nasjonalt og internasjonalt plan. Her er medborgerskap noe som praktiseres. Medborger er sånn sett noe man blir når man deltar i de praksisformene som skaper og opprettholder demokratiet som system og som kultur. 

Lokalt, nasjonalt, globalt medborgerskap

En bred forståelse av medborgerskap, som skissert i forrige avsnitt, inngår også i begrepet lokalt medborgerskap. “Lokalt” kan bety et nabolag eller en kommune. Her kan forholdet mellom de formelle demokratiaspektene og deltakeraspektet, altså uformelle handlings- og deltakelsesformer, variere. Slike lokale prosesser kan gi deltakerne en erfaring av reell demokratisk samhandling og direkte påvirkning. Lokalt medborgerskap kan dessuten utøves uten formell status som statsborger.

Per i dag er nasjonalstaten den viktigste rammen for utøvelse av medborgerskap. Nasjonalstatens fremvekst fra 1800-tallet er et viktig vendepunkt for den moderne forståelsen av medborgerskap og hvordan medborgerskap defineres frem til i dag. Medborgere defineres som de som lever på nasjonalstatens territorium og faller under denne statens lover og regler.

Når nasjonen i tillegg defineres gjennom felles kulturelle trekk (språk, tradisjoner, religion) og eventuell en felles etnisitet, blir definisjonen for folket mer snevert: Bare de som deler kulturen og tilhører den samme etniske gruppe konstituerer «folket» og kan bli (fullverdige) medlemmer av nasjonen. Det er helt åpenbart at denne grensesettingen i større grad er ekskluderende – siden det er vanskelig eller umulig for minoriteter eller tilflyttere å bli en del av nasjonen, og med dette fullverdige medborgere.

I lys av globaliseringen og migrasjonen denne medfører kan man stille spørsmålstegn ved om nasjonens grenser burde være grenser for medborgerskapet. Osler (Osler 2014:62; Osler & Starkley 2015) foreslår at fokuset på nasjon og statsborgerskap burde utvides med dimensjonen kosmopolitisk, eller globalt, medborgerskap. Det betyr på den ene siden at utfordringene som må løses politisk, ikke begrenser seg til nasjonalstaten. Videre innebærer et slikt utvidet fokus at tilhørighet til menneskeheten skal være det som definerer rettighetene til en person til en hver tid, og på ethvert sted den måtte befinne seg. Her ser vi en klar kobling mellom demokrati og menneskerettighetene, som skal forhindre overtramp i folkesuverenitetens navn.

Forestillingen om globalt medborgerskap kommer til uttrykk i utsagnet «Think global, act local». Slagordet uttrykker bevisstheten om at dagens utfordringer og mulige løsninger overskrider nasjonens grenser, samtidig som løsningene må forankres og skapes lokalt, av de det angår. Globalt medborgerskap er et sentralt begrep i utdanning for bærekraftig utvikling og berører også Dembra-tematikken gjennom spørsmål om migrasjon og identitet, årsaker til dagens globale forskjeller og rasismens røtter i kolonitiden.

I et inkluderingsperspektiv kan tanken om lokalt og globalt medborgerskap hjelpe til med å dempe og korrigere de ekskluderende effektene som ligger i en innsnevret forståelse av medborgerskap knyttet til statsborgerskap og/eller tilhørighet til en nasjon.

Forskjellige grader av medborgerskap

Å praktisere eller utøve medborgerskap kan begrense seg til det å gå til valg annet hvert år, eller det kan være hovedfokuset i livet til noen.

I forskningslitteraturen skilles det mellom forskjellige former for demokratisk deltakelse. Aktivt medborgerskap spenner fra å bli medlem i et parti og innta politiske verv, til å danne eller bli med i politiske foreninger og organisasjoner, eller til det å aktiv delta i politisk debatt og politiske manifestasjoner. Man kan gjøre dette kontinuerlig eller sporadisk. 

Forskning på politisk ungdomsdeltakelse i Europa viser at en ung generasjon er ganske godt politisk oppdatert og har evne til å ytre seg og delta i politiske prosesser. Mange unge ser ikke helt vitsen i å engasjere seg i «politikken» i form av partier eller organisasjoner, men engasjerer seg heller i «saker» og hendelser de synes er viktige. En 8. mars-mønstring av jenter i 2019 under parolen «Jeg går på skole, ikke kall meg hore» eller klimastreikende ungdommer er eksempler på det som forskeren Erik Amnå (2014) kaller for «stand by» citizens.

I et demokratisk samfunn snakker vi altså om et bredt spekter av politisk ytring, debatt og mobilisering. Her er det viktig å understreke igjen at demokratisk deltakelse og utøvelse av medborgerskap ikke begrenses til det formelt politiske. For den enkelte kan deltakelse i lokale initiativer som for eksempel organisering av dugnader eller nabolagsforeninger gi verdifulle erfaringer med deltakelse og medbestemmelse.

Både for de uformelle og de eksplisitt politiske formene for medborgerskap, har en persons sosio-økonomiske og kulturelle bakgrunn mye å si for muligheten til å slippe til og få gjennomslag. Her er minoritetens egne politiske initiativer og organer viktige. Men det er viktig å spørre hvor åpen og hvor inkluderende de små lokale initiativene og de store politiske organisasjonene og partiene er for mennesker med forskjellig bakgrunn.

Virtuelt medborgerskap

Internettets og sosiale mediers enorme rekkevidde og påvirkningskraft har til tider ført til stor optimisme over utvidede muligheter for enhver til å utøve medborgerskapet. Fri flyt og tilgjengelighet av informasjon og kommunikasjon utover nasjonale grenser – så var håpet – ville bidra til en opplyst global offentlig samtale.

Men hatprat, trolling og falske nyheter setter en heftig demper på denne optimismen. Internett har også blitt en arena for manipulering, og ikke minst en arena der de som «stikker hodet frem» og prøver seg på deltakelse, skremmes og trues, slik at mange trekker seg tilbake etter en stund. Dette og de såkalte ekkokamrene, der deltakerne bare får bekreftet de meninger og det virkelighetsbildet de har fra før, har blitt et stort demokratisk problem.

Litteratur:

Amnå, E. and Ekman, J. (2014). Standby citizens: diverse faces of political passivity. European Political Science Review, 6, pp 261-281 doi:10.1017/S175577391300009X

Lenz, C. (2020) Demokrati og medborgerskap i skolen. Pedlex

Osler, A. (2014) Identitet, demokrati og mangfold i skoler: nasjonale og internasjonale perspektiver, i: J. Madsen, J. & H. Biseth (eds) Må vi snakke om demokrati? Om demokratisk praksis i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. pp. 46-62.

Osler, A., & Starkey, H. (2015). Education for cosmopolitan citizenship: A framework for language learning. Argentinian Journal of Applied Linguistics, 3(2), 30-39.. Available from: https://www.researchgate.net/publication/289127683_Osler_A_Starkey_H_2015_Education_for_cosmopolitan_citizenship_A_framework_for_language_learning_Argentinian_Journal_of_Applied_Linguistics_32_30-39 [accessed Nov 15 2019].

Stray, J. (2011) Demokrati på timeplanen, En pedagogisk innføring. Fagbokforlaget

Se også podcast med Claudia Lenz i Lektor Lomsdalens podcast http://lektorlomsdalen.no/2019/03/ll-144-claudia-lenz-og-medborgerskapsbegrepet/