Fem tips til undervisning om urfolk og nasjonale minoriteter

Tenk tverrfaglig og helhetlig

Det kan være fordelaktig å jobbe tverrfaglig slik at samers og de nasjonale minoritetenes historie blir behandlet som en integrert del av et felles narrativ for norsk historie og samfunn. En alternativ tilnærming til å behandle samer og nasjonale minoriteter som et eget tema, er at minoritetene og politikken som har blitt ført overfor dem blir tilbakevendende temaer gjennom ulike deler av Norgeshistorien i samfunnsfag og historie. En fallgruve hvis samer og nasjonale minoriteter blir en egen bolk på timeplanen, er en befestelse av minoritetene som «de andre» som igjen kan bygge opp under eksisterende fordommer.

Mangfold er naturlig, og alle mennesker har flere identiteter

Å jobbe med mangfold og identitet åpner for å øve elevene i kritisk tenkning og nyansering. Innad i en gruppe og mellom grupper er det alltid stort mangfold. Det er også et mangfold i en persons oppfattelse av seg selv. Ulike sider ved oss blir viktige i ulike situasjoner. Måten urfolk og nasjonale minoriteter omtales på for eksempel i lærebøker, samsvarer ikke nødvendigvis med identiteten til en elev med samisk tilhørighet eller tilhørighet i en nasjonal minoritetsgruppe. Hvordan man omtaler grupper og gruppetilhørighet kan brytes opp ved at læreren understreker mangfoldet innad i en gruppe. For eksempel: Selv om en regel innenfor jødedommen er å holde kosher (jødiske spiseregler som definerer mat som er tillatt å spise), er det svært få jøder i Norge som følger alle disse spisereglene.

Kultur er en dynamisk størrelse

Det kan være vanskelig å gripe mening og dybde i kulturelle uttrykk man selv ikke har vokst opp med. Utfordringen ligger i mangelen på muligheter for å nyansere. Hvis statiske kulturuttrykk brukes aktivt som symbol for en gruppes særtrekk, kan det føre til statiske uttrykk og stereotype oppfatninger. Ved å fryse eller låse det kulturelle uttrykket til en fast del av visse grupper, tilskrives personer fra minoritetene særtrekk de ikke nødvendigvis identifiserer seg med. For eksempel representerer skogfinner den siste store svedjebrukskulturen i Europa, og dette næringsgrunnlaget kan forklare gruppens bosetting på Østlandet inn på 1600-tallet. Denne livsformen er en del av manges gruppeidentitet, men det er sentralt å understreke at svedjebruket ikke har vært benyttet på flere hundre år, og at dette næringsgrunnlaget for mange ikke nødvendigvis er en viktig identitetsmarkør i dag.

Vær forsiktig med å gjøre enkeltelever til representant for gruppen

Europarådets rammekonvensjon gir blant annet personer med urfolksstatus eller nasjonal minoritetsbakgrunn vern mot diskriminering. Den sier at enhver person som tilhører et urfolk eller en nasjonal minoritet, selv skal ha rett til å velge å bli behandlet som sådan. Hvis elever med minoritetsbakgrunn ønsker å fortelle om seg selv for klassen, kan det være berikende. Men identitet kan være privat og sensitiv, og man bør være varsom med å anta at deler av elevenes identitet er noe en åpent deler med medelever. Dersom eleven selv tar initiativ, kan elevens fremstilling også nyanseres ved at mangfold innad i gruppen fremheves gjennom undervisningen. Eksempelvis kan man som lærer ikke anta at en samisk elev kan snakke et samisk språk eller at hen har et forhold til kulturuttrykk som flagg og kofte.

Ingen enkeltperson representerer hele historien eller en gruppes identitet

Det finnes ulike måter å betrakte både historie, nåtid, identitet og tilhørighet på. En enkeltperson kan ikke definere på andres vegne hva det vil si å være en del av en minoritetsgruppe. Dersom man velger å hente inn eksterne representanter for å snakke om det samiske eller en nasjonal minoritet, så kan mangfoldet igjen understrekes med at det finnes flere enn én organisasjon for de enkelte minoritetsgruppene og at ulike personer vil ha forskjellig syn på gruppens historie, særtrekk og hva det vil si å tilhøre en nasjonal minoritet eller å være same.

Det kan være et poeng at undervisningen bør tydeliggjøre at både samer og nasjonale minoriteter er norske statsborgere. Norges nasjonale minoriteter har en tilknytning til landet som går tilbake minst 100 år i tid, samer selvsagt enda lenger. Tydelighet knyttet til dette kan forhindre misforståelser, for eksempel ved at elevene forveksler norske romer med tilreisende romer (som er statsborgere i andre land). Rasistiske holdninger til urfolk og nasjonale minoriteter kan også uttrykkes gjennom kommentarer som «kom dere ut av landet» eller «dra tilbake dit du kom fra».