Sosial utestenging og ekskluderende praksiser

Lærere, studenter og andre ansatte bærer med seg sine fordommer når de kommer til en utdanningsinstitusjon. Dette kan bidra til utestenging. Utdanningsinstitusjonene må også arbeide for å unngå diskriminerende praksiser.

Fordomsfulle holdninger blant studenter, lærere og andre ansatte

Fordommer hos studenter, lærere og andre ansatte kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter, og ikke alle uttrykk er like lett å fange opp. I en undervisningssammenheng kan en lærer komme med en tilsynelatende velmenende, men nedlatende kommentar til en student med utenlandsk eller minoritetsbakgrunn. Eksemplene i undervisningen kan være stigmatiserende eller irrelevante for elever med en annen enn majoritetsbakgrunn. Fordomsfulle personkarakteristikker og personangrep kan blande seg inn i klasseromsdiskusjoner.

Som oftest er slike uttrykk uskyldig ment, men de fremstår som subtile former for andregjøring for den som blir utsatt for de. Den “uskyldige” kommentaren kan bekrefte opplevelsen av å systematisk blir undervurdert, angrepet og havner i en underlegen posisjon. I undervisningssituasjonen har lærerne et spesielt ansvar for å unngå dette siden de har en stor definisjonsmakt og fungerer som rollemodeller for fremtidige lærere.

Grove rasistiske og diskriminerende holdninger, krenkelser og trakassering skjer også på akademiske institusjoner. Et eksempel er situasjonen ved Universitetet i Oslo som ble avdekket av Universitas. Der har ansatte i eiendomsavdelingen i en årrekke blitt utsatt for rasisme. I slike situasjoner trengs et systematisk arbeid med bevisstgjøring som involverer både faglig og administrativt ansatte. Dessuten trengs et fungerende varslingssystem, der problematiske hendelser kan både bli rapportert i anonym form og til spesiell oppnevnte tillitspersoner.

Ledere på alle nivåer har et spesielt ansvar når det gjelder iverksettelse og opprettholdelse av et systematisk arbeid og etableringen av antirasistisk og antidiskriminerende institusjonskultur. Men også studentgruppen som helhet og studentrådet er viktige grupper som må involveres i dette arbeidet. Mye av sosial samhandling mellom studentene foregår utenfor undervisningen.

Sosial utestengning og utenforskap

Åpne eller skjulte fordommer kan bidra til sosial utestengning og utenforskap blant studenter. Mange studenter er unge voksne og på vei inn i et liv uavhengig av foreldrene. Derfor er et fungerende sosialt fellesskap mellom studenter en viktig forutsetning for mange studenter for å lykkes med sine studier.

Samtidig er universitets- og høgskolestudier mer individualiserte enn skolegang. Når sosiale relasjoner flyter fritt, kan det hende at alle bare oppsøker og “henger” med dem som på første øyekast ligner dem selv. Studenter med minoritetsidentitet av en eller annen form kan lett falle ut av sosiale aktiviteter og havne i en isolert posisjon.

Her kan institusjonelle tiltak som fadderuker, samt sosiale aktiviteter i regi av studentrådet bidra til å skape kontakt og samhandling mellom studenter. Derfor er det spesielt viktig at slike arrangement oppleves som inkluderende for studenter med forskjellig bakgrunn og behov – for eksempel med tanke på tilgjengelighet og maten som serveres.

Diskriminerende og ekskluderende institusjonspraksiser

Lærerutdanningsinstitusjonens administrative praksiser og rutiner sender daglig signaler til studentene som enten kan bidra til at de føler seg ivaretatt og likeverdig behandlet eller at de føler seg tilsidesatt og utestengt fordi de er den de er. Dette kan handle om nedsatt funksjonsevne, språkkompetanse eller religiøs eller kulturell tilhørighet.

Det handler ikke alltid om formelt regelverk, men også om hvordan behov møtes, tas på alvor og hvordan det gjøres forsøk for å finne løsninger. Her har de ansattes bevissthet og holdninger en stor betydning. Ikke all likebehandling er likeverdig behandling.