Kryssende diskriminering

Hvordan diskrimineres en funksjonshemmet kvinne? Hvordan arter diskriminering seg for personer som knyttes til flere av gruppene som rammes av diskriminering? Slike spørsmålet står sentralt i det som kalles interseksjonelle studier.

Veikrysset

Ordet interseksjon betyr kryss og brukt om diskriminering og kategorisering viser interseksjonalitet nettopp til tanken om at ulike former for diskriminering kan krysse hverandre, virke sammen eller også trekke i ulike retninger.

Begrepet ble først lansert av juristen Kimberlé Crenshaw i 1989 som en kritikk av det hun mente var en endimensjonal forståelse av diskriminering i tradisjonell rettighetstenkning. Hun pekte på hvordan svarte kvinner er dobbelt undertrykket, både som kvinne og som svarte. Denne krysningen, interseksjonen, mellom det å være svart og det å være kvinne gjorde deres situasjon til en annen enn både hvite kvinne og svarte menn.

Crenshaw brukte veikrysset som bilde på hva som skjer når to diskrimineringsgrunnlag krysser hverandre. Som biler kjører ut og inn av krysset i alle retninger, kan diskriminering også ha ulike retninger. Når det så skjer en ulykke i krysset, kan bilene som er involvert, komme fra flere ulike retninger, gjerne fra alle på en gang. Slik er det også for en svart kvinne som blir rammet av diskriminering, mente Crenshaw. Skaden kan skyldes diskriminering på grunn av kjønn eller på grunn av rase. Eller den kan skyldes at disse to formene for diskriminering virker sammen (Crenshaw, 1989).

Etter lanseringen av begrepet har det kommet en rekke studier av hvordan ulike diskrimineringsgrunnlag kan virke sammen, ikke minst hvordan kategoriene kjønn, ”rase”/etnisitet og klasse gir et sammensatt bilde av diskriminering.

Samfunnets statiske kategorier

I Crenshaws bilde av veikrysset svarer veiene til kategoriene i samfunnet som kan være utgangspunkt for diskriminering, slik som kjønn, etnistet og klasse. Bildet får fram hvordan dette er tydelige kategorier i samfunnet, atskilt fra hverandre slik som veier, men samtidig slik at de kan møtes og krysse hverandre.

Mye av forskningen rundt interseksjonalitet har nettopp forholdt seg til ulike former for diskriminering ut fra slike tydelige kategorier i samfunnet. Det dreier seg om alminnelige kategorier som mennesker sorteres etter i samfunnet, om det er eksplisitt, som kjønn, eller mer implisitt, slik kanskje klasseinndeling arter seg i dag.

Bak dette ligger en forståelse av at diskriminering på bakgrunn av disse kategoriene alltid er tilstede i samfunnet vårt. Maktfordelingen i samfunnet er til en viss grad statisk: vi finner asymmetri mellom menn og kvinner, mellom hvite og sorte, mellom rike og fattige. Ulikheten i makt finner vi igjen på alle nivåer i samfunnet, også i den sosiale interaksjonen på en skole. Interseksjonen, møtet mellom ulike kategorier er likevel med å skape kompleksitet, slik Crenshaws bilde av veikrysset får tydelig fram.

Gruppedannelser på lokalt nivå

Mange har påpekt at en statisk forståelse av maktasymmetrien med utgangspunkt bare i de viktigste kategoriene på samfunnsnivå, som kjønn, etnisitet og klasse, ikke får fram nok kompleksitet. Gjennom en rekke studier har forskere vist hvordan fordeling av makt og sosial ulikhet i en bestemt sammenheng ikke nødvendigvis reproduserer maktasymmetrien som vi finner i samfunnet.

For eksempel trenger ikke forholdet mellom kjønnene i en skolegård å være en kopi av forholdet mellom kjønnene på samfunnsnivå. Bildet er sammensatt, slik at for eksempel en jentegjeng kan være ekskluderende overfor en bestemt gruppe gutter. Det betyr ikke at de ikke også forholder seg til samfunnets kjønnsroller eller at guttene ikke i noen situasjoner vil nyte godt av sine privilegier som menn. Men det betyr at bildet er mer sammensatt og komplekst (Orupabo, 2014).

På det lokale planet er det også andre kategorier med å spille inn, og resultatet kan være en forskyvning i betydningen av hva kategoriene kjønn, etnisitet og rase har å si. Forskerne i denne tradisjonen er derfor opptatt av åpenhet overfor hvordan ulike kategorier fylles med mening i den aktuelle konteksten, av den aktuelle sosiale gruppen.

For igjen å vise til Crenshaws bilde av veikrysset: verken utformingen av veiene eller hvilke veier som er aktuelle, er gitt på forhånd. Det må undersøkes i møte med hver ny sosial situasjon. Vi kunne si at disse forskerne også er opptatt av hvordan veiene lages, ikke bare av møtet mellom veier som er laget på forhånd. De er opptatt av hvordan mennesker lager eller gjør kjønn, etnisitet, klasse og andre kategorier.

Litteratur

Kimberle Crenshaw, «Demarginalizing the Intersection of Race and Sex: A Black Feminist Critique of Antidiscrimination Doctrine, Feminist Theory and Antiracist Politics,» The University of Chicago Legal Forum (1989): 149.

Julia Orupabo, «Interseksjonalitet i praksis: utfordringer med å anvende et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning,» Sosiologisk tidsskrift 22, no. 4 (2014).

Ingunn Marie Eriksen, «Young Norwegians. Belonging and becoming in a multiethnic high school,» red. (2013).