Ohppiid mielváikkuheapmi ja oassálastin (dárogillii)
Fáttát
- Demokratiija, mielborgárvuohta ja válddálašdahkan
- Pedagogihkka ja didaktihkka
Njuolggogeainnut
Bajitoassi dárkkuha čuovvovaš ášši:
“Skuvla galgá leat arena mas mánát ja nuorat vásihit demokratiija praksisis. Oahppit galget vásihit ahte sin guldalit skuvlaárgabeaivvis, ahte sis lea duohta dadjamuš ja ahte sii sáhttet leat mielde váikkuheame áššiide mat gusket sidjiide. Sii galget oažžut vásáhusa iešguđetlágan šlájain demokráhtalaš oassálastimiin ja mielváikkuhemiin ja doaimmahit daid, sihke beaivválaš bargguin fágaiguin ja ovdamearkka dihte ohppiidráđi ja eará ráđđádallanorgánaid bokte (1.6).
Árgabeaivvis man iešguđetlágan mihttomearit ja čavges rámmat stivrejit, sáhttá dat ahte galgat duohtandahkat dáid mihttuid, leat stuora hástalussan oahpaheddjiide. Čuolmmat leat duođalaččat: Movt sáhttá háhkat áiggi guldalit go gealbomihtut leat nu dárkilat, movt sáhttá láhčit saji mielváikkuheapmái go duohtavuođas leat oahppoplánat ja njuolggadusat maid galgá čuovvut?
Eleven som medborger?
Tidligere har vi beskrevet hvordan demokrati og demokratisk deltakelse ikke er noe som elevene bare forberedes til på en abstrakt måte, men også noe som innøves og praktiseres i en skolekontekst. Kan elevene dermed allerede betraktes som medborgere i skolesamfunnet? Her peker oppfatningene blant ekspertene i demokratilæringsfeltet i to forskjellige retninger.
Ut fra et barnerettighets- og myndiggjøringsperspektiv skal elever ikke kun betraktes som fremtidige aktører og deltakere i prosesser som gjelder deres anliggender. Barnas rett til medvirkning gjelder også for skolen. Det er her de innøver og utvikler sin rolle som aktør i verden, med ansvar for seg selv og for fellesskapet.
“Barnas rett til medvirkning gjelder også for skolen. Det er her de innøver og utvikler sin rolle som aktør i verden, med ansvar for seg selv og for fellesskapet.
Hvis medborgerskap kun betraktes som et resultat av demokratilæring, som noe elevene skal forberedes til, så impliserer det at elever/barn er uferdige, altså for lite kompetente eller for umodne til å delta i demokratiske prosesser (i alle fall de “ordentlige”, politiske prosessene utenfor skolen). Men, barn og unge er hele tiden innvevd i sosiale praksiser som ikke kan sees isolert fra den videre politiske og kulturelle konteksten. De deltar også hele tiden i demokratiske prosesser utenfor skolen:
Unge deltar i ungdomsorganisasjoner, skriver innlegg for Aftenpostens Si:D, i lokalaviser eller i online-debatter, de organiserer og deltar i klimastreik. Er ikke dette måter å utøve medborgerskap på, selv om disse ungdommer enda ikke kan delta i lokale eller nasjonale valg? Burde de da ikke adresseres og tas på alvor som medborgere i en skolekontekst?
beskriver det slik: “Citizenship… is participative and as such itself an inherently educative process as it has to do with the transformation of the ways in which young people relate to, understand and express their place and role in society” (s. 12). Gjennom sin kommunikasjon og samhandling i skolehverdagen og ved sin begynnende deltakelse i det politiske liv utvikles og modnes elevene i sin medborgerrolle.
Samtidig er ikke skolen en genuin demokratisk institusjon. Elevene kan ikke velge eller velge bort de som bestemmer over dem, og det er veldig mange områder av skolens målsetninger og praksis som elevene ikke kan påvirke. Dette står i motsetning til erfaringer i det politiske organisasjonsliv utenfor skolen.
Av den grunn mener at det å betrakte elevenes deltakelse i skolen som en form for medborgerskap vil “vera misvisande som grunnlag for deltaking i det politiske livet i møte med stat og kommune. Fordi det elevar erfarte då berre i liten grad vil kunna fungera som vegvisar inn i dei politiske institusjonane utanfor skulen.”
Børhaug mener altså at det er viktig å være bevisst avstanden mellom elevenes deltakelsesformer og mulighetene i skole og i samfunnet for øvrig, for ikke å risikere “avmakt og apati når elevane oppdagar at det politiske systemet ikkje fungerer som eit lokalt, deliberativt felleskap” .
Det er dermed vesentlig å være bevisst på hvilke rammer og begrensninger elevenes medborgerskap utvikles innenfor. Likevel representerer tenkningen om demokrati og medborgerskap i overordnet del et syn der medborgerskap er noe som utvikles gradvis gjennom handling og samhandling også i skolemiljøet. Ut fra et slikt syn vil skolens tydelige oppgave være å tenke gjennom hvordan eleven gis rom for å utvikle sin rolle som medborger i skolesamfunnet.
Litteratur:
Børhaug, K. (2017). Ei endra medborgaroppseding?. Acta Didactica Norge, 11(3), Art. 6, 18, sider. https://doi.org/10.5617/adno.4709 (https://doi.org/10.5617/adno.4709)
Biesta, G. (2011): Learning Democracy in School and Society. Education, Lifelong Learning, and the politics of Citizenship https://www.sensepublishers.com/media/587-learning-democracy-in-school-and-society.pdf
Lenz, C. (2020) Demokrati og medborgerskap i skolen. Pedlex
