Undervisning med og om samer

Dersom man har elever med samisk bakgrunn i klasserommet, kan det være en fordel å være seg bevisst enkelte aspekter ved det å tilhøre en minoritet generelt og samene spesielt. I det følgende tar vi opp tre forhold som berører muligheter og utfordringer knyttet til skolens ansvar overfor samiske elever og lærerens undervisning om samisk historie og samtid.

Mangfoldige identiteter

Det er ingen motsetning mellom det å være norsk og det å ha en samisk identitet. Å jobbe med identitet som tema i skolen kan øve elever i å se identitet som noe sammensatt, komplekst og mangfoldig, og dermed at minoritetsidentiteten kan være en av flere sider ved en person. Elever med samisk bakgrunn definerer selv sin identitet, også om de opplever seg selv som same. Videre er dette noe elevene kan velge å fortelle andre om, men som de kan ønske å holde privat. Det er dermed ikke gitt at elever med samisk bakgrunn ønsker å representere et miljø eller en gruppe eller fortelle om denne delen av sitt liv. Dersom en elev selv tar initiativ til å fortelle om sin eller familiens identitet som same, er dette et bidrag på linje med andre identitetsfortellinger som elever kan ønske å dele. For mange kan den samiske identiteten være forbundet med stolthet, men den kan også være forbundet med frykt for negative holdninger og fordommer. Også positive fordommer kan være en utfordring fordi de stiller urimelige forventninger til eleven, for eksempel ved at man antar at eleven kan ta med tradisjonelle samiske gjenstander på skolen.

Samisk språk

Urfolksrettighetene blir ofte forvekslet med særrettigheter, men det er for eksempel ingen særrettighet at samiske barn skal få like muligheter til å lære sitt morsmål i skolen. Denne rettigheten er nedfelt i opplæringsloven. Uten denne lovteksten ville samiske barn bli diskriminert. Med andre ord: Det som kan oppfattes som særbehandling, er ikke annet enn tiltak som er nødvendige for å sikre likhet, likeverd og like muligheter (sametinget.no).

Samisk språk blir regnet som Sametingets viktigste politiske område. En av de viktigste politiske grepene som er gjort for å styrke samisk språk, er innføringen av et samisk forvaltningsområde i 1992. Kommunene i forvaltningsområdene har i dag plikt til å bruke samisk, synliggjøre språket og tilby det i skoleverket. Sametinget eller andre myndigheter har ikke rett til å gripe inn i individets rett til å benytte eller ikke benytte seg av det samiske språket, de kan kun legge til rette for at samisk blir det beste alternativet.

Gjennom offentlig språkplanlegging forsøker tinget å styrke språket på alle samfunnsnivåer. Samisk språk omfatter kanskje så mye som ti språk som blir benyttet over et stort geografisk område som er delt mellom fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland.

Samisk språk har de siste femti årene blitt styrket og gitt økt status både formelt og reelt, og tallet på samisktalende er større enn noensinne (Magga 2000). Samtidig gjelder stabiliseringen først og fremst nordsamisk, mens kystområdene og de sørsamiske områdene har opplevd en negativ utvikling. I en åttetrinnsskala for mindretallsspråk der språk på 8. trinn er mest utsatt, mens språk på 1. trinn er minst truet av utslettelse, befinner nordsamisk seg på 4. trinn, mens lulesamisk befinner seg på 6. trinn og sørsamisk mellom 7. og 8. trinn, altså svært utsatt. I Finland var enaresamisk i ferd med å bli utslettet, men revitalisering gjennom språkbad og språkreir har ført til en økning i antall unge som bruker språket som hverdagsspråk. Det samme kan observeres i Elgå, hvor kommunen fikk støtte av Sametinget til språkbad som førte til en økning av personer som har sørsamisk som hverdagsspråk. Skilting på samisk, det være seg veiskilt eller for eksempel matvarer i dagligvarehandelen, i samiske språkområder har ført til økt språkforståelse og ikke minst økt status for samiske språk (nrk.no). I tillegg har mediene fått større betydning. Særlig relevant er nyhetsprogrammet Ođđasat, som har sendinger i både Norge, Sverige og Finland og tilbyr reportasjer på flere samiske språk, og således legemliggjør samene som en transnasjonal nasjon.

Skjellsord og trakassering

På skolen kan det oppstå situasjoner der elever med samisk identitet blir utsatt for hets og trakassering. Noen ganger kan dette løses ved at man tar tak i de enkelte situasjonene der og da, men ofte kan ordbruken være symptomer på negative holdninger og manglende kunnskap. Skolen kan da jobbe mer langsiktig og systematisk. (les mer om skjellsord her og her, og panikkøyeblikk).

Å undervise om samer og det samiske

Samene utgjør en integrert del av det norske samfunnet, og er en sentral del av det historiske og samtidige mangfoldet blant norske statsborgere og i norsk historie.

Dette gjenspeiles i læreplanen K06. Her finner man kompetansemål i alle fag som viser til det samiske og samisk historie (Midtbøen, Orupabo og Røthing 2014) både direkte og indirekte, fra 4. årstrinn og opp til siste året på videregående. I ungdomsskolen har læreplanene direkte kompetansemål i blant annet samfunnsfag, norsk, KRLE, naturfag og kunst og håndverk. På videregående finnes det direkte kompetansemål i blant annet norsk, historie og samfunnsfag. Det samiske er med andre ord en avgjørende del av undervisningsløpet på ungdomsskolen og videregående, som ikke er dekket i undervisningen på barneskolen. Dette åpner for et helhetlig blikk på undervisning om det samiske, med mange muligheter for tverrfaglighet og interessante drøftinger og arbeid på tvers av fagene med blikk for både den historiske utviklingen og samtidige forhold.

Samtidig viser intervjuer av lærere og elever ved yrkesfaglige linjer at det for noen er krevende å undervise om samiske temaer, og at elever kan oppfatte temaet som lite interessant (Røthing 2017). I tillegg konkluderer en gjennomgang av norske læremidler at en del lærebøker i historie gir inntrykk av at overgrep overfor samer tilhører fortiden. Problemer og utfordringer for den samiske befolkningen, inkludert rasisme og diskriminering fra majoritetsbefolkningen, knyttes her i mindre grad til dagens situasjon (Midtbøen, Orupabo og Røthing 2014).

Det kan være en utfordring å aktualisere undervisningen dersom læremidlene ikke gir drahjelp til dette. Undersøkelser fra 2014 viser at lærere velger andre minoritetsgrupper som er mer synlige i elevenes hverdag, eller som preger nyhetsbildet, for å tilfredsstille aktualitetskravet (Midtbøen, Orupabo og Røthing 2014). Denne ressursen fokuserer derfor på historisk utvikling, historiens betydning for aktuelle utfordringer og samisk identitetsforståelse som mulige innganger til å jobbe med samiske temaer i skolen. Kunnskap om historien og dagens situasjon for samer i Norge fanger opp helt aktuelle problemstillinger i vår samtid, for eksempel utbredelsen av rasistiske holdninger eller ideer om hva «norskhet» innebærer. Undervisning om samer og det samiske gir elevene grunnlag for innsikt i forskjeller og likheter mellom ulike minoritetsgrupper når det gjelder rettigheter og utfordringer i fortid og nåtid, samtidig som det gir et helt avgjørende innblikk i Norge som et mangfoldig samfunn gjennom alle tider. Les gjerne Dembras seks tips til undervisning for urfolk og nasjonale minoriteter og våre forslag til undervisningsopplegg.

Litteratur

Magga, Ole Henrik (2000), «Samebevegelsen og det samiske språket», i Ottar, En nasjon blir til, nr. 4, Tromsø.

Midtbøen, Arnfinn, Julia Orupabo & Åse Røthing (2014). Etniske og religiøse minoriteter i læremidler. Lærer- og elevperspektiver. Rapport (2014:011) Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Røthing, Åse (2017), Mangfoldskompetanse. Perspektiver på undervisning i yrkesfag, Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Todal, Jon (2015), Forvaltningsområdet for samiske språk i tjue år. Kva rolle har forvaltningsområdet spela i offentleg samisk språkplanlegging?, i Bjørn Bjerkli og Per Selle (red.), Samepolitikkens utvikling, Oslo: Gyldendal Akademisk.