Diskriminering

Fordommer kan begrunne skjevhet og ulik fordeling av makt i samfunnet. De gir legitimitet til diskriminering.

Utbredte forestillinger om en gruppe i samfunnet kan gjøre at majoriteten aksepterer diskriminering, det vil si forskjellsbehandling på bakgrunn av en eller annen form for gruppetilknytning. Åpenbare eksempler kan være den klassiske rasetenkningens legitimering av kolonialisme og slaveri eller forestillinger om kjønnsforskjeller som begrunnelse for kjønnsdiskriminering.

Det at egne fordommer også kan være med å opprettholde skjevhet og gi en selv privilegier, kan gjøre det lite attraktivt å justere fordommene. Endring kan bety at man må frasi seg makt, posisjon og ulike fordeler. For eksempel betyr det å oppgi forestillingen om at kvinner er best egnet til å ta seg av hus og hjem at menn må gi større rom for kvinner i yrkeslivet.

Direkte og indirekte diskriminering

Den tradisjonelle diskrimineringen av ikke-europeere er direkte, det vil si at ulike grupper behandles forskjellig. Men diskriminering kan også være indirekte ved at lik behandling av ulike grupper fører til skjevhet på grunn av forskjeller mellom gruppene.

Et eksempel er inntaksregler i militæret, som opererer med en minimumshøyde. Siden menn i snitt er høyere enn kvinner, vil slike regler favorisere menn, selv om regelen i seg selv er lik for alle.

Fordommer kan skjule diskriminering

Diskrimineringen av ikke-europeere og av kvinner har tradisjonelt vært eksplisitt i den forstand at den skjer åpent og bevisst. Men diskriminering kan også være implisitt, det vil si at de som diskriminerer ikke selv ser at de gjør det og kanskje heller ikke har noe bestemt ønske om å diskriminere. I så fall kan det være utbredte fordommer i et samfunn som gjør forskjellsbehandlingen usynlig eller vanskelig å få øye på.

Et eksempel på implisitt diskriminering er betydningen av søkerens navn for å bli innkalt til intervju til en jobb eller ikke. Undersøkelser i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim har vist at personer med pakistanske navn har mellom 20 og 25 % mindre sjanse til å bli kontaktet av arbeidsgiver når de søker på en jobb enn personer med tradisjonelle norske navn, også når personene for øvrig har helt like kvalifikasjoner (Birkelund et al. 2015). Noen arbeidsgivere har kanskje negative holdninger til personer med pakistansk-klingende navn, men forskerne finner diskriminering også av arbeidsgiverne som ikke uttrykker slike holdninger. Det betyr at holdningene deres kan være mer implisitt, altså ubevisste.

Diskriminering i skolen

I dag er diskriminering forbudt ved lov, og normen om ikke-diskriminering er dypt forankret i norsk skole. Lærere er svært bevisste at de ikke skal diskriminere på grunnlag av kjønn eller rase. Det at vi vet at uønsket diskriminering kan være et resultat av ubevisste holdninger peker likevel på betydningen av selvrefleksjon: Læreren må spørre seg selv om deres kategorisering og implisitte forestillinger om forskjeller, det være seg mellom gutter og jenter eller mellom europeere og ikke-europeere, er med å påvirke behandlingen av enkeltelever.

I skolen er det flere elever som opplever diskriminering og urettferdig behandling enn mobbing. Det viste resultatene fra Elevundersøkelsen fram til 2012 (Wendelborg 2012), da spørsmålene om diskriminering ble tatt bort. Samtidig er det snakk om små grupper som eventuelt blir utsatt. For eksempel oppga 2,4 % av elevene at de var utsatt for diskriminering på grunn av funksjonshemming, noe som antakelig er en ganske stor andel av alle elevene med funksjonshemming i skolen.

Flere elever føler seg diskriminert av lærere

Halvparten av elevene som har opplevd diskriminering eller urettferdig behandling oppgir at det var lærerne eller andre voksne på skolen som diskriminerte. Dette står i kontrast til lærernes ideal om likhet, men peker på hvor viktig det er at læreren selv reflekterer over egne holdninger og behandling av elevene. Siden både holdninger og diskriminering kan være implisitt hos læreren, er det også fullt mulig at eleven kan oppleve reell forskjellsbehandling selv om læreren ikke er klar over det.

I skolen er det også lærerne som er representanter for samfunnet og i kraft av dette har makt. I en utfordrende klassesituasjon kan nok læreren føle seg maktesløs, og det kan selvfølgelig også oppstå situasjoner der lærerens reelle makt utfordres. Men forholdet mellom lærer og elev er likevel grunnleggende asymmetrisk: læreren har en rekke formelle og reelle virkemidler, elevene kan kanskje opponere mot disse, men ikke tvinge gjennom sin vilje på samme måte som lærere og skolen kan.

Litteratur

Birkelund, Gunn Elisabeth et al. (2014). «Diskriminering i arbeidslivet ; resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim», Sosiologisk tidsskrift 22, no. 4.

Wendelborg, Christian (2012). «Mobbing, diskriminering og uro i klasserommet. Analyse av elevundersøkelsen». (https://samforsk.no/publikasjoner/mobbing-diskriminering-og-uro-i-klasserommet) NTNU Samforsk.