Kjønnsmangfold

Teksten er basert på heftet “Identitet, kjønn og seksualitet”, Skeiv Ungdom. Gjengitt med tillatelse. Del om intersex skrevet av Robin Leander Wullum, Skeiv Ungdom.

Kjønnsmangfold

Kjønn er noe vi alle må forholde oss til, enten vi ønsker det eller ikke. Allerede når vi er bitte små, bare en bunt med celler i en livmor, begynner diskusjonen om hva slags kjønn vi er. Omgivelsene våre har dermed en rekke forventninger til hvordan vi skal bli som person og hvordan vi skal se ut – til og med før vi har blitt født.

Vi tenker ofte på kjønn som noe enkelt og selvsagt. I realiteten er det litt mer komplisert. Kjønn kan handle om alt fra kroppsdeler til identitet og klesstil.

• Kroppslige trekk handler om hvordan kroppen vår ser ut utenpå og inni. Mange av oss er vant til å tenke at det bare finnes to typer kropper, men i virkeligheten har vi et mye større mangfold av kropper. Dette kan du lese mer om i delen “Intersex” nedenfor.
• Juridisk kjønn er det kjønnet man er registrert som i folkeregisteret, i personnummeret og i passet. I Norge er det foreløpig kun to juridiske kjønn, mann og kvinne. Land som Nepal, Argentina, Danmark, Uruguay og Australia har flere enn to juridiske kjønnsalternativer.
• Kjønnsuttrykk er hvordan man velger å uttrykke kjønnet sitt. For eksempel hva slags klær du går med, om du bruker sminke eller hvordan du beveger deg.
• Kjønnsidentitet handler om hvilket eller hvilke kjønn man identifiserer seg som. Det finnes mange ulike kjønnsidentiteter. Man kan for eksempel være kvinne, mann, begge deler, noe midt imellom eller noe utenfor de to kategoriene. Å verken identifisere seg som mann eller kvinne, enten helt eller delvis, kaller vi å ha en ikke-binær kjønnsidentitet.

Norsk diskrimineringsvern forbyr diskriminering på grunn av kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Alle skoler og høyere utdanningssteder har et særskilt ansvar å sikre likeverdig utdanning for elever/studenter, uavhengig av deres kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Hvorfor er det viktig å snakke om kjønn?

Normer knyttet til kjønn, påvirker oss alle. De skaper forventninger til hvordan man skal være og dette uttrykkes gjennom alt fra hårsveis til klær, interesser, yrker og oppførsel. Disse forventningene eller normene lærer vi allerede fra den dagen vi fødes og tulles inn i enten et blått eller rosa teppe. De fleste av oss vet derfor hva vi må gjøre for å bli eller unngå å bli oppfattet som jente eller gutt. Disse normene legger unødvendige begrensninger på oss. Konsekvensen blir at mange av oss gjør det som forventes av oss, heller enn det vi selv faktisk har lyst til.

Vi deler opp garderober og toaletter i to kjønn, til og med leker blir tydelig delt inn i gutte- og jentevarianter. Ideen om at det kun finnes to kjønn, og at de to kjønnene er motsetninger av hverandre, er en sterk norm i samfunnet og det vi gjerne kaller en binær kjønnsforståelse. Fordi vi ofte oppdrar barna til å passe inn i disse normene, oppfyller de også disse forventningene. Dersom vi gir alle barn muligheten til å utvikle de samme ferdighetene, og ikke omtaler oppførsel og uttrykk som jentete og guttete, står alle friere til å utvikle seg som menneske.

Intersex

De av oss mennesker som er intersex, også omtalt som interkjønn, er født med variasjoner i primære biologiske kjønnskarakteristika som bryter med de medisinske og samfunnsmessige normene for menneskelige hankjønns- og hunkjønnskropper. Personer som har variasjoner i primære kjønnskarakteristika, det vil si kromosomer, kjønnskjertler, kjønnshormoner og/eller kjønnsorganer, kan også ha variasjoner i sekundære kjønnskarakteristika, for eksempel utvikling av bryster, hårvekst og fettfordeling på kroppen.

Det finnes mange forskjellige måter å være intersex på, og personer med den samme intersexvariasjonen kan ha forskjellige opplevelser av denne. En intersexperson kan for eksempel ha en kropp med XY-kromosomer, kjønnslepper, klitoris, skjede og testikler på innsiden av kroppen. Eksperter regner med at mellom 0,05 % og 1,7 % av befolkningen er intersex – det øvre anslaget er omtrent samme antall mennesker som har naturlig rødt hår (FN 2018).

Noen har visst at de er intersex siden fødselen, mens andre finner det ut når de kommer i puberteten eller senere i livet. Det er antakelig også flere som aldri oppdager at de er intersex. I noen tilfeller blir informasjon om intersexvariasjon holdt skjult av foreldre og leger.

Mange som er intersex blir som barn utsatt for kosmetiske operasjoner for å endre kjønnskarakteristikkene våre, slik at de passer inn i samfunnets normer. De fleste av disse operasjonene skjer før barnet blir 2 år. Disse operasjonene er ikke medisinsk nødvendige, tar fra barnet autonomi over egen kropp og er for mange veldig traumatiserende. FN sin spesialrapportør for tortur klassifiserer slike operasjoner som tortur. Denne typen korrigering av kjønnskarakteristika skjer også i Norge.

Å være intersex handler altså om hvordan kroppen er biologisk sammensatt, og er ikke det samme som å være trans. De av oss som er intersex kan ha hvilken som helst kjønnsidentitet, inkludert kvinne, mann og ikke-binær.

Cis

Å være en cisperson betyr at kjønnsidentiteten din er det samme som kjønnet du ble tildelt da du ble født. For eksempel: Et barn blir født og legen eller jordmora som tar imot barnet erklærer at dette er en jente. Barnet vokser opp og kjenner at det stemmer, hun er en jente – da er barnet en cisjente. Cis kommer fra latin og betyr «på samme side».

Trans

Å være trans betyr at kjønnsidentiteten din helt eller delvis er noe annet enn kjønnet du ble tildelt da du ble født. For eksempel: Et barn blir født og den som tar imot barnet sier at barnet er en jente. Barnet vokser opp og kjenner at det ikke er riktig, at han egentlig er en gutt – da er barnet en transgutt. Trans kommer fra latin og betyr «på den andre siden».

Cisnormen

Selv om vi har et kjønnsmangfold i samfunnet, finnes det likevel en norm som sier at alle skal være cis. Kort sagt kan vi si at cisnormen forteller oss at det bare finnes to kjønn og at det er kroppen din som bestemmer hvilket av de to kjønnene du er.

Denne normen usynliggjør de ulike måtene vi kan oppleve kjønn på og mangfoldet av kjønnsidentiteter som finnes. Det er nemlig ikke slik at alle gutter har penis og alle jenter har vulva. Og det er heller ikke tilfellet at det bare finnes gutter og jenter: Mange av oss er ikke-binære, og bruker ord som for eksempel kjønnsskeiv, agender, kjønnsflytende og kjønnskreativ for å beskrive hvem vi er. Noen ikke-binære personer beskriver seg som transpersoner og andre gjør ikke det.

Uansett kjønnsidentitet velger vi selv hvordan vi vil uttrykke kjønnet vårt og beskrive oss selv, og vi har alle forskjellige behov og ønsker for kroppene og livene våre. Dette gjelder både cispersoner, transpersoner og ikke-binære personer. Flere trans og/eller ikke-binære vil gjennomføre kjønnsbekreftende behandling for å kunne leve godt som den de er. Dette kan for eksempel innebære å endre navnet sitt, kjønnsuttrykket sitt, gjennomgå hormonbehandling, endre pronomen, ta operasjoner eller endre det juridiske kjønnet man er registrert som. Andre av de av oss som er trans og/eller ikke-binære har ikke behov for å gjøre slike endringer. Det finnes ingen fasit på hvordan man skal være trans og/eller ikke-binær.