Snarveier
Om økten
Mål
- Drøfte og utforske grensene mellom akseptable og uakseptable måter å uttale seg på.
- Øve seg på å ytre seg og å argumentere for sine synspunkter.
- Reflektere over sammenhengen mellom ytringsfrihet og ytringsansvar.
Dette undervisningsopplegg er utviklet for å styrke elevenes evne til å bli ansvarlige og kompetente deltagere i samtalene om vanskelige tema som fordommer og rasisme. Opplegget er en diskusjonsoppgave hvor elever gruppevis skal ta stilling til om ulike utsagn er greit å si eller ikke greit å si.
Målet er ikke å komme frem til en rangering av påstandene («hva er verst»). Resultatet kan gjerne være at alle påstandene plasseres på samme sted, eller at noen plasseres utenfor linjen, fordi elevene ikke klarte å bli enige om plasseringen.
Det viktigste med opplegget er at elevene sitter med en erfaring av å ha bidratt med argumenter inn i forhandling om grensesettinger, at de kan utfordre andres synspunkter og bli utfordret på sine egne.
Opplegget er bygget på to premisser:
- Elevene bevisstgjøres sitt ytringsansvar når de drøfter og utforsker grensene mellom akseptable og uakseptable måter å uttale seg om grupper av mennesker på.
- Elevene trenger rammer og støtte for å kunne foreta vurderingene, argumentere overfor hverandre, og muligens: stå i at de er uenige om hvilke grenser som skal gjelde.
Hva må du tenke på før du gjennomfører økten?
Undervisningsopplegget eksponerer elevene for fordomsuttrykk, noen av disse er grove og åpenbare, andre er mer subtile eller kan tolkes som for eksempel humor. For å kunne reflektere rundt hva som er innafor å si, og grensedragningene rundt dette, er denne eksponeringen uunngåelig. Den innebærer derimot også risiko:
- En risiko for at elevene ikke fanger opp fordomsuttrykk og derfor fastsetter overfor hverandre at disse er uproblematiske.
- En risiko at elevene, som tilhører grupper som er utsatt for fordommer,kommer i en utsatt og underlegen posisjon. Dette kan forsterke eksisterende maktdynamikker i klassemiljøet.
- En risiko at elever som tilhører grupper som er utsatt for fordommer kjenner forventningspress om å ha selvironi, å le på bekostning av egen gruppe.
Hvem er din elevgruppe? Du som lærer bør reflektere over din elevgruppe med hensyn til gjennomføringen av opplegget. Tenk nøye igjennom gruppeinndeling, kjøreregler, mulig modifisering av påstandene (ta ut enkelte påstander?) samt behov for strammere lærerstyring. Reflekter over følgende punkter:
Hvordan er sammensetningen av min elevgruppe?
Hvilke sosiale dynamikker og maktdynamikker spiller seg ut i min klasse/gruppe?
Finnes det elever med synlig eller usynlig minoritetstilhørighet? Hvordan er disse integrert i elevgruppen?
Finnes det sosiale dynamikker i elevgruppen som kan gjøre enkelte elever spesielt utsatt?
Forberedelse
Introduksjon
Opplegget krever en tematisk innramming og at elevene har fått noe kunnskap om tematikken. Dette kan læreren legge til rette for ved å holde en innledning, eller ved å bruke andre støtteressurser (se anbefalte ressurser i margen).
Praktisk
Det er utsagnskort som følger med denne undervisningsøkten. De må klippes opp ett sett til hver gruppe. Vi anbefaler å klippe opp noen ekstra av hvert utsagn slik at gruppene kan legge ned et utsagn på to steder på linjen om de ikke blir enig.
Tidsramme
Selve opplegget kan gjennomføres i løpet av en skoletime (60 min) eller en dobbelttime. Det er viktigere at elevene får nok tid til å drøfte hvert utsagn, enn at de «kommer seg gjennom» alle utsagnene. Beregn god tid til introduksjon og oppsummering. Vurder om du skal gjennomføre et forarbeid/etterarbeid.
Kjøreregler
Det kan gjøre samtalene i elevgruppene mindre konfliktfylte om det etableres kjøreregler for gruppearbeidet i forkant. Det vil man ha øvd på i ulik grad i ulike klasser/grupper. Det ideelle er å utarbeide kjørereglene sammen med elevene. Dette vil gi større eierskap og gjensidig forpliktelse. Hvis det ikke er tid til en deltagende prosess, følger noen forslag til kjøreregler som kan tilpasses:
Prinsipper for inkluderende samtaler
- Lytt uten å avbryte.
- Del med utgangspunkt i deg selv.
- Still spørsmål for å finne ut mer om meninger, selv om du kanskje ikke er enig i dem.
- Når du argumenterer mot et standpunkt unngå å angripe avsenderen – hold deg til saken.
- Bruk åpent og inkluderende kroppsspråk.
- Bruk ord som alle forstår.
Mulige tilpassinger av undervisningsopplegget
Du kan tilpasse innholdet i opplegget, både med tanke på tidsbruk, men også med tanke på elevenes forutsetninger til å kunne løse oppgaven til å drøfte utsagn. For å vurdere hvilke utsagn du skal ta med i gjennomføringen, kan du ta hensyn til følgende momenter:
Valg av utsagn
- Har elevene forutsetninger til å ta «kvalifisert» stilling til alle utsagn?
- Bør påstander fjernes? (på grunn av kompleksitetsgrad eller på grunn av utsatte elever)
- Hvis opplegget gjennomføres med færre påstander anbefaler vi at det tas med både tydelige og mer subtile fordomsfulle utsagn slik at elevene får noe reelt å diskutere.
- Eventuelt kan det lages nye påstander om det er tema som du ønsker å belyse, men som ikke er tatt med.
- Det er viktigere at elevene får snakket godt om de ulike utsagnene, enn at man rekker gjennom flest mulig.
Lærerstyrt vs. mindre lærerstyrt
Du kan justere i hvor stor grad du vil beholde styringen i gjennomføringen av opplegget. Ulike behov drar i litt ulike retninger:
Lærerstyrt
Det er viktig at du som voksen er til stede for å fange opp når:
- Elevene ikke klarer å tolke påstandenes meningsinnhold.
- Det utvikler seg dynamikker der enkelte elever dominerer eller blir tause.
- Når samtalen mellom elevene stanser opp.
Mindre lærerstyrt
Dette opplegget skal styrke elevenes evne til å selv komme frem til gjennomtenkte vurderinger, derfor bør du som lærer:
- Gi elevene et reelt rom til å komme med meninger og argumenter, utfordre og bli utfordret av hverandre, uavhengig av læreren.
- Vise elevene at du har tillitt til dem og deres evne til å forvalte denne tilliten.
- Bruke god tid på oppsummeringen. Her har du mulighet til å tilføre samtalen perspektiver og kunnskapsaspekter i tilfeller der elevene ikke har fanget opp meningsinnholdet i noen påstander. (OBS! pass på at det er nok tid til dette!)
Tips: lærerstrategier i møte med kontroversielle temaer
Det finnes ulike roller du som lærer kan innta i undervisningen som berører kontroversielle temaer – her kan du finne mer ut om dette
Gjennomføring
- 1
Elevene får utdelt arbeidsark
1. Elevene får utdelt arbeidsark
Arbeidsarket har en linje mellom "greit å si" og "ikke greit å si".
FilDokumentArbeidsark med linje - Hva er greit å si?
- 2
Elevene diskuterer utsagn i grupper
2. Elevene diskuterer utsagn i grupper
- Nå skal du presentere ulike utsagnskort for elevene. Elevene skal sammen se om de kan bli enige om hvor disse utsagnene hører hjemme på arket som går fra «greit å si» til «Ikke greit å si».
- Hvert utsagn har ulike farger for å letter skille de fra hverandre. Elevene har lov til å flytte forrige utsagn når de får et nytt. Om elevene ikke blir enige, så kan de få to utsagn eller de kan plassere lappen ved siden av linja.
- Enten så kan du presentere utsagnene ett og ett for gruppene slik at de jobber seg gjennom bunken felles, eller så kan du gi elevene alle kortene på starten. Se "Forberedelse" lengre på på siden for noen betraktninger rundt dette.
- Når dere er ferdige med de utsagnene dere skal gjennom, så kan elevene feste kortene på arket med en limstift. Det er en fordel om elevene ser arkene til alle gruppene under oppsummeringen for å kunne se ulikheter og diskutere plasseringene i fellesskap.
- 3
Forslag til oppsummeringsspørsmål
3. Forslag til oppsummeringsspørsmål
- Hvordan kom vi frem til de ulike plasseringene?
- Hva begrunner vi plasseringene med?
- Var det noen som var vanskeligere enn andre å plassere?
- Har vi møtt argumenter som gjorde at vi endret oppfatning?
- Hvorfor blir vi enige om ulike plasseringer i hver gruppe?
- Blir vi påvirket av andres sterke meninger når vi plasserer utsagnene? På hvilken måte?
