Er konspirasjonsteorier farlige?

Klassen ser utdrag fra Folkeopplysningen sin episode om konspirasjonsteorier (Episode 5, 2019). Videoen beskriver hvordan konspirasjonsteorier sprer seg på internett og i sosiale medier.

Lærer deler ut oppgavearket “Er konspirasjonsteorier farlige”?

I oppgavearket er en rekke velkjente konspirasjonsteorier kort beskrevet i ulike “bokser”. Nederst på arbeidsarket befinner det seg en akse, som går fra “farlig til ufarlig”, og elevene/studentene skal plassere konspirasjonsteoriene på denne aksen. Det er viktig at elevene/studentene begrunner hvorfor de plasserer konspirasjonsteoriene der de gjør, og at de selv vurderer hva “farlig” betyr i denne sammenhengen.

Arbeidsarket inneholder også noen bokser som er tomme. I disse kan elevene/studentene fylle inn noen av konspirasjonsteoriene de selv laget, om dere har gjort aktiviteten "Lag din egen konspirasjonsteori".

Når elevene/studentene er ferdige med arbeidsarket, gjennomfører klassen en plenumssamtale om hvilke av konspirasjonsteoriene som er farlige og hvorfor. Diskusjonsspørsmål til denne delen er vedlagt under.

Formålet med denne samtalen er å komme frem til at alle konspirasjonsteorier potensielt kan være farlige, ettersom mistillit er en sentral faktor i alle. Det er også et poeng å få frem at mange konspirasjonsteorier som florerer i populærkulturen er ment som underholdning. Det er imidlertid også viktig å tydeliggjøre at konspirasjonsteorier som peker ut “syndebukker” har et større potensial for å motivere til voldelig konflikt. Dette er særlig tilfellet i Eurabia og konspirasjonsteorien om den jødiske sammensvergelsen, som knyttes til 22. juli og Holocaust.