Demokratilæring: om- gjennom- for

Demokratilæring inkluderer kunnskap om demokrati og læring gjennom å erfare demokrati og demokratiske prosesser i skolen. Målet for demokratilæring er myndiggjøring, opplæringen skjer for at elevene skal kunne handle og delta som demokratiske medborgere.

Ulike dimensjoner ved demokratilæring

Å bygge demokratisk kompetanse som motvekt mot fordommer og hat innebærer mer enn å gi kunnskap om demokratiske prosesser og verdier. Demokratilæring omfatter mange ulike tilnærminger til læring, som reflekterer ulike dimensjoner ved forståelsen av hva demokrati egentlig er eller handler om.

Hvordan legge til rette for at demokrati ikke bare skal bli en teoretisk og fjern størrelse for elevene, men noe som knytte seg til deres egen livsverden? Hvordan sikre at demokratisk medborgerskap både erfares og trenes i hverdagen? Overordnet del slår fast at “Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis.” Altså skal demokratilæring i skolen handle om så mye mer enn samfunnsfagundervisning.

Forskjellige demokratiforståelser legger vekt på forskjellige dimensjoner ved demokratiet, noe som peker mot forskjellige forutsetninger for demokratisk deltakelse (se Demokratiforståelser og demokratilæring). Dermed viser de også til forskjellige dimensjoner ved læringsprosessen, noe som kan betegnes som læring “om, gjennom og for demokrati.”

Læring om demokrati

“Læring om” viser til den kunnskap og forståelse for organisering og samfunnsinstitusjoner som er nødvendig for at elevene i framtiden skal kunne ta del i demokratiet gjennom å stemme og benytte demokratiske institusjoner. Elever trenger altså å lære om demokratiske institusjoner og prosedyrer for å forberedes til demokratisk deltakelse. Denne dimensjonen kan knyttes til tanken om det representative demokrati der borgeren har både rettigheter og plikter. Ut fra dette perspektivet blir undervisning om demokratiets oppbygning den viktigste komponenten i demokratiopplæringen.

Læring gjennom demokrati

“Læring gjennom” viser til at demokrati ikke er noe som bare læres i teorien, men ved å erfare, innøve og internalisere demokratiske prosesser og verdier i en konkret kontekst og som en konkret praksis. Denne dimensjonen kan knyttes til det deltakerdemokratiske perspektivet som vektlegger individenes deltakelse i prosesser fram mot politiske beslutninger, i tillegg til stemmegivning ved valg. Tenkemåten understreker “at deltakelse er et levekår, det vil si et vilkår for et godt liv» (Mikkelsen et al. 2001, s. 27).

Læring gjennom henger også nært sammen med tanken om at demokratiet er en livsform, – en “levemåte” som må gjennomsyre relasjoner og samhandling i alle sosiale former og institusjoner (Dewey, 1937). Demokratilæringen må ut fra dette perspektivet ikke bare gi kunnskap om demokratiets funksjoner, men også kompetanse for deltakelse i vid forstand, noe som forutsetter læring gjennom å delta i demokratiske prosesser og erfare demokratisk samhandling i skolemiljøet.

Læring gjennom peker altså mot prosessdimensjonen i læringen. Metodene som brukes, kommunikasjonen som foregår og relasjonene som bygges skal være konsistent med prinsippene og verdigrunnlaget som skal formidles. Det er denne dimensjonen i en læringsprosess som er avgjørende for den emosjonelle dimensjonen i kompetanseutviklingen. 

Læring gjennom innebærer altså å gi rom for elevenes deltakelse og medvirkning i skolehverdagen. Overordnet del 1.6 peker tydelig mot en slik forståelse av demokratilæring:

Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem. De skal få erfaring med og praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning, både i det daglige arbeidet i fagene og gjennom for eksempel elevråd og andre rådsorganer (1.6)

Læring for demokrati

«Læring for demokrati» peker mot myndiggjøring og den handlingsrettede dimensjonen av kompetanseutviklingen; læringsprosessen skal ruste eleven til konkret handling, eller, for å bruke ordene i Europarådets kompetanserammeverk, «for aktiv deltagelse i demokratiske og flerkulturelle samfunn» (Europarådet, 2016). Slik deltakelse forutsetter et samspill mellom kunnskap, ferdigheter, verdier og holdninger. Dermed må demokratilæring gi eleven en erfaringsbakgrunn som innebærer både nødvendig forståelse, praktiske evner, men også motivasjon for engasjement og deltakelse. 

Janicke Heldal Stray (2011) understreker i sin operasjonalisering av de tre dimensjonene «om, for og gjennom demokratisk deltakelse” at verdier og holdninger står sentralt i en læring for demokrati. Det viktige poenget her ligger i betydningen av verdiene og holdningene som retningsgivende, det som gjør kompetanse til demokratisk kompetanse.

Historien har vist at både kunnskaper og ferdigheter kan brukes til inhumane handlinger. Læring for demokrati innebærer imidlertid mer enn utvikling av holdninger og verdier – et bredt spekter av ferdigheter, kunnskaper og holdninger skaper beredskap for demokratisk handling.

Det finnes nyanser i tolkningene av de ulike dimensjonene ved demokratilæring blant fagfolk i demokratifeltet, men enighet om det grunnleggende perspektivet: Demokratilæring har både en prosessrettet og en handlingsrettet dimensjon. Kunnskap er ikke nok. Moralsk innsikt kan aldri tilegnes rent teoretisk, den kan bare utvikles gjennom erfaring.

Om, for og gjennom i et Dembra-perspektiv

I et Dembra-perspektiv, altså i lys av fordoms- og gruppefiendtlighetsproblematikken, er det helt åpenbart at alle tre dimensjoner i demokratilæringen må gå inn i skolens forebyggende arbeid. Kunnskap og kritisk forståelse (læring om) er og forblir en viktig motvekt mot feilinformasjon, fake news og propaganda. Prosess- og erfaringsdimensjonen (læring gjennom) berører dybdedimensjonen i holdninger og verdier. Fordommer læres og “avlæres” i sosiale relasjoner. Derfor kan erfaringer av likeverdig samhandling og inkludering i en skolekontekst bidra til å bygge demokratiske ryggmargsreflekser mot fordommer og hat. 

Sist, så betyr handlingskompetanse i møte med ulikhet og diskriminering også endringskompetanse. Her må kunnskaper og ferdigheter mobiliseres, og det trengs en holdningsbasert motivasjon for å delta i prosesser som sikter mot å skape et mer likeverdig og rettferdig samfunn, – et samfunn der hverken hudfarge, funksjonsevne eller seksuell legning skal være avgjørende for mulighetene til å bli en fullverdig og likeverdig samfunnsdeltaker.

Demokrati- og menneskerettighetslæring

Modellen for demokratilæring som brukes i Dembra, er utviklet ut fra en lignende modell som brukes i feltet knyttet til menneskerettighetslæringen. I FNs deklarasjon for menneskerettighetslæring (UNHRET 2010), artikkel 2, defineres læring «om, gjennom og for menneskerettigheter” som sentrale dimensjoner i en myndiggjørende tilnærming til læring:

Human rights education and training encompasses:

• a: Education about human rights, which includes providing knowledge and understanding of human rights norms and principles, the values that underpin them and the mechanisms for their protection;
• b: Education through human rights, which includes learning and teaching in a way that respects the rights of both educators and learners;
• c: Education for human rights, which includes empowering persons to enjoy and exercise their rights and to respect and uphold the rights of others.

Disse punktene er, som vi ser, direkte overførbare til feltet for demokratilæring. Samlet viser de ulike punktene til at menneskerettighetslæring, så vel som demokratilæring, har både en prosessorientert og en handlingsrettet dimensjon. Menneskerettigheter må erfares i praksis for at de skal bli en integrert del av et menneskes verdier og handlingsberedskap.

Menneskerettighetene er grunnvollen i demokratiet. Og selv om menneskerettighetene formelt sett i første rekker handler om rettsstatens ansvar for å ivareta borgernes rettigheter, ligger ansvaret for å opprettholde tenkning og handling som bygger respekt for menneskeverd, på hver enkelt av oss, i våre hverdagslige handlinger. Som med demokrati, er respekten for menneskerettigheter et ideal som stadig må realiseres gjennom enkeltindividers handlinger i det sosiale rommet.

Demokratilæring – hele skolens anliggende

De ulike dimensjonene ved demokratilæring peker mot hele skolens arbeid. En sentral innsikt i forskning om skolebasert kompetanseutvikling er at det ikke er noen motsigelse mellom å tenke fag/undervisning og et skoleomfattende perspektiv – hverken når det gjelder lese- og skriveferdigheter eller når skolens forebyggende arbeid skal utformes (Postholm et al. 2014). Å legge til rette for demokratilæring vil derfor si å tenke på hele skolen som en arena for demokratisk dannelse (se En demokratisk skolekultur ).

Forståelsen av læring om, gjennom og for demokrati understreker at holdninger som fordommer og gruppefiendtlighet bare kan motarbeides effektivt gjennom reflekterende og myndiggjørende tilnærminger, både til fagundervisningen og annen type samhandling i skolen. Kunnskaper om fordommer og ferdigheter som kritisk tenkning og refleksjon, kan praktiseres i alle fag. 

Læring gjennom peker videre ut over undervisningskonteksten og mot alle situasjoner som oppstår i en skolehverdag der fordommer kommer til uttrykk og der krenkelser skjer. Både forebygging og håndtering av slike situasjoner blir vesentlig for elevenes opplevelse av hva demokratisk samhandling vil si i praksis.

Biseth (2014) understreker sammenhengen mellom demokrati og inkludering, både når det gjelder den type kompetanse som trengs for deltagelse i demokratiet, og for å leve sammen i et kulturelt mangfoldig samfunn. Det samme understrekes også i Europarådets kompetanserammeverk «Competences for Democratic Culture». Igjen peker dette mot en helhetlig tilnærming der hele skolen fungerer som en demokratisk lærings- og samhandlingskontekst som forener læring om, gjennom og for.

Competences for Democratic Culture (Europarådet, 2018)

Litteratur:

Biseth, Heidi & Madsen, Janne (red.) (2014). Må vi snakke om Demokrati? Om demokratisk praksis i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Dewey, J. (1937): Education and Social Change.

Europaråd (2018) CDC and building resillience to radicalization leading to violent extremism and terrorism In: Reference framework of competences for democratic culture. Volume 3: Guidance for implementation, s. 101.123

http://rm.coe.int/prems-008518-gbr-2508-reference-framework-of-competences-vol-3-8575-co/16807bc66e

Lenz, C. (2020) Demokrati og medborgerskap i skolen. Pedlex

OHCHR (2010) United Nations Declaration on Human Rights Education and Training.

https://www.ohchr.org/EN/Issues/Education/Training/Pages/UNDHREducationTraining.aspx

Postholm, May Britt, Dahl, Thomas, Engvik, Gunnar, Fjørtoft, Henning, Irgens, Eirik J., Sandvik Lise Vikan & Wæge, Kjersti (2014). En gavepakke til ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten 2012/2013. Trondheim: Akademika.

Mikkelsen, Rolf, Buk-Berge, Elisabeth, Ellingsen, Hein, Fjelstad, Dag, Sund, Annette (2001) Demokratisk beredkap og engasjement hos 9.klassinger i Norge og 27 andre land. CIVIC Education Study. ILS - UiO