Demokrati som forebygging

Forebygging av fordommer og diskriminering er en del av skolens samfunnsmandat, slik det er formulert i formålsparagrafen og overordnet del av læreplanverket. Det forebyggende arbeidet skal kobles til demokrati: Skolen skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering. (Overordnet del, kap. 1.6). Hva betyr det at demokratiske verdier kan være en motvekt mot fordommer og diskriminering? Og hva sier dette om demokratiets muligheter og forutsetninger i skolen?

Det finnes forskjellige forståelser av demokrati, som legger vekt på forskjellige aspekter ved hva det vil si å være en medborger (se Demokratiforståelser). Felles for dem alle er at demokrati bygger på en forestilling om likeverdig samhandling og deltakelse. Det forutsetter at alle borgere i et samfunn kan delta i beslutninger og dialog om felles anliggender, og at samhandling preges av gjensidig respekt. Demokratiske “holdninger” innebærer dermed anerkjennelse av andres verdighet og andres rettigheter.

Fordommer utfordrer demokratiske verdier

Fordommer, gruppefiendtlighet og diskriminering står i et motsetningsforhold til grunnleggende demokratiske verdier som solidaritet og likeverd. Forestillinger om “oss” og “de andre” står i veien for konstruktiv samhandling, dialog og ivaretakelse av både majoritets- og minoritetsinteresser. Ved å definere noen grupper i et samfunn som “de andre” utdefineres de som likeverdige deltakere på de mange arenaer der beslutninger tas og fordeling av makt og ressurser foregår.

Et kjennetegn ved demokratiske prosesser er at de tar utgangspunkt i felles anliggender der det finnes forskjellige og motstridende oppfatninger og interessekonflikter. Fungerende demokratiske prosesser er avhengig av gjensidig anerkjennelse, likeverdig samhandling og tillit.

Innsikt i andregjørings- og fordomsmekanismer (se Gruppefiendtlighet  kan hjelpe oss til å forstå de sidene ved demokrati og medborgerskap som er mest relevante og virkningsfulle som motvekt. Forskning viser at utpregede gruppefiendtlige og antidemokratiske holdninger henger sammen: De kjennetegnes av binær tenkning (enten-eller, venn-fiende), motvilje mot det uavgjorte og tvetydige og en tilbøyelighet til å støtte hierarkiske strukturer. Motviljen mot å forholde seg til forskjellige meninger (pluralisme) og forskjellige væremåter (mangfold) henger sammen (Zick et.al. 2011, Europarådet 2018).

I motsetning til dette innebærer demokratisk kompetanse evnen til å forholde seg kritisk til komplekse forhold, toleranse for det uavklarte (tolerance of ambiguity) og åpenhet for forskjell. Det betegnes derfor også som demokratisk resiliens (Davis 2016).

Fordommer og gruppefiendtlige holdninger undergraver forutsetninger for tillit og likeverdig samhandling, særlig hvis de inngår i institusjonaliserte praksiser og strukturer. Forebygging av fordommer og gruppefiendtlighet kan derfor ikke begrenses til å dyrke demokratiske holdninger eller kompetanse på individnivå. Det må også omfatte de institusjonelle og systemiske forutsetningene for at demokrati kan erfares og praktiseres.

Bygge for å forebygge – myndiggjøring og dannelse

Skolens danningsmandat innebærer at utdanningen ikke bare skal gi elevene kunnskaper om og innføring i demokratiske prosesser og forutsetninger: Skolen skal myndiggjøre elevene og fostre kritisk og selvstendig tenkning.

Myndiggjøring (empowerment) er knyttet til forestillingen om det autonome individ, mennesket som ikke er en brikke, men en selvstendig aktør i livet og i samfunnet. For å legge til rette for danning til autonomi, må elevene gis erfaringer som styrker deres selvtillit, vurderingsevne og handlingskompetanse. De skal bli i stand til kritisk å vurdere informasjon, verdivalg og samfunnsstrukturer, til å ta reflekterte, selvstendige valg og “delta aktivt i videreutviklingen av demokratiet i Norge”, slik det formuleres i overordnet del (1.6).

Myndiggjøring handler om å styrke elevenes opplevelse av å kunne styre eget liv, men samtidig være en viktig del av, og kunne påvirke, samfunnet. En utdanning som myndiggjør elevene, vil derfor undergrave følelsen av hjelpeløshet og utenforskap som kan gi grobunn for gruppefiendtlige holdninger.

Demokratisk dannelse omfatter dermed mer enn kunnskap, verdier eller holdninger. Det handler om modning mot, og øvelse i, å tenke, leve og handle “demokratisk” (les mer, Demokratiforståelser og demokratilæring). Begrepet “demokratisk beredskap”, som er sentralt i Dembra, handler om både evne, vilje og motivasjon til demokratisk handling og deltakelse.

Betingelser for dannelse

Hvis myndiggjøring avgrenses til å handle om individuelle danningsprosesser, overses et viktig aspekt ved danning: Individet kan ikke bli handlende subjekt uten å stå i relasjon til andre (intersubjektivitet).

Utenfra-perspektivet og perspektivmangfoldet som den eller de andre representerer, forhindrer at individets innsikt blir endimensjonalt og låst. Det å bli utfordret og korrigert av andre som tenker og mener noe annet enn en selv, og det å samhandle med andre som har andre interesser, er betingelser og ikke hindringer for individets evne til å tenke og handle selvstendig.

Demokratisk dannelse i en slik forstand handler om øvelse i respektfull samhandling og dialog og forutsetter en institusjonell praksis som skaper gode rammer for demokratisk handling i det mangfoldige elevfellesskapet. De demokratiske idealene om likeverdig deltakelse og samarbeid kan til en viss grad praktiseres og innøves i skolen, og dette blir viktig for å forebygge andregjøring, fordommer og gruppefiendtlighet.

Det er viktig å ta innover seg at fordommer, diskriminering og marginalisering av noen grupper er et faktum på samfunnsnivå, og at dette også har konsekvenser for skolen. I et Dembra-perspektiv blir kritisk refleksjon rundt holdninger, praksiser og strukturer som bidrar til ekskludering og utenforskap og hindrer likeverdig deltakelse, en viktig del av skolens demokratiske mandat.

Dembras prinsipper for forebygging

Dembras prinsipper er utviklet ut fra tanken om hvilke læringserfaringer og hvilken institusjonell praksis som fremmer en demokratisk skolekultur og forebygger fordommer, utenforskap og diskriminering. 

Prinsipp 1, inkludering og deltakelse, peker mot praktiseringen av det demokratiske grunnprinsippet om likeverdig deltakelse. Idealet i en skolehverdag er at alle skoleelever skal inkluderes i fellesskapet og oppleve at de på et grunnleggende menneskelig plan er like mye verdt som alle de andre.

Elevene skal stimuleres til deltakelse gjennom at deres erfaringer, innspill og meninger ansees verdifulle. De skal få rom og anledning til å påvirke sin egen hverdag, og til å bli hørt i samtaler og diskusjoner. Myndiggjøring forutsetter slike erfaringer av å bli vist tillit og lyttet til.

Prinsipp 2, kunnskap og kritisk tenkning, viser til at informerte og reflekterte valg forutsetter kunnskap, men også kritisk refleksjon. Øvelse i kritisk tenkning fordrer et klassefellesskap der det å stille spørsmål, undre seg og utforske en sak fra flere vinkler er innarbeidet praksis.

Uenighet og meningsbrytning er en viktig forutsetning for individets meningsdannelse. Det å takle at sannhet ikke alltid er entydig og umiddelbart tilgjengelig er en nødvendig demokratisk ferdighet. Kritisk tenkning innebærer ikke minst også selvrefleksjon, evnen til kritisk å granske egne oppfatninger og fordommer å innse at ens egne meninger er feilbarlige. Åpenhet og nysgjerrighet for andres synspunkter er en grunnholdning som må dyrkes fram i skolen (se Kritisk tenkning).

Prinsipp 3, mangfoldskompetanse, fremhever forståelse for, og evne til å håndtere, mangfold som sentralt i en demokratisk dannelse. Mangfold, eller pluralitet, er et grunnelement i moderne demokratier, og elevene må øves i å kunne manøvrere i et felt der fellesskap ikke bare kan tuftes på likhet, men på evnen til å styrke og opprettholde demokratiske prosesser. Å forstå mangfold handler om å se forbi essensialiserte forestillinger om “de andre” og anerkjenne kompleksitet og mangfold også innenfor grupper.

Prinsipp 4, eierskap og forankring, handler om at utviklingsprosesser i skolen kun kan bli virksomme hvis hele personalet på skolen får anledning til å identifisere seg med og være med og forme arbeidet med å forbedre skolens praksis. Involvering av lærere og personale i planlegging og utforming av utviklingsarbeid er essensielt for å lykkes i arbeidet. Dette prinsippet samsvarer med læreplanens vekt på profesjonsfellesskapet som lærende og samarbeidende fellesskap (se Profesjonsfellesskap og skoleutvikling)

Prinsipp 5, skolen som helhet, påpeker at skolens arbeid ikke må begrenses til å handle om klasserommet, men må ta høyde for at elever og lærere inngår i bredere fellesskap, der også foreldre og lokalsamfunn har en viktig rolle. Arbeidet med forebygging virker best hvis det omfatter alle skolens nivåer og involvere foresatte og viktige organer i lokalmiljøet (se Fem nivåer for utvikling i skolen)

Litteratur

Davies; Lynn (2016) Can education prevent violent extremism? (https://en.unesco.org/news/lynn-davies-can-education-prevent-violent-extremism)

Europaråd (2018) CDC and building resillience to radicalization leading to violent extremism and terrorism In: Reference framework of competences for democratic culture. Volume 3: Guidance for implementation, s. 101.123 (https://rm.coe.int/prems-008518-gbr-2508-reference-framework-of-competences-vol-3-8575-co/16807bc66e)

Zick, Andreas, Beate Küpper og Andreas Hövermann (2011). Intolerance, Prejudice and Discrimination. A European Report. Berlin: Friedrich-Ebert-Stiftung. (http://library.fes.de/pdf-files/do/07908-20110311.pdf)