Lærerens selvrefleksjon

Siden 1990-tallet har den «reflekterte praktikeren» (Schoen 1997), som undersøker egen praksis for å forbedre den, fått mye oppmerksomhet i forskningen om utvikling av profesjonskompetanse. Men det finnes forskjellige former for refleksjon over egen praksis. Spørsmålet er hva som ligger i forbedring av egen praksis: Effektivisering av måloppnåelse eller gode løsninger for etisk krevende utfordringer?

“«Kompliserte pedagogiske spørsmål har sjelden sikre svar. De ansatte i skolen må derfor ha aksept og rom for å bruke sin vurderingsevne i yrkesutøvelsen. Lærere må tenke nøye over hva, hvordan og hvorfor elevene lærer, og hvordan de best mulig kan lede og støtte elevenes læring, utvikling og danning. Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis.» (Overordnet del, 3.5.)

Sævi (2013) skriver: «Pedagogikk er ikke bare opptatt av å formulere pedagogiske mål, men også av de begrunnelser og den moral som målene er uttrykk for. En moralsk og demokratisk intensjon bak målene inkluderer pedagogiske overveielser av hvorvidt handlingene som målene fordrer, er gode og rette.»

Den «reflekterte praktikeren» må altså kunne tre et skritt tilbake og sette egen praksis i perspektiv. Kriteriene for å ha lykkes eller mislykkes og for endring fremover må sees i lys av «den moralske og demokratiske intensjonen bak utdanningen», slik den er nedfelt i formålsparagrafen og konkretisert i overordnet del.

Vi har samlet en del perspektiver og arbeidsmåter som kan hjelpe med å komme igang og etablere en reflekterende praksis rundt egen profesjonsutøvelse.

Reflektere over institusjons- og samfunnskonteksten

Skolens verdigrunnlag handler om demokrati og likeverd, men det er ikke bare opp til den enkelte læreren å leve opp til disse verdiene. Det er mange faktorer den enkelte ikke har innflytelse over. Med tanke på fordommer og diskriminering gjelder dette kulturelle tolkningsmønstre, samt stukturer for makt og privilegier som reproduserer fordommer og diskriminering. Læreren må altså reflektere kritisk over hvilken kontekst han eller hun handler innenfor.

Verken skolen eller den enkelte læreren opererer i et vakuum. Hendelser og pågående debatter på samfunnsnivå (lokalt, nasjonalt, internasjonalt) påvirker skolens hverdag. Den enkelte læreren er også en samfunnsdeltaker. Å tenke over hvilke temaer elevene kan være spesielt opptatt av, kan hjelpe læreren til å lage koblinger mellom fagundervisning og disse temaene. Da blir undervisningen mer relevant for elevene. Slike samfunnsaktuelle temaer kan imidlertid være betente og kontroversielle. Læreren trenger å være bevisst på dette og utvikle gode redskaper for å etablere god og nyansert dialog.

Skolens samfunnsmandat kan også stå i et spenningsforhold til etablerte rammer og praksiser i skolen. Her er noen spørsmål som kan hjelpe til med å sette i gang prosesser for bevisstgjøring og endring.

• Setter reglene og rutinene på min skole systematisk noen elevgrupper i en svakere eller utsatt posisjon. Fratar de noen muligheten til likeverdig deltagelse?
• Hva ville jeg ønske å endre?
• Hva kan jeg endre? Hvor har jeg lykkes med å bidra til endring?
• Hvem er mine allierte?

Det finnes ikke enkle fasitsvar på hva som er rett handling og kloke avgjørelser fra lærerens side, men disse spørsmålene er viktige å reflektere over for å få til endring over tid.

Tips: Overordnet del som grunnlag for refleksjon over egen praksis

Overordnet del gir en del helt konkrete føringer for hvordan læreren og hele skolen skal tilrettelegge for at elevene opplever tilhørighet, mestring og myndiggjøring. I forbindelse med skolens forebyggende arbeid er følgende deler særlig viktige:

• del 1.6 Demokrati og medvirkning,
• del 2.1 Sosial læring og utvikling og
• del 3.1 Et inkluderende læringsmiljø

Teksten i overordnet del kan omformuleres til konkrete spørsmål for å sette egen praksis i perspektiv, noe som kan hjelpe til med å avdekke blindsoner og inspirere til å tenke nytt rundt egen praksis.

Eksempel:

«Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem.» (1.6.)

Spørsmål:

• Hva gjør jeg for å gi elevene en opplevelse av å bli lyttet til, også i situasjoner der jeg irettesetter eller håndhever skolens ordensreglement?
• I en konkret situasjon, har jeg lyttet og gitt uttrykk for det?
• Hvordan kan jeg gi elevene reell innflytelse og påvirkningsmulighet når det gjelder ting som angår dem i deres skolehverdag?
• Hva kan bidra til at jeg begrenser elevenes innflytelse og påvirkningsmulighet mer enn nødvendig?

Litteratur

Berg, K. (2016). Med forskerblikk på læreres praksisrefleksjoner. I: A.-L. Østern & G. Engvik (red). Veiledningspraksiser i bevegelse. Skole, utdanning og kulturliv. s. 253-264, Fagbokforlaget.

Larrivee, B. (2000). Transforming teaching practice: Becoming the critically reflective teacher. Reflective Practice 1(3). 293-307.
http://ed253jcu.pbworks.com/w/page/f/Larrivee_B_2000CriticallyReflectiveTeacher.pdf