Å forebygge for den enkelte og for alle

Når du som lærer skal jobbe mot utenforskap, diskriminering og rasisme i det pedagogiske arbeidet, trenger du en variert verktøykasse med ulike tilnærminger.

Et hovedskille går mellom tilnærminger basert på inkluderende pedagogikk og tilnærminger basert på utfordrende pedagogikk. Inkluderende pedagogikk tar utgangspunkt i at kulturelt mangfold og forskjeller er en positiv verdi i samfunnet som bør fremmes og synliggjøres. Utfordrende pedagogikk tar derimot utgangspunkt i strukturer som skaper urettferdighet, og søker å utfordre disse.

Forebygging for den enkelte og for alle

Overordnet del av læreplanen krever at skolen skal bidra til at «hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap» (Utdanningsdirektoratet, 2018, 1.2), og at den skal «fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering» (Utdanningsdirektoratet, 2018, 1.6).

Å forebygge fordommer og fremme demokrati gjennom pedagogisk arbeid handler derfor for det første om at undervisningen skal være relevant, trygg og rettferdig for enkelteleven uavhengig av bakgrunn og identitet. For det andre handler det om at alle elevene skal trene på ferdigheter, kunnskap og kompetanse som gjør at de kan bidra til å skape gode demokratiske samfunn.

Som lærer må du altså tenke både på hvordan undervisningen oppleves av den enkelte, og hva den tilbyr alle i form av læring og demokratisk beredskap.

Jobbe mot ved å jobbe for

Å jobbe mot utenforskap, diskriminering og rasisme, er samtidig å jobbe for demokrati og medborgerskap.

Fordi demokratiet har som mål å ivareta den enkeltes rettigheter til blant annet kulturell, seksuell, ytrings- og trosmessig frihet, er mangfold alltid normaltilstanden i et demokrati (Biseth, 2012). Det er derfor helt grunnleggende å akseptere at mangfold ikke er et problem som skal «løses», men en verdi som skal ivaretas.

Å leve godt med mangfold og å bruke det som ressurs, betyr også å sette pris på og akseptere ambivalens, uenighet, kompleksitet og spenninger. Det innebærer å ha et kritisk blikk for at visse grupper eller personer på noen områder har flere fordeler enn andre i samfunnet. Det betyr samtidig at det ikke finnes noen enhetlig strategi eller pedagogisk «totaloppskrift» på hvordan skoler og lærere ivaretar dette.

Du vil finne mange ulike tilnærminger knyttet til stikkordene «mangfold» og «demokrati» som har både styrker og utfordringer, og som kanskje fungerer aller best i samspill. Uansett er det viktig å huske på at en skole som jobber godt og bevisst mot utenforskap, diskriminering og rasisme, og til og med en enkelt lærer, kan ha stor positiv betydning for elevene selv med små grep.

Litteratur

Biseth, Heidi 2012: «Flerkulturalitet som en demokratisk ressurs: teoretiske perspektiver og praktiske implikasjoner» I: Berge, K.L. og Heldal Stray, J Demokratisk medborgerskap i skolen. Fagbokforlaget