Demokratiradar – hvordan jobbe med demokrati i skolen?

Hvordan kan skolen gi elevene rom til å utvikle sin medborgerforståelse og medborgerrolle; til å bli trent i å se seg selv som en del av en helhet – et individ med både rettigheter og plikter i fellesskapet?

Det er forskjellige oppfatninger av hva demokrati og medborgerskap i skolen betyr. Ulike forståelser av hva demokrati innebærer peker også mot forskjellige former for demokratilæring, deltakelse og grader av medbestemmelse.

• Er det viktig med formelle strukturer som klasseråd, elevråd og elevrepresentanter i SMU?
• Er det viktig at elevene innøver demokratiske prosedyrer, for eksempel gjennom debatt, avstemninger og skolevalg?
• I så fall, hvilke demokratiske prinsipper skal innøves: majoritetsstyre eller minoritetsvern? Å vinne en sak eller å komme frem til et kompromiss?
• Hvor viktig er det at elevene får mulighet til å være med å bestemme på forskjellige områder av skolens virksomhet – når det gjelder fritidsaktiviteter, orden- og adferd eller selve kjernevirksomheten: undervisning?
• Hvor viktig er det å styrke en demokratisk kultur gjennom å trene evnen til respektfull dialog og anerkjennelse av mangfold?

Svaret på disse spørsmålene henger sammen med hva man mener elevene er i stand til å bedømme og vurdere, og hvor lærerens pedagogiske ansvar som kontrollerende og grensesettende voksne ligger. Det blir også et spørsmål om hvilket handlingsrom lærere og skoleledelse har opp mot skolens forpliktelser, slik de er slått fast i opplæringsloven og læreplanverket.

Spørsmål om hvordan demokrati i skolen skal praktiseres kan dermed være utgangspunkt for engasjerte diskusjoner og stor uenighet i et lærerkollegium. Disse diskusjonene er viktige for at et lærerkollegium kan utvikle en felles forståelse av hva som ligger bak pedagogiske valg og ønsker for hvordan skolens praksis burde utvikles.

Vi har derfor laget en øvelse for personalet som gjennom systematiske refleksjonsspørsmål loser gjennom tre områder av skolens virksomhet.

• Trivselstiltak (utstyr og utforming av klasserom, aktiviteter utenom undervisningen).
• Ordens- og adferdsregler og praktisering av reglement.
• Undervisning og vurdering.

På disse områdene kan man sammen utforske hva demokratilæring kan og burde innebære, men også hvilken risiko og hvilket handlingsrom lærere og skoleledere opplever.

Øvelsen kan brukes i flere runder: etter en første refleksjons- og kartleggingsrunde kan den også brukes til planleggingsformål.