Gruppefiendtlighet

Gruppefiendtlighet er en samlebetegnelse for ekskluderende holdninger overfor ulike grupper, fra rasisme og antisemittisme til homofobi og fordommer mot funksjonshemmede. Personer som er fiendtlig innstilt mot en gruppe, tenderer til å være fiendtlig innstilt mot andre grupper også.

Sammenhengen mellom ulike former for gruppefiendtlighet

I 2011 kom undersøkelsen «Intolerance, prejudice and discrimination. A European report». Dataene i undersøkelsene viser sammenheng mellom seks ulike former for gruppefiendtlighet: homofobi, islamofobi, rasisme (biologisk), antisemittisme, innvandrerfiendtlighet og kvinnehat. Personer som skårer høyt på en form for gruppefiendtlighet, skårer i snitt høyt på de andre også.

Dette bekrefter en antakelse i forskning om fordommer som går helt tilbake til Gordon Allport: at det er sammenheng mellom ulike fordommer, og altså et element av noe generelt ved fordommene (derav begrepet Generalized prejudice på engelsk). 

Gruppefokusert fiendtlighet

Forskerne bak undersøkelsen fra 2011 bruker begrepet gruppefokusert fiendtlighet, som vi her har forkortet til gruppefiendtlighet. Forkortelsen gjør at vi mister ett viktig poeng med begrepet: det er fullt mulig å ha fordommer mot noen ut fra en tanke om at de tilhører en bestemt gruppe, selv om de det gjelder, ikke ser på seg selv som gruppe eller ikke er enige i hvordan denne gruppen defineres. Fordommer baserer seg på gruppefokus hos den fordomsfulle. Dette gruppefokuset kan samsvare mer eller mindre med faktiske grupper i samfunnet.

Begrepet gruppefokusert fiendtlighet ble først introdusert av den tyske forskeren William Heitmeyer (2002). Han og andre forskere knyttet til Universitetet i Bielefeld i Tyskland har gjennom en årrekke kartlagt utbredelsen av et sett med fordommer i Tyskland. De bygger på Allports definisjon av fordommer som negative generaliseringer. Men de fokuserer særlig på den sosiale og samfunnsmessige funksjonen til fordommer. Tesen er at fordommer mot noen bestemte grupper vil være særlig utbredt i et bestemt samfunn. Hvilke fordommer dette er, hvordan de er konstruert og hvordan de henger sammen er knyttet til funksjonen akkurat disse fordommene fyller i det aktuelle samfunnet det gjelder.

I Europa i dag peker de på fordommer mot innvandrere, jøder, sorte, muslimer, kvinner og homofile som slike utbredte fordommer. De finner en sammenheng mellom disse fordommene i alle landene i EU, men både utbredelse, innhold og sammenheng mellom fordommene varierer fra land til land. For eksempel er negative holdninger til innvandrere relativt utbredt i Storbritannia, mens det er relativt lite antisemittisme. I Italia finner forskerne lite fordommer mot svarte (definert som rasisme i undersøkelsen), mens avvisning av homofile er høyest blant de vesteuropeiske landene. De østeuropeiske landene i undersøkelsen, Polen og Ungarn, skiller seg ut med relativt mye fordommer mot alle de aktuelle gruppene.

Gruppefiendtlighet som antidemokratisk

Kjernen i gruppefiendtlighet er ifølge forskerne en ideologi av ulik status, det vil si en holdning om at ulike grupper har ulik verdi. Gruppefiendtlighet er et uttrykk for en generell nedvurdering av utgrupper (Zick m. fl. 2009). En slik nedvurdering er også et kjernetrekk ved høyrepopulistiske og ekstremistiske ideologier. Derfor ser forskerne en tett sammenheng mellom allment utbredte fordommer på den ene siden og høyrepopulisme og –ekstremisme på den andre siden. Gruppefiendtligheten i et samfunn kan gjøre populismen og ekstremismen attraktiv, ettersom disse ideologiene nettopp forfekter ulikhet og underordning av noen grupper i samfunnet.

Forskerne finner også at gruppefiendtlighet er koplet til en autoritær holdning, et hierarkisk samfunnssyn og motstand mot mangfold. Fordommene er altså nært knyttet til antidemokratiske, eller i det minste udemokratiske holdninger, samt skepsis til migrasjon og den typen synlig mangfold dette medfører.

Tilbud om trygghet som forebygging

Vi ser at gruppefokusert fiendtlighet er en kategori som rommer det antidemokratiske og det ekstreme, men som også omfatter mindre ytterliggående ekskluderende holdninger. Dette er interessant når vi ser på de rådene for forebygging som kommer fram gjennom denne forskningen. Utgangspunktet for disse rådene er erkjennelsen av at den viktigste funksjonen til fordommer og gruppefokusert fiendtlighet er at de gir identitet og fellesskap, en klar forestilling om et «vi-fellesskap» som står sammen overfor et truende ”de andre”.

Tanken om at gruppefiendtlighet speiler utfordringer i samfunnet, innebærer at forebygging må gi en presis analyse av samfunnet: hvilke trekk ved samfunnet som gir grobunn for gruppefiendtlighet, hvilke grupper som rammes og hva som er årsaken til at akkurat disse gruppene rammes. En opplevelse av usikkerhet kan være basert på reelle faktorer, som arbeidsløshet og økonomisk nedgangstid. En grunnleggende utfordring for de europeiske samfunnene er dermed å tilby trygghet for befolkningen gjennom andre virkemidler enn den ekskluderingen av minoriteter som følger av den gruppefokuserte fiendtligheten.

Litteratur

Zick, Andreas, Beate Küpper og Andreas Hövermann (2011). Intolerance, Prejudice and Discrimination. A European Report (http://library.fes.de/pdf-files/do/07908-20110311.pdf). Berlin: Friedrich-Ebert-Stiftung.

Zick, Andreas, Beate Küpper og Andreas Hövermann (2009). Prejudices and Group-Focused Enmity. A Sociofunctional Perspective. I Pelinka, Anton et. al. Handbook of Prejudice. Amherst, NY: Cambria Press.

Heitmeyer, Wilhelm (2002). Deutsche Zustände, vol. 1. Frankfurt am Main: Suhrkamp.