Elevmedvirkning og deltakelse

Overordnet del presiserer følgende:

“Skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis. Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem. De skal få erfaring med og praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning, både i det daglige arbeidet i fagene og gjennom for eksempel elevråd og andre rådsorganer” (1.6).

I en hverdag styrt av sprikende målsettinger og stramme rammer kan det å realisere disse målene være en stor utfordring for lærere. Dilemmaene er reelle: Hvordan ha tid til å lytte når kunnskapsmålene er omfattende, hvordan gi rom for medvirkning når man faktisk har læreplaner og regelverk å forholde seg til?

Eleven som medborger?

Tidligere har vi beskrevet hvordan demokrati og demokratisk deltakelse ikke er noe som elevene bare forberedes til på en abstrakt måte, men også noe som innøves og praktiseres i en skolekontekst. Kan elevene dermed allerede betraktes som medborgere i skolesamfunnet? Her peker oppfatningene blant ekspertene i demokratilæringsfeltet i to forskjellige retninger.

Ut fra et barnerettighets- og myndiggjøringsperspektiv skal elever ikke kun betraktes som fremtidige aktører og deltakere i prosesser som gjelder deres anliggender. Barnas rett til medvirkning gjelder også for skolen. Det er her de innøver og utvikler sin rolle som aktør i verden, med ansvar for seg selv og for fellesskapet.

Hvis medborgerskap kun betraktes som et resultat av demokratilæring, som noe elevene skal forberedes til, så impliserer det at elever/barn er uferdige, altså for lite kompetente eller for umodne til å delta i demokratiske prosesser (i alle fall de “ordentlige”, politiske prosessene utenfor skolen). Men, barn og unge er hele tiden innvevd i sosiale praksiser som ikke kan sees isolert fra den videre politiske og kulturelle konteksten. De deltar også hele tiden i demokratiske prosesser utenfor skolen:

Unge deltar i ungdomsorganisasjoner, skriver innlegg for Aftenpostens Si:D, i lokalaviser eller i online-debatter, de organiserer og deltar i klimastreik. Er ikke dette måter å utøve medborgerskap på, selv om disse ungdommer enda ikke kan delta i lokale eller nasjonale valg? Burde de da ikke adresseres og tas på alvor som medborgere i en skolekontekst?

Gert Biesta (2011) beskriver det slik: “Citizenship… is participative and as such itself an inherently educative process as it has to do with the transformation of the ways in which young people relate to, understand and express their place and role in society” (s. 12). Gjennom sin kommunikasjon og samhandling i skolehverdagen og ved sin begynnende deltakelse i det politiske liv utvikles og modnes elevene i sin medborgerrolle.

Samtidig er ikke skolen en genuin demokratisk institusjon. Elevene kan ikke velge eller velge bort de som bestemmer over dem, og det er veldig mange områder av skolens målsetninger og praksis som elevene ikke kan påvirke. Dette står i motsetning til erfaringer i det politiske organisasjonsliv utenfor skolen. 

Av den grunn mener Kjetil Børhaug (2017:4) at det å betrakte elevenes deltakelse i skolen som en form for medborgerskap vil “vera misvisande som grunnlag for deltaking i det politiske livet i møte med stat og kommune. Fordi det elevar erfarte då berre i liten grad vil kunna fungera som vegvisar inn i dei politiske institusjonane utanfor skulen.”

Børhaug mener altså at det er viktig å være bevisst avstanden mellom elevenes deltakelsesformer og mulighetene i skole og i samfunnet for øvrig, for ikke å risikere “avmakt og apati når elevane oppdagar at det politiske systemet ikkje fungerer som eit lokalt, deliberativt felleskap” (ibid.).

Det er dermed vesentlig å være bevisst på hvilke rammer og begrensninger elevenes medborgerskap utvikles innenfor. Likevel representerer tenkningen om demokrati og medborgerskap i overordnet del et syn der medborgerskap er noe som utvikles gradvis gjennom handling og samhandling også i skolemiljøet. Ut fra et slikt syn vil skolens tydelige oppgave være å tenke gjennom hvordan eleven gis rom for å utvikle sin rolle som medborger i skolesamfunnet.

Litteratur:

Børhaug, K. (2017). Ei endra medborgaroppseding?. Acta Didactica Norge, 11(3), Art. 6, 18, sider. https://doi.org/10.5617/adno.4709 (https://doi.org/10.5617/adno.4709)

Biesta, G. (2011): Learning Democracy in School and Society. Education, Lifelong Learning, and the politics of Citizenship https://www.sensepublishers.com/media/587-learning-democracy-in-school-and-society.pdf

Lenz, C. (2020) Demokrati og medborgerskap i skolen. Pedlex