Om økten
Mål
- Å skape rom for refleksjon om forskjell og likhet, identitet, mangfold og kulturell tilhørighet. Dette gjøres ved å anvende eventyr som middel til bedre forståelse av likhet og forskjell blant elever.
Opplegget viser hvordan lærere kan benytte eventyr som utgangspunkt til å tematisere og skape refleksjon rundt forskjeller, likheter, mangfold og kulturell tilhørighet. Opplegget egner seg for flere fag, og kan tilpasses til studenter innenfor disiplinutdanninger i humaniora og samfunnsfag. Det kan også brukes av lærere og andre som arbeider med minoritetselever i mottak, i innføringsklasser og voksenopplæring, samt i frivillig arbeid med barn og unge.
Grunnlaget for dette undervisningsopplegget er prosjektet «Bruk av eventyr i leseopplæring for minoritetsspråklige elever», beskrevet i Utdanning.no nr. 2, 2020, av Inna Overvik og Ragnheidur Karlsdottir. Opplegget er videreutviklet av Marcela Douglas og Gry Paulgaard (UiT) i samarbeid med Dembra. Undervisningsopplegget bygger også på Erasmus+-prosjektet ITIRE
Forberedelse
Forbered undervisning for studentene om eventyr som genre. Den typen eventyr som passer best for dette opplegget er såkalte helteeventyr, dvs. eventyr med en menneskelig hovedperson som har en oppgave å løse. Andre typer eventyr, for eksempel regleeventyr som «Pannekaka», eller skapelsesberetninger/tilblivelses-eventyr kan også brukes, hvis lignende eventyr fra andre kulturer er tilgjengelig. Vurder om eventyrene nedenfor egner seg eller om andre eventyr passer bedre, og om dere har tilgang på norskspråklige eventyr fra andre land/kulturer som kan tas med på listen.
Vurder også om noen av tekstene på dette nettstedet kan egne seg som teoretisk bakgrunn, eller som oppfølging av økten.
Gjennomføring
Veiledende innledning for studentene
Innled om eventyr som genre. Gjennomgå gjerne typiske kjennetegn som finnes i de aller fleste helteeventyr (listen er hentet fra https://skoleerdigg.org/eventyr/):
- Det er få personer med i handlingen
- Persongalleriet består gjerne av såkalte arketyper (se f.eks. Store norske leksikon (snl.no) (https://snl.no/arketype)), som ikke gjennomgår noen form for utvikling, de er enten bare snille eller bare slemme, enten veldig rike eller veldig fattige
- Konflikt mellom en helt og en overmakt – f. eks. Askeladden mot kongen
- Lykkelig slutt, gjerne med en moral – «så fikk han prinsessa og halve kongeriket attpå»
- Ikke tidfestet – starter for eksempel med «Det var en gang…»
- Magiske elementer – trær og dyr kan snakke
- Tallmagi – 3 prøver, 7 hjelpere eller lignende
Hoveddel
- 1
La studentene velge to eventyr fra ulike kulturer; et norsk eller samisk eventyr og et eventyr fra en annen verdensdel/en annen del av Europa. (Se forslag til eventyr under «Tips til gjennomføring».)
- 2
Studentene skal arbeide med analyse av de to utvalgte eventyrene med fokus på kulturforståelse; hva er felles og hva er ulikt med utgangspunkt i de sju punktene? Dette kan gjøres individuelt eller i mindre grupper.
- 3
På bakgrunn av dette skal de gruppevis utforme undervisningsopplegg. I arbeidet skal de ta med vurdering av...
- hvilket klassetrinn undervisningsopplegget skal utformes for (barnetrinn eller ungdomstrinn), og hvilke følger valget vil ha for innretning av opplegget,
- omtrentlig varighet på opplegget,
- bruk av virkemidler, om for eksempel estetiske læringsformer (form og farge, musikk, drama/rollespill) eller elementer fra andre fag skal tas i bruk.
Refleksjonsspørsmål
- Hvilke forutsetninger må være til stede for at det undervisningsoppleget dere har laget, skal bidra i arbeidet med gjensidig kulturforståelse, skape trygghet og fremme integrasjon blant elever?
- Gi konkrete eksempler på hvordan undervisningsopplegget kan oppfylle målet med økten.
- Hva kan eventuelt hindre oppnåelse av målet med økten, og hvordan ville du handtere slike hindre som lærer?
- Hva tar du med deg videre fra dette undervisningsopplegget?
Tips til gjennomføring
Eventyr kan brukes som skrevet tekst, og/eller som lyd, film, rollespill, slik at ulike sanser kan aktiveres og bidra til læring.
Forslag til eventyr
- «Askeladden og de gode hjelperne» Asbjørnsen & Moe
- «Askeladden som kappåt med trollet» Asbjørnsen & Moe
- «Kari Trestakk»Asbjørnsen & Moe
- «Pannekaken» Asbjørnsen & Moe
- «De tre bukkene Bruse» Asbjørnsen & Moe
- «Prinsessen som ingen kunne målbinde», Asbjørnsen & Moe
- «Reven som gjeter», Asbjørnsen & Moe
- "Hvorfor bjørnen er stubbrumpet» Asbjørnsen & Moe
- Ulfsnes, Vanja E. (2020). Gutten som lurte Stallo – Bárdni gii Stálu dájuhii. Miksapix interactive
- Birkeland, Kirsti (2002). Staloer tror at månen er et bål. 25 sørsamiske eventyr . Cappelen
- Strask, June S. og Andersen, Nina M. (2021). Luottat sániin = Spor i ord. Idut
- Eventyr fra hele verden: Snehvit og de sju dvergene og andre eventyr. Aschehoug & Co, 1989
- Eventyrprinsessene – syv klassiske eventyr fra den forheksede skogen . Kontur forlag, 2013
- Manne, Gerd & Hvenekilde, Anne (1979). Eventyr fra 17 land . Cappelen
- Andersen, Birgit Svaland/Birkeland, Kirsti (2011). Vår eventyrlige verden – eventyr fra Tanzania . Avenir forlag
- Eventyr fra hele verden: Snehvit og de sju dvergene og andre eventyr, Aschehoug, 1989
- Eventyrhuset. Eventyrbøker fra hele verden (samleside)
Videre arbeid
Andre relevante lenker
- Prosjektet «Bruk av eventyr i leseopplæring for minoritetsspråklige elever» (utdanningsnytt.no)
- Om ITIRE-prosjektet i Erasmus+
- Om eventyr på nettsiden skoleerdigg.no: Eventyr – 7 typiske kjennetegn – Skole er digg! (https://www.skoleerdigg.no/eventyr/)
