Hvilken lærer vil du være?

Be studentene/lærerne tenke tilbake på egen egen skolegang. Gi dem noen minutter til å tenke over følgende spørsmål:

• Hvilken type lærere har du hatt opp gjennom årene? (F.eks: strenge, kule, snille, flinke, ordentlige, personlige, gode til å lære fra seg, ikke kontroll osv)
• Er det én eller flere lærere som bidro spesielt til at du kunne lære noe?
• Hva gjorde de for at akkurat du skulle lære noe?
• Hva sier deres måte å være lærer på om dine behov som elev?
• Er det noen lærerstiler som passer bedre for noen behov, og ikke for andre? Hvorfor/hvorfor ikke?
• Alle lærertyper har vært ledere i klassen på ulike måter. Hvilken type likte du? Hvorfor?
• Er ledelse et godt ord på hva en lærer gjør i klassen? Eller er det andre ord som beskriver en som kan lage gode læringssituasjoner?
• Hva er det å ha autoritet? På hvilken måte?

Del studentene/lærerne inn i par eller grupper på fire. La dem bruke 20 minutter på å diskutere spørsmålene.

Be parene/gruppene dele noen av sine refleksjoner i plenum (30 minutter). Dukker noen av disse kvaliteter opp?

• respekt
• takhøyde for annerledeshet
• evne til å skape trygghet for alle
• evne til å inkludere alle

Fellesforelesning (2 timer)

Øvelsen kan følges opp med samtale /undervisning som viderefører og utvider studentenes egenerfaringer, i lys av skolens brede danningsmandat. Forskning om klasseledelse med utgangspunkt i Classrom-management tradisjonen og Teacher effectiveness-tradisjonen kan presenteres og diskuteres i lys av hvordan elevenes medbestemmelse, egenutfoldelse og frihet kan ivaretas, slik at klasseledelse ikke ender opp i et autoritært system der alt handler om å tilpasse seg strukturer og opptre lydig overfor lærerens anvisninger. Her kan det legges vekt på å få studentene til å være spørrende til en for autoritær klasseledelse, og kunne reflektere over ulike sider ved «effektive» klasseledelsestilnærminger.

Forslag til viktige momenter / refleksjonsspørsmål

1. Hva er fokus i de toforskniningstradisjoneneom klasseledelse: Classroom-management-tradisjonen og Teacher–effectiveness-tradisjonen? Få frem forskjeller og likheter mellom de to tradisjonene.
   
2. Hva legger du i uttrykket «proaktiv og inkluderende klasseledelse»?
   Overgangssituasjonene er spesielt kritiske i forhold til undervisingsplanlegging. Hvilke situasjoner er det, og hva må en passe på i den sammenheng, særlig med blikk på elevmangfold og ulike behov blant elevene?
   
3. Hvilken betydning kan gode relasjoner til elevene ha i forhold til adferdsproblemer i skolen? Hva sier forskningen? Det har vært stilt spørsmål om det å etablere en god relasjon for å oppnå noe annet,- f.eks. ro i klassen,- er etisk forsvarlig. Diskuter ulike sider ved dette.
   Belønning av ønsket adferd og struktur er viktige elementer i Classroom-managment tenkningen. Kan elevenes medbestemmelse ivaretas i en slik ramme? I så fall, hvordan?
   
4. Innen Teacher-effectiveness tradisjonen er organiseringen av undervisningen et sentralt tema. Hva er viktig å vektlegge i den sammenheng? Hva sier forskningen?
   
5. Hvordan kan lærere sørge for at alle elever blir involverte og at undervisningen er tilpasset alle elevene? Trekk frem eksempler fra egne erfaringer/egen praksis.
   
6. Hvordan og hvorfor er elevfeedback viktig med tanke på elevenes læringsresultat? Hva sier forskningen? Eksemplifiser.
   
7. Hvorfor kan elevkategorisering (flink, svak, sterk, bråkete osv) hemme tilpasset opplæring?
   
8. Hva legger du i begrepet «anerkjennende kommunikasjon»?

Nedenfor kan du laste ned et eksempel på en forelesningsøkt om Klasseledelse utviklet og gjennomført av Lars Gunnar Briseid ved UiA.

Tips

Få til en kobling mellom egne erfaringer, teori og praksis som lærer!

Relatert lesning

Briseid, L.G. (2013). «Klasseledelse i et danningsperspektiv». I: Ulleberg og Christensen (red) (2013). Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademiske.