Om økten
Mål
- Å øke forståelsen for at alle har sammensatte identiteter.
- Å bli bedre kjent med medelever og oppleve fellesskap i klassen.
For å skape et trygt klassemiljø innledes økten med kommunikasjons-øvelser hentet fra drama og teater. Trygghet og tillit er viktig når klassen skal jobbe med det som for enkelte kan oppleves som et krevende tema.
Begrepet identitet kan kobles til vår oppfatning om hvem vi er. Det kan også betegne ens selvbilde eller selvoppfatning, for eksempel i forhold til sosial, kulturell eller etnisk identitet.
Læreren tilpasser oppgavene etter trinnet, elevgruppen og tiden som er til rådighet, og leder elevene trinn for trinn gjennom øvelsene.
Kreative øvelser kan åpne for at elever uttrykker tanker og følelser som de vanligvis ikke deler i klassen. Vær derfor oppmerksom på̊ uttrykk for følelser, tanker eller hendelser som bør følges opp i plenum eller individuelt, i etterkant av økten.
Forberedelse
Læreren finner på forhånd fram eksempler på hilseritualer i ulike kulturer og ulike sosiale miljø, som presenteres for klassen. (Se forslag til ressurssider nedenfor.)
Denne økten krever et rom med flatt gulv, slik at elevene kan bevege seg rundt i arbeid med øvelsene. Den krever også tilgang til «post it»-lapper, papirark og skrive- og tegnesaker.
For elever som ikke er skriveføre, kan læreren lage en «ordbank» og «billedbank» bestående av ord/begreper og ulike bilder, som knytter an til begrepet identitet. Lag eventuelt ordkort og billedkort, med bilder fra kunsthistorien, idrett, politikk, sosiale roller, arbeidsliv osv.
Elevene bør veiledes slik at det de deler, ikke blir for utleverende.
Gjennomføring
Introduser emnet og hva elevene skal gjøre. (8-10 min)
Fortell elevene at dere skal utforske begrepet med utgangspunkt i hvem vi er, og hvem vi kanskje ønsker å være. Elevene skal jobbe både i par og i hel klasse.
- 1
Hele kroppen våkner (ca. 2 min)
Elevene rydder plass i rommet og stiller seg i sirkel med ansiktene vendt inn i ringen.
Læreren viser bevegelsene trinn for trinn, som elevene gjentar:
- Gni håndflatene mot hverandre.
- Massér hodebunnen lett med fingertuppene.
- Massér ansiktet, nakken, kjeven. Avslutt med å legge håndflatene mot øynene.
- Klapp lett på hendene, armene, brystkassa, magen, ryggen, lårene, leggene, foran og bak.
- Rist armene, rist føttene, sving og rull med hoftene.
- Rist hele kroppen, og tramp med beina i gulvet.
- 2
Speiløvelsen (ca. 5 min)
To elever står overfor hverandre, med én meters avstand. De holder håndflatene opp mot hverandre. Be dem bli enige om hvem som skal lede.
Den som leder, fører hendene rolig i ulike retninger (ikke for avansert). Den andre følger bevegelsene, som i et speil.
Etter to minutter bytter de, etter signal fra læreren.
Hvis det er tid, kan elevene gjøre øvelsen uten at noen av dem har ansvar for å lede.
Som avslutning deler elevene med hverandre hvordan de opplevde øvelsen.
Bruk rolig musikk som kan støtte elevenes bevegelsesarbeid (gjerne ambient musikk med naturlyder, vann, vind, fløyte e.l.)
Hoveddel (ca. 40 min)
- 1
Læreren forteller om seg selv
Legg post it-lapper og skrive-/tegnesaker lett tilgjengelig.
Ta utgangspunkt i 3 – 5 stikkord som betegner deg. Skriv hvert av ordene med store bokstaver på en post it-lapp, og heng lappene godt synlig på tavla. Stikkordene skal si noe om hvem du er. Fortell hvorfor du valgte akkurat disse ordene.
Spør om elevene kjenner seg igjen i dine beskrivelser.
Ta ned lappene fra tavla.
- 2
Elevene forteller om seg selv
Be elevene hente egen stol og be de sette seg i en stor ring. Innled felles samtale ved å snakke med dem om identitet:
- Hva vil det si at jeg er meg og du er deg?
- Hva gjør at jeg er akkurat meg?
- Oppfører jeg meg likt når jeg er sammen med ulike mennesker? Begrunn.
- Er det noe ved meg som alltid vil være likt, også når jeg blir voksen?
Del ut post it-lapper og skrivesaker til elevene og be dem notere ned 3-5 stikkord som beskriver noe de synes er viktig eller er opptatt av. Be de tenke over hva dette sier om hvem de er. Fest post it-lappene på tavlen. Elevene kan som alternativ fortelle hva de synes er viktig, mens læreren skriver det på tavlen.
For yngre elever fungerer det godt å la de sitte i grupper ved pultene sine og jobbe med bildekort eller kort med ord som læreren på forhånd har laget. Elevene kan også selv tegne, hvis de ønsker det.
- 3
Hilseritualer
Læreren har på forhånd forberedt en presentasjon av eksempler på hilseritualer i ulike kulturer og ulike sosiale miljø. Disse presenteres for klassen. Ta også gjerne med hilseregler fra korona-pandemien; albue mot albue, knoke-hilsen, luftklemming, hånden på hjertet osv.
Introduser temaet for elevene og vis mangfoldet i hvordan respekt, alder og status kan vises gjennom hilse-ritualer. Spør om noen vet noe om hvordan skikk og bruk var i Norge før, på bestemors/bestefars tid eller før det.
Følg opp med å spørre om de har tanker rundt hvorfor skikker endrer seg. Kan vi snakke med hverandre om hvordan vi hilser, for eksempel for å unngå smitte eller for å unngå å være respektløse mot hverandre? Hva betyr respekt for elevene, og hvordan viser de det?
- 4
Hilseritualer: Vis det!
Elevene jobber først i par.
Reis dere og stå foran hverandre. Vis den andre hvordan du hilser når du treffer forskjellige personer. Vis med kroppen, og bruk ordene du pleier å bruke.
- Hvordan hilser du på bestevennen/venninna di, eller på venneflokken?
- Hvordan hilser du på besteforeldrene dine eller eldre mennesker?
- Hvordan hilser du på læreren din?
- Hvordan hilser du på de voksne hjemme?
- Hvordan har dere hilst på hverandre under koronapandemien?
- 5
Snakk sammen om øvelsen
Del elevene i grupper på fire og be dem sette seg ved et bord. Be dem snakke sammen om øvelsen. Oppfordre til å snakke etter tur, slik at alle får dele. Forslag til spørsmål:
- Hvordan opplevde dere å gjøre øvelsen? Hvor mange ulike måter hilser dere på hver for dere, og til sammen i gruppa? Lærte dere noe nytt?
Spør avslutningsvis om noen vil vise for klassen hvordan de pleier å hilse på ulike personer.
Avsluttende refleksjon og samtale i klassen
Velg noen av spørsmålene:
- Hvordan opplevde du å velge ord som beskrev deg selv?
- Hva kan være grunner til at vi ikke vil dele alt om oss selv med alle?
- Tenk på de tre lappene du valgte: Hva hadde skjedd hvis disse sidene ved deg ble tatt bort? Hadde du fortsatt vært den samme? Hva hadde vært annerledes?
- Tror du at måten du ser på noen på, kan bli tolket feil? Hvordan kan måten man ser på noen på, bidra til å gi dem en dårlig følelse? Hvordan kan blikk brukes til å gi andre en god følelse?
- Hvorfor tror du noen velger å bruke blikk til å uttrykke sine holdninger til andre, fremfor å bruke ord?
- Hva vil du finne ut eller lære mer om etter denne økten?
Sett av litt tid før økten avrundes, til at de som ønsker å si noe avslutningsvis får anledning til det
